It's the religion, stupid

Politidirektoratet trodde det var en bagatell å tillate hijab i politiet. Plutselig ble det debatt om religionsfrihet, sjefen over alle menneskerettigheter.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

BØR NORSKE MUSLIMSKE politikvinner kunne gå med hijab? Det justisministeren og Politidirektoratet trodde var snakk om en detaljendring i kleskoden, ble en opphetet debatt i alle kanaler, underskriftskampanjer og politisk kamp på Stortinget.

Vi har utvilsomt å gjøre med en såkalt «symbolsak». Over hele Europa har bruken av slør blitt nettopp det. Norske tilhengere viser gjerne til England, der de hevder praksisen har vært vellykket og uproblematisk. Det stemmer ikke. Også i England pågår det en opprivende debatt om slike spørsmål. Tabloidpressen ruller seg «slørrelaterte» saker som forarger den jevne hvite brite.

FOR EN TID tilbake skrev alle om lærerinnen Aishah Azmi. Hun fikk jobb på en barneskole i Yorkshire som ble drevet av Church of England. På jobbintervjuet stilte hun i vanlig middelklasseuniform. Siden har ingen sett henne. For fra første dag i lærerjobben stilte hun med et ansiktsdekkende slør. Azmi fikk pålegg om å fjerne det, men nektet. Hun ble suspendert med full lønn, og fikk i tillegg økonomisk erstatning. Men Azmi mente hun var offer for religiøs diskriminering og trakassering. Saken kan ende hos den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

HIJABDEBATTEN HANDLER om krisen innenfor den multikulturelle ideologien — og spesielt i forholdet til islam. Multikulturalisme er en vestlig trosretning eller teori som bygger på anerkjennelse av andre kulturer, ut fra en idé om at de grunnleggende sett er likeverdige. Problematiske motsetninger skulle oppløses i smeltedigelen. Mens våre samfunn ble stadig mer mangeartede skulle befolkningen bli mer tolerante.

Det motsatte er i ferd med å skje. Små barn av regnbuen har ansiktet vendt mot halvmånen. Forståelse og toleranse har sunket i kurs. Begge deler har vist seg utilstrekkelige overfor religiøs dogmatikk, overfor en forskjellighet som er større enn «vi» kan akseptere fordi den går på akkord med «våre» verdier. Derfor har det oppstått et «slag» om hijaben.

JUSTISMINISTER STORBERGET skjønte ikke symboltyngden, og måtte sette revers for andre gang på en uke. Sist var det i forbindelse med blasfemiparagrafen. De to sakene er kan sees som to sider av samme mynt.

Vi synes nemlig å ha en oppfatning av at religion er så mye mer personlig og viktig for folk enn alle andre identitetsmarkører, for eksempel politiske eller etniske sådanne. Storberget ville aldri akseptert at politifolk fikk tillatelse til å gå med anarkistsymboler eller sameluer. Så hvorfor hijab? Fordi han ubevisst mener at religiøs identitet står hevet over alle andre identiteter.

Vi overfokuserer på religion, spesielt når det er snakk om innvandrermiljøer. Norske myndigheter driver for eksempel kaster penger og oppmerksomhet etter imamer. De opphøyes til viktige dialogpartnere. Myndighetene tror de er lærde islamske prester og gir dem taletid på vegne av alle norske muslimer. Men i praksis er imamene ofte lite annet enn vaktmestere i moskeene, og har ingen eller liten utdannelse.

SHOAIB SULTAN , generalsekretær for Islamsk Råd, hevder hijab er et religiøst påbud, og ønsker tilslørte politipiker. Alt annet vil føre til at «religionsfriheten blant muslimer svekkes» og «knuste drømmer» blant muslimske kvinner. De vil føle seg som «annenrangs innbyggere» og «presset ut av det norske samfunnet» uttalte Sultan til Dagbladet onsdag.

Det er store ord. Lederen for Islamsk Råd har lært seg å tråkke på ømme norske tær. Rådet er ikke alltid like rask på labben. I november 2007 ble rådet bedt om å ta stilling til dødsstraff for homofile. Islamsk Råd kunne selv ikke svare om de var for eller mot. De sendte spørsmålet til «det europeiske fatwarådet», som man skulle tro var en slags euroislamsk parallell til Vatikanet. Men fatwarådet er en privat Dublin-basert stiftelse. Den moralske lederen i denne klubben heter Yosuf al-Qaradawi. I 2006 uttalte han til Al-Jazeera at homoseksuelle burde få samme straff som andre «perverse». Al-Qaradawi har vært aktuell som leder for Muslimbrødrene, som ønsker sharialovgivning. Nylig hevdet denne moralske guruen at «Allah sendte Hitler for å straffe jødene».

TØR VI ANTA hvorfor fatwarådet eller Islamsk Råd ikke kommer ut av skapet angående dødsstraff for homser? De ønsker å unngå dårlig presse.

Islamsk Råd roper samtidig høyt om individuelle rettigheter og ytringsfrihet I hijabsaken. Det norske samfunn lytter. Bak ligger det evige mantraet om «dialog» - også med folk man ganske enkelt bare burde be om å holde kjeft.

I KORANEN FINNES det ikke noe påbud om at kvinner må gå med sjal eller slør. Mange kvinner ønsker det, fordi det er trendy i visse miljøer. Og mange muslimske menn krever det av «deres» kvinner. De minner ofte om sykelig sjalu norske menn. Men slike regnes som tyranniske kvinnemishandlere hvis de forsøker å isolere «sine» kvinner. Hvorfor blir samme praksis ansett som mer akseptabel hvis man kan påberope seg religion?

Apropos: Religiøse menigheter har faktisk fritak fra likestillingsloven og diskrimineringsvern. Her kan man forskjellsbehandle kvinner, homofile og andre, siden det plutselig er snakk om religionsfrihet, sjefen over alle menneskerettigheter.

Vi tenker på Norge som et sekulært samfunn. Likevel lar vi religion legitimere holdninger vi forakter i alle andre sammenhenger.

Er du enig med vår kommentator? Si din mening her:

Publisert:
  • Morten A. Strøksnes
ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER