Tror på koalisjoner av villige

Cecilie Mauritzen, en av landets fremste klimaforskere, vraker kvotehandel og globale avtaler.

OPP OG NED: Det er mer havis i Arktis i år enn i fjor, men forskerne sier det kun er en kortvarig endring. Den langsiktige trenden er nedgang. Foto: Eirik Grønningsæter

Publisert:

- Du er en av forfatterne bak den neste rapporten fra FNs klima-panel. Hva kan vi vente oss?

- Det blir en rapport på 1000 sider fordelt på 14 kapitler, utarbeidet av over 200 forskere. Noen overraskelser blir det, men hovedbildet er det samme som før. Særlig mye mer kan jeg ikke si nå.

- Konkrete funn får vi vente på, altså, men kan du nevne et interessant tema?

- Vi ser nærmere på mulighetene for klimamanipulasjon, altså å redusere varmen ved å fange opp og nøytralisere klimagasser og å dempe solens stråling.

- Ligger det et potensial i dette?

- Rent teknisk er det mulig. Man kan se for seg «skjold» som ligger høyt i luften og demper solens varme. Men det er komplisert og dyrt, og det har sideeffekter. Nedbørsmønsteret blir for eksempel påvirket.

- Bergen kunne melde seg frivillig — og bli regnfritt?

- Det lyder kanskje fristende, men uten regn ville problemet med lokal forurensning i Bergen sentrum ha blitt mye verre.

- Hva tenker du om såkalte klimaskeptikere?

- De er jo ikke skeptikere, de er fornektere. De liker ikke budskapet, og takler det ved å angripe budbringerne.

- Har de kommet med påpekninger som er nyttige?

- De gjør en viss nytte for seg ved å tvinge oss til å kommunisere bedre og forske enda grundigere.

- Nå påpekes det at utbredelsen av havis i Arktis er økt med 60 prosent fra 2012 til 2013.

- Ja, men det er irrelevant. Nivået i 2012 var historisk lavt. Også for fem år siden fikk vi en kortvarig forbedring. Utbredelsen av is varierer noe fra år til år, men den langsiktige trenden peker klart nedover.

- River du deg i håret når det kommer slike oppslag?

- Noen gjør hva de kan for å lage støy. Timingen er selvfølgelig ikke tilfeldig, like før vår rapport slippes.

- Du er oseanograf, men også leder av et samfunnsvitenskapelig institutt. Hvorfor skjer det så lite politisk på dette feltet?

- Jeg tror det handler mye om psykologi. Folk vil fortrenge et problem som de attpåtil verken kan se eller høre, lukte eller føle. Trærne blir fortsatt grønne hver vår. Naturen er flink til å tåle menneskelig påvirkning.

- Kan naturen vise seg flinkere enn forskerne tror?

- Det er saktens mulig, men sannsynligheten er utrolig liten. Forskningen viser med all mulig tydelighet at virkningen av så store utslipp som vi nå holder på med vil gi betydelige endringer i klimaet.

- Tilbake til politikken, hvorfor blir det aldri enighet om store grep?

- Ett problem er vansker med å plassere ansvar. Når utslippene øker i Kina, for eksempel, er det kinesernes skyld eller vestlige forbrukeres? Og så er klima-gasser ekstremt grenseoverskridende. Alle utslipp teller like mye, uansett hvor de kommer, og alle påvirkes av dem.

- Det er lett å toe sine hender.

- Ja, alle land kan si at deres utslipp ikke teller så mye i den store helheten, og alle kan si at det lønner seg ikke å foreta kutt akkurat hos dem.

- Hører jeg et hint om Jens Stoltenberg?

- Ja, disse argumentene er vanlige i Norge. Men tankegangen er feil. Hvis man innser at problemet må og skal takles, lønner det seg å begynne tidlig. Senere blir det bare dyrere.

- Hva mener du om den avtroppende regjeringens klimapolitikk?

- Norges utslipp bare fortsetter å øke.

- Men regjeringen sier den har gjort mye for å begrense utslipp i utlandet.

- Det er vel og bra, men vi må ta en omstilling også her hjemme. Det er vel nokså opplagt at hvis man ønsker å ta en ledende internasjonal rolle på dette området, må man være i ledelsen. Hjemme.

- Hva tenker du om den nye regjeringen?

- Man kan lett bli pessimist, men det er jo to miljøpartier blant dem som forhandler. Det er ikke gitt at en borgerlig regjering fører en dårligere klimapolitikk enn den rødgrønne.

- Hvilket parti er best ut fra et klimaperspektiv?

- Jeg er fristet til å svare Miljøpartiet De Grønne, for de påpeker et helt sentralt poeng: Klimapolitikk er og bør være blokkuavhengig. Alle har interesse av å bidra til løsninger.

- Hva med verdenspolitikken, er det fortsatt håp for kvotehandelssystemet?

- Den tilnærmingen går for sakte. Kvotene er for billige. En ting man kan lure på, er hvorfor rike land som Norge ikke har kjøpt opp billige kvoter og fått dem ut av systemet, slik at prisen for utslipp ble høyere.

- Hva med en global avtale som favner videre og er mer forpliktende enn Kyoto-avtalen?

- Den virker heller ikke realistisk. Jeg tror derimot på at land samarbeider om å gjennomføre effektive tiltak. EU har gått foran før og kan gjøre det igjen, men også andre land kan vise initiativ. Her tror jeg det snart skjer spennende ting.

- En koalisjon av villige?

- Ja, at land går sammen og tar ansvar - og gir hverandre fordeler. Så trekkes andre land med og får de samme fordelene som foregangslandene.

- Tyskland er i gang med en stor omstilling kalt Energiewende?

- Ja, det er både spennende og krevende, men de ser ut til å ha folket med seg, og da er mye mulig. Vi ser også tendenser i enkelte andre land, samt i mange byer, for eksempel i USA og. Mange store, internasjonale selskaper går også foran. Det er ikke sånn at alt står stille. Jeg er forsiktig optimist.