Noen spørsmål for mye

KOMMENTAR: Det er en gåte hva som skjedde med Monika (8). Det er en enda større gåte at hordalandspolitiet henla saken uten å være i tvil.

  • Eirin Eikefjord
    Politisk redaktør i BT

En åtte år gammel jente er alene hjemme. I løpet av få minutter ringer hun moren sin. En gang, to ganger, flere ganger. Foto: Rune Sævig

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

En åtte år gammel jente er alene hjemme. I løpet av få minutter ringer hun moren sin. En gang, to ganger, flere ganger. Det er lett å tenke seg at hun er desperat, redd — og kanskje ikke alene. Når moren endelig ringer tilbake, får hun ikke svar. Så slår noen av telefonen. Den blir aldri funnet.

Monika blir funnet død.

En mann er blitt sett i området, av to uavhengige vitner. Beskrivelsen er detaljert. Fortsatt vet ingen hvem han er.

Les også

Spørsmålene Monikas (8) mor ikke fikk svar på

Les også

Fant datteren Monika (8) død

Les også

Politiet skal etterforske Monika-saken på nytt

I tidsrommet mellom moren forlot huset og jenten døde, har noen knust vindusglasset i inngangsdøren. Hullet gjør at døren kan åpnes fra utsiden. Flere verdigjenstander er fjernet fra leiligheten.

Til tross for alt dette, utelukker politiet at noen andre har vært til stede da Monika døde. De konkluderer med at det sannsynligvis var den lille jenten som knuste ruten, og at skadene var selvpåførte. Påtaleansvarlig Sidsel Isachsen er ikke i tvil når hun ni måneder senere henlegger saken som «intet straffbart forhold».

Det er knapt til å tro. Man trenger ikke være durkdreven etterforsker for å se at noe skurrer.

Hvor er mobiltelefonen? Hvem skrudde den av? Hvem stjal verdisakene? Hvem var mannen? Hva gjorde han der? Hvorfor skulle en syk, åtte år gammel jente laget hull i inngangsdøren? Var hun virkelig alene da hun døde? Hvorfor skulle en liten jente ta sitt eget liv? Har en drapsmann gått fri?

Spørsmålene er altfor mange til at det er mulig å slå seg til ro med at det ikke er skjedd noe straffbart. Politiet hevder at saken er etterforsket i full bredde. Problemet er at de ga opp på altfor tynt grunnlag. Det mener iallfall en av Norges ledende drapsetterforskere, Asbjørn Hansen.

Siden 1995 er nærmere 350 mennesker drept i Norge. 97 prosent av alle drapssaker blir oppklart. Et tyvetalls saker står fortsatt uløst. Det betyr ikke at politiet har gitt opp.

8. august 1996 ble 20 år gamle Trude Espås drept i Geiranger. Lensmann Jens Arne Hessegjerde levde med Trude-saken resten av sitt yrkesliv.

3. juli 1988 forsvant Therese Johannessen fra Fjell i Drammen. Hun ble aldri funnet. I de ti årene frem til Thomas Quick ble dømt for saken, brukte etterforsker Håkon Grøttland fem års effektiv arbeidstid på å finne ut hva som skjedde med Therese.

Klokken halv elleve om morgenen lørdag 21. juli 2007 ringer telefonen hjemme hos politiinspektør Tore Salvesen. Dung Tran Larsen er meldt savnet fra sitt hjem i Krabbedalen. Siden har han lett med likhund, grillet en gris, reist til Vietnam, dykket i Rongesundet, endevendt en hel hage og samarbeidet med synske. Syv år og flere millioner kroner senere er Dung fortsatt like forsvunnet.

Verken Salvesen , Hessegjerde eller Grøttland fant noen gang svarene de lette etter. Men spørsmålene var for mange til at de ga opp å lete.

I psykologien kalles det Zeigarnik-effekten: Det uavklarte gjør det umulig å avslutte en sak.

Det er denne effekten som gjør at én politietterforsker biter seg fast i en sak, i år etter år.

Monika-saken kunne trengt en sånn person. Hordalandspolitiet kunne trengt et snev av Zeigarnik.

Det skal mye til for å akseptere at politiet henlegger saken når et barn dør på mystisk vis.

Vi kan bare spekulere i hvorfor det skjedde. La oss håpe at det ikke var fordi den lille familien er av utenlandsk opprinnelse, med lite nettverk, svake norskkunnskaper og magre muligheter til å stå på kravene. La oss håpe at politiet ikke valgte den enkleste utveien. La oss håpe at det ikke gikk prestisje i henleggelsen.

Det er over to år siden dødsfallet. Sporene er kalde. Det blir ikke enklere. Heldigvis har en ærgjerrig bistandsadvokat og en grundig Kripos-topp sørget for at saken blir gjenopptatt.

Det kan selvfølgelig tenkes at hordalandspolitiet har rett i at det ikke har skjedd noe kriminelt. Men det kan også tenkes at Monika-saken er en uoppklart drapssak.

La oss håpe at de nye etterforskerne ikke gir seg før alle spørsmålene er besvart.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Er du forvirret? Disse koronareglene gjelder akkurat nå.

Her er 10 regler du bør vite om nå.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Her sitter fire menn bak roret på en bergensk tanker. Der gjemte de seg i ti dager.

  2. Åtte smittede ved ungdomsskole i Bergen

  3. Ungdoms­kriminaliteten i bydelen er nær doblet.– Korona­situasjonen er nok skyld i mye.

  4. Nå skal dette lokalet selges. Eierne har et klart ønske for den videre driften.

  5. – Så frekt og provoserende at jeg knapt kan tro hva jeg leser

  6. Smitten øker igjen blant studentene. To studiesteder har stengt all fysisk undervisning.