Det handler om å beskytte barn

Ap-politikeren regisserte sadistiske overgrep mot fattige filippinske småbarn. Er 16 års fengsel nok?

«SADISTISK PREG»: – Det er vanskelig å forestille seg mer alvorlige handlinger mot barn, skriver Bergen tingrett i dommen mot 48-åringen. Merkelappen «sadistisk preg» er ingen overdrivelse.

GUSTAV KVAAL (ILLUSTRASJON)

Han har betalt store summer for overgrep mot minst 190 barn. Han har fått fattige foreldre til å forgripe seg på sine egne sønner og døtre, fått søsken til å gjøre seksuelle handlinger med hverandre. De fleste var under ti år.

«Det er vanskelig å forestille seg mer alvorlige handlinger mot barn», skriver Bergen tingrett i dommen mot ham. Merkelappen «sadistisk preg» er ingen overdrivelse.

Han ville høre skrik, han ville se blod. Det eneste som hindret grovere overgrep, var at den lokale kontaktpersonen på Filippinene vegret seg.

I Bergen tingrett ble den tidligere Ap-politikeren (48) dømt til 16 års fengsel. Straffen er streng, men kunne godt vært strengere. Mannen er et vandrende argument for forvaringsstraff.

Les også

Ap-politiker (48) dømt til 16 års fengsel for nettovergrep mot barn

Noen kriminelle er så farlige at fengsel ikke er nok for å beskytte samfunnet. Forvaring innebærer at forbrytere kan holdes innelåst så lenge de utgjør en risiko for omgivelsene.

Det sentrale vilkåret er gjentakelsesfare. Er det «nærliggende fare» for at 48-åringen vil medvirke til overgrep mot barn igjen?

Det mener iallfall statsadvokaten. Aktor Magne Kvamme Sylta mener han burde få lovens strengeste straff: 21 års forvaring, med ti års minstetid.

Les også

Aktor krever lovens strengeste straff for overgrepstiltalt Ap-politiker

Mens fengsel straffer forbrytelser som har skjedd, er forvaring en straff for handlinger tiltalte muligens er i stand til å begå i fremtiden. Sånt er prinsipielt problematisk, og vilkårene er strenge.

Jo lengre den alternative fengselsstraffen er, desto vanskeligere er vurderingen, og desto mer skal til for å lande på forvaring. Det er ikke lett å spå hva 48-åringen vil gjøre om 16 år.

Hvis dommerne er i tvil, blir det vanlig fengsel. Det var det som skjedde i denne saken.

Mannens sterke seksuelle dragning mot barn, kombinert med manglende erkjennelse av at han er pedofil, gjør dommerne i Bergen tingrett bekymret – med god grunn.

Men 48-åringen har nettverk, mulighet for arbeid, ingen alvorlig psykisk dysfunksjon, fungerer sosialt og sier at han er motivert for behandling. Derfor ble det fengsel, og ikke forvaring. Under tvil.

Statsadvokaten har gode argumenter for å anke.

Rettspsykiatere bruker en metode som kalles SVR-20, som står for «Sexual Violence Risk». Det er en slags sjekkliste med 20 risikofaktorer, som blant annet omfatter seksuelle avvik, psykopati, rus og voldshistorikk.

48-åringens modus ga utslag på 12 av 20 punkt. Pedofili, problematiske personlighetstrekk og grenseløs atferd er bare noe av det han sliter med.

I retten sa mannen at han «ikke vet om han er pedofil». Det er typisk. Ingen vil erkjenne et så belastende stempel. De rasjonaliserer det vekk, finner bortforklaringer, kanskje for å kunne leve med seg selv.

Uansett: De sakkyndige er ikke i tvil om at 48-åringen er pedofil. Dermed tilsier all statistikk risiko for nye overgrep. Manglende erkjennelse øker faren for tilbakefall.

Etter 16 års fengsel er mannen tidlig i 60-årene. Han vil være kapabel til å forgripe seg i flere år etterpå.

Juridisk sett er det såpass mye tvil om grensene for forvaring at det vil være interessant å teste saken høyere i systemet.

Alvdal-saken, en av rettshistoriens groveste overgrepssaker, splittet Høyesterett i to. Både mor og stefar ble dømt for incest og grove seksuelle krenkelser mot fire barn. Ingen av dem fikk forvaring. Også i den saken kom tvilen tiltalte til gode.

Selv om rettspsykiaterne mente det var høy risiko for seksuell vold, mente flertallet på tre dommere at 15 års fengsel var lang nok straff til å beskytte samfunnet. Det ville ikke mindretallet slå seg til ro med.

Overgrepene «avdekket en gruoppvekkende karakterbrist», mente de. Både moren og stefaren bagatelliserte og bortforklarte det som hadde skjedd, og ga verken uttrykk for anger eller bekymring for smerten de påførte barna.

Det samme gjelder 48-åringen.

Han sier at det bare var «show» og «fake», at det ikke skjedde reelle overgrep. Det var kun fantasier, hevdet han i retten. Den forklaringen er det ingen som tror på.

Mannen har vært en nøkkelspiller i en omfattende sexindustri. Forretningsmodellen kunne ikke vært mer kynisk. Fattige og sårbare barn blir utnyttet på det groveste, til forlystelse for rike, hvite menn.

Den teknologiske utviklingen legger til rette for at slike overgrep blir stadig mer avanserte, og stadig mer krevende å oppdage.

Sånne som 48-åringen utgjør en alvorlig trussel mot tusenvis av barn. Skadevirkningene etter overgrep er enorme, og de blir verre når folk barna stoler på er involvert.

Pedofili er en sykdom uten kur. Det er vanskelig å være trygg på at 48-åringen ikke vil skade enda flere barn. Forvaring er en viktig forsikring mot sånne som ham.