Det store barselsviket

Ville barselomsorgen blitt ramponert hvis det var menn som sto for fødingen? Neppe.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

SAMLEBÅND: Det er gode grunner til at Bergens kvinner bruker kvinnedagen til å protestere mot dette formidable sviket mot både mor og barn, skriver Eirin Eikefjord. Foto: Marvin Halleraker

Dette er det verste jeg har sett. Jeg har ikke sett noe verre i lærebøker engang, sa helsesøsteren.

Så fulgte hun opp med følgende sjokkbeskjed: Du bør få det sjekket. Det kan jo være brystkreft.

Det var ikke kreft. Det var bare amming.

Fødsel er risikosport. Det er noe av det farligste vi driver med.

Og så – etter litervis med blod, svette og tårer, når du tror det verste er overstått – kommer den brutale erkjennelsen: Barsel er minst like ille.

Hvis du ikke får bekkenløsning, hastekeisersnitt eller svangerskapskvalme, kan du banne på at det blir kolikkbarn eller fødselsdepresjon eller brystbetennelse. Det er nok drit til alle, for å si det sånn. Og selv uten noen diagnose, er det helt normalt å være utmattet, rådvill og frynsete.

Til tross for det, planlegger Haukeland universitetssjukehus å sende fødekvinner – som det så fint heter – av gårde seks til åtte timer etter at ungen er ute.

«Selv drektige kyr har bedre vern i sitt svangerskap enn kvinner her i landet», skriver forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund, Elisbeth Rusdal i VG.

Det er gode grunner til at Bergens kvinner bruker kvinnedagen til å protestere mot dette formidable sviket mot både mor og barn. Den systematiske raseringen av barselomsorgen er en helsepolitisk skandale.

KK: Haukeland universitetssjukehus planlegger å sende fødekvinner – som det så fint heter – av gårde seks til åtte timer etter at ungen er ute. Foto: Jan M. Lillebø

I dag står det i Tjenesteavtale 8 at Kvinneklinikken har ansvar for kvinnene i fem døgn etter fødsel. For Haukeland er det et gigantisk tapsprosjekt. Omsorg lønner seg nemlig ikke, som fødselslege ved KK Agnethe Lund påpeker.

Derfor har sykehuset gått inn i steile forhandlinger med Bergen kommune. Men kommunen er heller ikke særlig interessert i å ta over det tunge ansvaret for barselfolket, iallfall ikke uten en klekkelig sum penger. Der står saken.

I 2023 blir Kvinneklinikken i Bergen historie, og hele fødemaskineriet skal flyttes til det nye barne- og ungdomssykehuset. Det er ikke bare i navnet at kvinnene skal fjernes. Det blir ikke lenger rom i herberget for friske mødre. Halvparten skal skufles ut på rekordtid.

Og hva skjer da?

Helsebyråkratene baserer seg på at den kommunale jordmortjenesten skal trå til og levere både hjemmebesøk og oppfølging. Det er en skjør plan.

I dag klarer bare 40 prosent av norske kommuner å sende jordmor hjem til folk innen rimelig tid. Jordmorforeningen anslår at det mangler mellom 600 og 700 årsverk før den hjemmebaserte barselomsorgen kan kalles forsvarlig.

Bergen kommune har tilsynelatende ingen plan for å bygge opp en god jordmortjeneste, ifølge jordmor og kvinnepolitisk leder i Hordaland Høyre, Kjersti Pettersen.

Vi har kompetansen, vi har jordmødrene, men pengene strekker ikke til, skriver tre jordmødre i kronikken «Det er vondt å være jordmor».

Konsekvensen av dette vanvittige opplegget er i verste fall at babyer dør fordi sykdommer ikke blir oppdaget, i beste fall at flere sliter med amming og depresjon.

Les også

Datteren min mangler talespråk på grunn av samlebåndet på Kvinneklinikken

Kvinner er forskjellige, fødsler er forskjellige.

Etter unge nummer to kunne jeg knapt komme meg raskt nok hjem for å spise eldgammel ost og ta et glass vin og gå på Ulriken. Etter første fødsel stavret jeg rundt som et levende i lik i flere uker, og var villig til å lenke meg fast på sykehuset for å få profesjonell hjelp.

I stedet var jeg prisgitt førstelinjetjenesten i kommunen.

Og der satt jeg, med brystbetennelsen fra helvete og en unge som raste ned i vekt. Mens denne helsesøsteren – i sin formidable faglige udugelighet – foreslo at jeg kanskje hadde kreft.

Heldigvis hadde jeg penger til å betale for privat ammehjelp, krefter til å kjempe meg tilbake på sykehuset og et familiemaskineri som trådde til. Sånt kan ikke helsevesenet basere seg på. Det er ikke alle forunt.

Les også

Helse Bergen nedprioriterer kvinnehelse

«Det politiske forholdet til norsk kvinnehelse generelt minner om «fit-mom»-kontoene på Instagram. Det handler først og fremst om å stramme inn og effektivisere», skriver Madeleine Schultz i Agenda Magasin.

«Vi skal være de sprekeste kvigene i hele verden, føde med færrest mulig inngrep på sykehus der det stadig blir færre jordmødre på jobb, for deretter å spare sykehuset penger ved å reise hjem så fort som mulig, samtidig som vi produserer mest melk og drar raskt tilbake i jobb», fortsetter skribent Ida Jackson i Dagbladet

Ville barseltilbudet blitt ramponert hvis det var menn som sto for fødingen? Neppe.

Jackson føler seg som en av fødemaskinene i Margaret Atwoods dystopi «The Handmaid’s Tale».

«Nolite te bastardes carborundorum», risser en av dem inn i en vegg, for å holde motet oppe. Ikke la jævlene knekke deg.

I romanen er jævlene undertrykkende sjåvinister. I dystopien som utspiller seg i Helse Vest for tiden, er jævlene kyniske helsebyråkrater som alltid lar kvinnehelse bli en salderingspost.

Hva skal vi gjøre med dette da, sukket legen på sykehuset, da ammesituasjonen min virkelig hadde tilspisset seg.

– Der stjal du min replikk, sa jeg.

I dag hadde jeg gitt et helt annet svar: Gi dem som har født den roen og hjelpen de trenger på sykehuset. Så lenge kommunen ikke kan tilby et anstendig opplegg, er det uforsvarlig å overlate kvinner og barn til seg selv etter noen få timer.

Publisert: