Det er ikke nok å være lei seg. Kjell Ingolf Ropstad burde gått av.

Det hjelper ikke med motivasjon når man mangler dømmekraft.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Lei seg. Det har vært KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads modus siden han ble tatt for å legge seg inn på gutterommet for å få gratis bolig.

Nå har Aftenposten avslørt enda flere skattefinter: Ropstad meldte inn at han hadde utgifter på foreldrene sitt hus, men han betalte ikke en krone.

Ropstads manøvre fremstår nå enda mer griske og skurkaktige. Men hans eneste respons er å gå fra «lei seg» til «det vil jeg beklage».

Det reflekterer på ingen måte alvoret i situasjonen.

Kjell Ingolf Ropstad har vært statsråd og partileder med familie og egen tomannsbolig på Lillestrøm. Likevel «bodde han» på gutterommet i nesten ti år. Formålet var åpenbart å snike til seg gratis sentrumsleilighet betalt av Stortinget – og folket.

Da Ropstad rykket opp til statsråd og statsrådsbolig, la han en plan for å unngå å skatte av den fordelen. Dermed sparte han 175.000 kroner, ifølge Aftenposten.

Dette kommer altså i tillegg til millionlønn og alle de andre frynsegodene politikken har gitt ham.

Griskheten virker grenseløs. Sånt gjør det vanskelig å snakke overbevisende om verdier og omsorg for verdens fattige og sånn.

Norske statsråder har gått av for større bagateller enn denne saken.

Åslaug Haga førte opp en ulovlig brygge og leide ut et stabbur. Audun Lysbakken gikk av på grunn av pengestøtte til en undergruppe av SVs ungdomsorganisasjon.

Det Ropstad har gjort fremstår betydelig mer kalkulert og sleipt.

Å sno seg på den måten er neppe forenlig med den tilliten en statsrådspost krever.

Men Ropstad skal uansett ut når regjeringen skiftes ut i oktober. Og statsminister Erna Solberg (H) opplever «at han glemte å rette dette skjemaet» – og vil ikke felle noen dom før skattemyndighetene har konkludert.

Juridisk sett kan saken forfølges i to ulike spor: Skatteetaten kan ilegge tilleggsskatt, og politiet kan vurdere brudd på straffelovens bestemmelser om skattesvik.

I begge tilfeller er både størrelsen på beløpet og graden av skyld vesentlig.

Skatteplanlegging er ikke ulovlig. Skattesvik handler om å gi «uriktige eller ufullstendige opplysninger» når man «forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler».

Det er flere ting som gjør et skattesvik særlig grovt:

• Store beløp
• Lang tid
• Planmessig eller organisert preg
• Misbruk av stilling eller tillitsforhold

Ropstad-saken tikker av på urovekkende mange bokser her.

KrF-lederen forsvarer seg med uklarhet rundt regelverket, og at alle manøvre har skjedd i åpen dialog med Stortinget og Statsministerens kontor (SMK). Det kan hjelpe ham.

Straff krever at han bevisst har forsøkt å villede, og det er kronglete å bevise.

Likevel: De momentene som gjør saken straffbar, er de samme som gjør den moralsk forkastelig. Politisk sett er det moralske aspektet vel så vesentlig.

«Jeg forstår at jeg har skuffet mange», sa Ropstad på det som må være årets mest stusslige pressekonferanse.

Han har gode grunner til å gå av som partileder. Det store politiske spørsmålet er om han kan bli sittende.

KrF er allerede i en svært krevende situasjon. Ropstad klarte ikke å redde partiet over sperregrensen. Valget sendte KrF ned i 3,8 prosent og tre fattige representanter på Stortinget.

Mange er svært skuffet, og omtaler denne avsløringen som mye verre og vanskeligere å unnskylde enn den forrige. Enkelte både håpet og forventet at han skulle gå av da fredagens pressekonferanse ble varslet.

Men KrF-erne er delt i synet på lederens posisjon. Partiet har flere mulige arvtakere, men et problem er at det ikke er en åpenbar kandidat som står klar til å ta over akkurat nå.

Stadige nederlag gjør KrF til en slags evig pågående havarikommisjon.

Partiet må stadig skrape seg selv opp fra bunnen, og må uansett ta en grundig evaluering av seg selv etter dette valget. Hvem som skal lede KrF inn i fremtiden er et viktig spørsmål som må besvares.

Men motgang skaper jo også motivasjon, og resignasjonen i partiet virker i det minste ikke total.

Selv om Kjell Ingolf Ropstad fremsto ganske spak og lite statsmannsaktig i dag, er han motivert til å fortsette. Det er jo noe. Men spørsmålet er om det er nok.

Det hjelper ikke med motivasjon når man mangler dømmekraft.