Gratulerer med året, Bergen. På tide å bli voksen snart?

De neste 950 årene bør Bergen jobbe hardt for å bli en hel by.

Publisert Publisert

ET ÅR FOR FEIRING: Etter 950 år med bystatus jobber vi hardt for å leve opp til myten om oss selv. Vi er store i kjeften, fulle av nostalgi, selvtillit og initiativ, men også av selvmedlidenhet når Brann går i grøften eller Oslo fortsetter å ignorere oss, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: Tor Høvik

  1. Leserne mener

I Lars Myttings storslagne roman «Søsterklokkene» fra 2018 finnes det sviende beskrivelser av bergensere anno 1880:

«Ingen stund er stillere enn når bergensere nettopp er reist», står det, blant annet.

Det er slike ting vi som har en relasjon til denne byen legger merke til. Norsk litteratur, media, musikk og film er pent bestrødd med lignende beskrivelser av bergensere.

Etter 950 år med bystatus jobber vi bergensere hardt for å leve opp til myten om oss selv.

Vi er store i kjeften, fulle av nostalgi, selvtillit og initiativ, men også av selvmedlidenhet når Brann går i grøften eller Oslo fortsetter å ignorere oss.

Vi er så glad i våre egne symboler at de ofte sperrer for ny innsikt og nye ideer.

Vi har altså gode forutsetninger for å klare oss i 950 år til, men vi har samtidig en del ting å jobbe med.

Les også

Byrådet vil feire Bergens 950-årsjubileum med mange mindre feiringer i bydelene. Men kulturkomiteen på Stortinget krever folkefest.

Er vi for eksempel helt sikre på at det er mulig å få Torget og fiskehandelen til å bli like levende som på oldemors tid?

Er vi helt sikre på at Bybanen er den største trusselen mot Bryggen, så lenge vi lar 700.000 cruiseturister trampe den ned hvert år?

Bergen lever fint på gammel stolthet, men bursdagen kunne vært en fin anledning til å løsrive seg litt, se nye muligheter der de gamle er forfalt.

Opptakten til Bergens 950-årsjubileum ligner ikke Bergen i det hele tatt.

Denne byen, som er så knakende god på festdager og så dårlig på hverdager, burde kanskje ha vært bedre mentalt forberedt på sin egen bursdag.

Lenge virket det som om jubileet var gått i glemselens bok. Da forglemmelsen ble oppdaget i høst, handlet debatten mest om folketog, flosshatt, festligheter og fire fakler på Landås.

Hensikten med jubileet er nobel nok. Den er å skape god stemning, stolthet og høytid for alle som bor langs fjordene her.

Men samtidig er det en viss fare for at de med størst ressurser og tilgang til statsbudsjett og andre godsaker får skinne mest, mens amatørene må holde seg litt i skyggen.

Les også

Vil ha 700 år gammel bok tilbake til Bergen

Derfor har jeg sans for Bergen kommunes tilnærming. Kulturavdelingen forsøker å demokratisere innholdet i jubileumsåret mest mulig.

Det betyr arrangementer for alle, spredd over hele byen, de forsømte bydelene inkludert. På hjemmesiden bergen950.no kan alle arrangører registrere sine små og store happenings, og markedsføre dem under 950-årsparaplyen.

Nettsiden begynner å våkne til liv. Og jeg gleder meg spesielt til lyskunstfestivalen «Bergen Lights» i januar, Bergen internasjonale litteraturfestival i februar, og musikkfestivalen Borealis i mars.

Men jeg ser også frem til Bergen byarkivs foredrag «Skarpretterne i Bergen» den 12. mai, der Bjørnar F. Salvesen forteller om bødlene som henrettet folk her før i tiden. Hvem var de? Har alltid lurt litt på det.

Hvis vi kan bruke dette året til å bli bedre kjent med byens historie, kan det kanskje gjøre oss bedre i stand til å håndtere en nokså usikker fremtid.

LOGOEN DEN GANG: Slik så adelsmerket ut da Bergen feiret 900 år i 1970. Foto: BT arkiv

Her bør kunnskaps- og kulturbanker som Universitetet i Bergen, Harmonien, DNS og Festspillene spille en betydelig rolle.

UiBs og Harmoniens samarbeidsprosjekt «Neste steg» er et fint første forsøk på formidle vitenskap og kulturhistorie på en og samme tid.

Nyåpningen av Naturhistorisk museum i høst har vært en stor suksess. Den viser at nysgjerrigheten på verden, naturen og livet rundt oss på ingen måte er død.

Bergen er en vanskelig konstruksjon. De syv fjellene er ikke bare et fysisk barriere mellom sentrum og bydelene. De er også et mentalt stengsel.

Byens sentrum får naturlig nok mye omsorg og oppmerksomhet, mens de folkerike bydelene ofte havner utenfor det kulturelle veikartet.

Bybane til både Fyllingsdalen og Åsane er nødvendig. Men banen fjerner ikke nødvendigvis den mentale avstanden mellom sentrum og periferi. I Bergen virker den ganske stor til tider.

Les også

Bryggen 40 år som verdensarv

I jubileumsåret og tiårene deretter burde utviklingsdebattene handle mer om hvordan Bergen kan blir en hel by.

At Sentralbadet skal bli scenekunsthus, og Kjøde-tomten på Verftet er regulert til kulturformål, er viktig for Bergen som nasjonal kulturby.

Men like viktig for byens indre kulturliv de neste årene, er at både Åsane og Fyllingsdalen får egne kulturhus.

LOGOEN i 2020: Designet er utformet slik at det kan se ut som om det regner oppover. Foto: Bergen kommune

Forhåpentlig vil nybyggene gjøre bydelene enda mer levende. Sammen med idretten kan de gi både tilhørigheten og identiteten viktig proteintilførsel.

I beste fall kan kulturhusene konkurrere på like fot med institusjonene i sentrum, slik at publikumsstrømmen av og til snur på seg.

Byjubileet har fått egen logo. Den er blå, fin og regnfull. Designet er utformet slik at det faktisk ser ut som om det regner oppover.

Jeg er ikke sikker på om det er tilsiktet, men oppover-nedbøren er et fint symbol for optimisme. Bergen trenger mye av det, de neste 950 årene.

Publisert