Et rødt byråd henger i en tynn, grønn tråd

Det finnes en lang, snirklete og farefull sti som fører Høyre til makten.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

KOMPLISERT: Hvis Sp velger opposisjon på grunn av bybanesaken, blir det en følgefeil i Rogel Valhammes (Ap) plan: Uten Sp, trenger han Rødt for å danne flertall. Og KrF går ikke med på noe samarbeid med Rødt, skriver Frøy Gudbrandsen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Bergen forblir mest sannsynlig Ap-styrt. KrF og Venstre gikk til valg på å fortsatt styre med Roger Valhammer, og Senterpartiet vil prøve lykken med venstresiden først.

Men det finnes et annet flertall. Det finnes en mulighet for at Harald Victor Hove (H) ender opp med makten.

Senterpartiet har gått inn i kaffe-samtalene med venstresiden full av selvtillit. Bystyregruppen deres har økt fra en til fire. Etter mange år i skyggen, må vi regne med at Ove Sverre Bjørdal og resten av Sps gruppe kommer til å ta mye plass.

Da er det ikke stemning for å gå med på hva som helst. Særlig ikke en bybane langs Bryggen. Når SVs Mikkel Grüner slår fast at han ikke kommer til å gi seg på at banen skal gå nettopp der, har vi en situasjon. Å tilby Bjørdal å bli finansbyråd er neppe nok nå.

Krumspringet til fylkespolitikerne om liksom å vedta at Bybanen skal gå langs Bryggen, gjør lite inntrykk på tunneltilhengerne. Ja, fylket skal bygge banen, men det er Bergen som bestemmer hvor.

Forskjellen mellom Grüner og Bjørdal er at Bjørdal har et sted å gå. Sp kan true med å gå til høyresiden, fordi de faktisk kan få viktige gjennomslag der.

Mer sannsynlig er det kanskje at Sp velger opposisjon, hvis bybanesaken går helt i stå. Og den har strengt tatt gått i stå for lenge siden.

Det er mer enn alvorlig nok for Valhammer, fordi det gir en følgefeil i planen hans. Uten Sp, trenger han Rødt for å danne flertall.

Og KrF går ikke med på noe samarbeid med Rødt.

Et samarbeid fra sak til sak kan kanskje gå an mellom de to, men ikke en formalisert og varig avtale.

Hvis Sp skulle takke for seg, får straks Ap et langt skjørere utgangspunkt for styring.

Les også

KrF-topper holder døren på gløtt for bybanetunnel: – Det står ingen steder i Bibelen at Bybanen skal gå over Bryggen

KrF har åpenbart havnet i en kjedelig skvis etter valget. Valgresultatet var svakere enn de håpet på. De kan ikke ta sjansen på å gjøre feil nå, som svekker dem enda mer på sikt, som å sitte i et byråd som må lene seg på Rødt.

Den evigvarende debatten om Bybanen er blitt et problem for KrF. Det er ikke en sak som trekker velgere til partiet. Men etter at Filip Rygg gikk av som byråd fordi han ikke kunne gå god for en tunnelløsning, er det vanskelig for partiet å gjøre annet enn å stå hardt på at banen må gå langs Bryggen.

Saken stjeler oppmerksomhet fra sakene velgerne faktisk bryr seg om. I tillegg legger den begrensninger på hvem partiet kan samarbeide med.

Alt i alt er det en uholdbar situasjon. KrF er nødt til å løsrive seg fra hele Bybanen.

Derfor kan også KrF velge å gå i opposisjon. Det gir partiet en friere rolle, med avstand til partiene til venstre for Ap.

For Valhammer er det derimot risikabelt å slippe taket i kristendemokratene. Spørsmålet er om KrF i Bergen er i stand til å sitte i opposisjon. Skal vi lære noe som helst av historien, må det være at KrF alltid søker makt.

I tillegg kan livet i opposisjon gjøre partiet nærmest usynlig. Derfor kan det bli fristende å takke ja til fristende tilbud fra høyresiden, hvis de først har sluppet taket i Ap.

Valhammers trøst, er at Hove uansett er et godt stykke unna makten. Årsaken til det heter Trym Aafløy.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger gjorde torsdag et forsøk på å komme sentrumspartiene i møte. Det virket neppe etter hensikten. Aafløy vil gå med på å bygge bybane, men bare hvis staten betaler alt. Altså i praksis et nei.

Høyres forsøk på å dra i gang alternative byrådsforhandlinger etter valget har vært mislykket. Men det er ingen grunn til å forhaste seg her. Det er antakelig bedre for Høyre også om Ap fortsetter i byråd en stund. Da får alle de potensielle samarbeidspartnerne tid til å bli bedre kjent med Aafløy og de andre som er valgt inn.

Uansett vil det være risikabelt for Hove også å forhaste seg inn i et samarbeid. Hvis Høyre skal beholde noe som helst troverdighet i klimapolitikken, er de nødt til å legge opp til en politikk som er minst like klimavennlig som den dagens byråd fører.

Klimasaken blir stadig viktigere for velgerne, og merkelapper som «eksoskameratene» er antakelig ganske skadelig for Høyre. Kjappe løsninger for å kare til seg makten kan fort ødelegge for neste valg.

Valgresultatet har gitt en uavklart politisk situasjon, som kan vare frem til neste valg. Ulempen er at det kan bli ustabilt. Fordelen er at samtlige partier i byrådet kan ende opp med å få smake på makten i løpet av perioden.