En rosa løgn

Hvor går grensen for hva som kan gjøres for den gode sak?

Publisert:
Sigvald Sveinbjørnsson
Kommentator i BT.

Det er ikke akseptert å bruke bedrag, manipulasjon og iscenesatt virkelighet for å nå sine mål. Men metoder forbeholdt propagandaens mørkeste avkroker, har fått en renessanse i bistandsorganisasjonenes markedsavdelinger.

På Halloween, siste lørdag i oktober, sjokkerte den kjente rosabloggeren Sophie Elise Isachsen sine faste lesere med en selfie tatt ved en tilsynelatende livløs mann. På bloggen, der hun vanligvis deler sminketips og private betroelser, skrev hun i kjent, naiv stil: «Jeg tror han hadde puls, ikke vet jeg — for hva skal man egentlig gjøre, annet enn å stå å se på?»

Les også

Sophie Elise Isachsen gir rosabloggerne ny status.

Selfien hadde underteksten «Beklager at jeg ser så trøtt ut på bildet, jeg var jo jævlig trøtt. Her ligger han altså bak meg.» Leserstorm fulgte, klikkhungrige nettaviser kastet seg på «nyheten» om kjendisen som ga blaffen. Det hele eksploderte da bloggeren fikk drapstrusler. Budskapet ble raskt spredd til flere hundre tusen skjermer i løpet av noen timer.

Det bloggeren ikke skrev, var at det hele var en iscenesatt bløff, regissert av reklamebyrået Ko & Co, bestilt og betalt av bistandsorganisasjonen Norsk Folkehjelp for å skape blest om livreddende førstehjelp. Isachsen, som i fjor hadde en skattbar inntekt på over millionen fra bloggen, fikk ifølge Dagbladet 30.000 kroner for jobben.

Bløffen ble avslørt bare etter noen timer på grunn av den voldsomme medieoppmerksomheten, selv om den opprinnelige planen var å holde på hemmeligheten i noen dager. «Nyheten» om kjendisen som poserer tafatt og likeglad ved en tilsynelatende døende mann, skulle spres maksimalt.

Hensikten var å gjøre publikum forbannet på Isachsen, og dele sin vrede i sosiale medier. Når iscenesettelsen — løgnen - ble avslørt, gjorde oppdragsgiveren seg kjent for å kanalisere det fremprovoserte engasjementet om førstehjelp til sin fordel.

Samme metode ble brukt av Plan Norge, som i fjor høst ville rette søkelyset mot barneekteskap. Med hjelp av PR-byrået Trigger skapte de rosabloggen «Theas Bryllup», hvor den 12 år gamle Oslo-jenten «Thea» skrev om sitt forestående bryllup med 37 år gamle «Geir.»

LES OGSÅ:

Les også

Aksjon mot tvangsekteskap

Gjennom 12-åringens barnlige beskrivelser av vanskelige tanker, komplett med typiske skrivefeil og tallrike selfies, ble leserne ledet med i et absurd skuespill. Bare den usannsynlige historien tydet på at dette var oppspinn. Over 600.000 nordmenn fulgte med på Theas vei mot ekteskapet, og mange trodde det de leste. Kommentarfeltet kokte over av bekymringsmeldinger og forakt.

Sosiale medier ble brukt flittig for å vise avsky for det som skulle skje, og spredningen ble enorm. Etter å ha høstet stor oppmerksomhet i de tradisjonelle mediene, byttet bloggen navn til «Stopp bryllupet». Plan Norge sto frem som iscenesetter. Nå skulle det høstes av engasjementet.

Høydepunktet kom på FNs internasjonale jentedag, da Plan Norge arrangerte et fiktivt og nøye iscenesatt kirkebryllup mellom Thea og Geir. Utenfor sto det «demonstranter» og journalister. På nettsidene til NRK finnes fremdeles lenker til direkteoverføringen fra «bryllupet». Ifølge PR-byrået bak kampanjen fikk aksjonen over en milliard eksponeringer i redaksjonelle og sosiale medier verden over, den rekrutterte flere tusen Plan-faddere med potensiell stor økonomisk verdi for organisasjonen.

— Du vekker ingen ved å sitte stille i en krok og hviske selvfølgeligheter, skriver reklameleder Nina Hølke, som sto bak Norsk Folkehjelps blogg-stunt, på nettstedet Kampanje. Den «utradisjonelle» formen ble valgt for å «vekke en lett slumrende befolkning», for å bruke reklamesjefens egne ord.

Merkelig nok synes hun det er synd dersom noen lar følelsen av å bli lurt overskygge kampanjens formål, noe også Plan Norge mente om reaksjonene på sin kampanje. For å lure publikum er jo en bevisst strategi. Slik skal folk forledes til å bli forbannet, og dermed «vekke» et engasjement som fører til en konkret handling. I minste fall gi en tommel opp på Facebook, i beste fall donere penger. Det er en farlig strategi.

LES OGSÅ:

Les også

«Fotballfruefasaden slår sprekker. Caroline Berg Eriksen er egentlig en kynisk forretningsfrue.»

Ingen liker å bli lurt , selv om løgnen kommer på en rosa blogg med de beste hensikter, de edleste motiver. De kyniske metodene skader troverdigheten til Norsk Folkehjelp og Plan Norge. Når disse organisasjonene bruker kampanjer som bevisst villeder og manipulerer, hva annet er de ikke er ærlige om?

Mediene som brukes får også skader på troverdigheten. Rosabloggere finnes i den samme mediestrømmen som seriøse nettaviser. Hadde mediebildet vært så enkelt at folk hadde enset forskjell, ville ikke kampanjene jeg omtaler fått gjennomslag.

Hensikten er å dra med seg også de seriøse mediene. Men når engasjementet må provoseres frem gjennom bedrag — at folk tror det de leser, er virkelighet, ikke oppspinn - så skjer det på bekostning av tilliten mellom mediene og publikum.

Velmenende organisasjoner slipper ofte unna kritikk. Det er synd. Prisen som betales for kampanjer med bedrag som metode, er svekket tillit og troverdighet. Neste gang noen prøver å bryte gjennom støyen i sosiale medier, stiger denne prisen. Kampanjene må være enda drøyere, mer sjokkerende og bedragerske for å oppnå samme effekt som den forrige. Til sist er det ingen som vil betale, ingen igjen som bryr seg.

Publisert: