Tryggare kan ingen vara

Nordmenn trekker vinnerloddet ved fødselen. Hva skal vi med EU da?

  • Sjur Holsen
ALLE LOTTOMILLIONÆRERS MOR: Nasjonalstaten er et sikkerhetsnett for noen folkeslag, mens den for andre bare er et lokk over nedarvede problemer. Det blir ingen premie til den som gjetter hvilken gruppe finansminister Kristin Halvorsen og Norge hører hjemme i. ARKIVFOTO: KNUT FALCH, SCANPIX
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

« ALLE LAND har en rett og plikt til å sikre nok vaksiner til egen befolkning. Det er ikke noe umoralsk i det», sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen til BT i helgen. Dagen før hadde han kunngjort at alle nordmenn skal få tilbud om vaksine mot svineinfluensa, i det som blir tidenes største massevaksinering i Norge.

En slik luksus er noe de færreste land tar seg råd til, men statsråden opplyste at det er uklart om Norge vil dele vaksiner med andre land. Han har sikkert mange med seg på dette: Det er vel ingen som vil mene at prioriteringen av egne borgere er umoralsk? Har vi ikke valgt politikerne våre for at de skal gjøre livet lettere for oss?

OVER SKRIVEBORDET mitt henger et avisutklipp fra en fem på gaten om EU. En ung kvinne – representanten for den visstnok globaliserte back packer-generasjonen – svarer et rungende nei til norsk medlemskap i Unionen. Det er hun ikke alene om. Men det er begrunnelsen som fascinerer meg: «Vi får de godene vi trenger fra EU, samtidig som vi slipper å betale», forklarer hun.

Hadde den unge kvinnen vært fra Oslo og uttalt seg på samme måten om finnmarkinger – «vi kan jo kjøpe fisken deres, men trygden sin får de vær så god finansiere selv» – ville Senterpartiet gjort anskrik. Eller hva ville SV mene hvis temaet var den tredje verden? «Vi tar gjerne de billige lekene som barnearbeiderne deres lager, men vi kan ikke ta ansvaret for at de skal ha et godt liv».

Ingen i Norge tenker sånn – eller vil vedgå at de gjør det. Bare når vi diskuterer EU, er det helt stuerent å være norsk egoist.

GJØR DET oss nordmenn verre, mer egoistiske enn andre?

Neppe. Jeg har vondt for å se at portugisiske arbeidere eller gresk middelklasse skal være mindre opptatt av å kare til seg goder enn oss nordmenn. Men – og det er poenget – de har hatt mye mer å vinne på et EU-medlemskap enn befolkningen i det rike, velferdsmette Norge.

I Sør— og Øst-Europa er det fullt mulig å se EU som det sivilisasjonsprosjektet vi nordmenn gjerne fnyser av, med konkrete resultater i form av bedre veier, mer overføring til regionene, mindre korrupsjon, mer politisk stabilitet og så videre. Mens skandinavere og sveitsere i hovedsak ser utgifter ved et EU-medlemskap.

Spørreundersøkelser fra Eurostat viser at det gjennomgående er vanskeligere å bygge opp en sterk entusiasme for EU i rike land og godt utbygde velferdsstater. Vi har simpelthen for mye å tape her nord. Solidaritet med Europa koster.

STEIN ROKKAN, Norges største samfunnsviter gjennom tidene, så dette tidlig. Etter ja-sidens nederlag ved EF-avstemningen i 1972 minnet han om at enhver nasjonalstat er fanget av det ansvaret den har påtatt seg for sine egne borgere. Ikke minst i Norden, hvor staten tar vare på oss fra krybbe til grav – og i sterkere grad i dag enn på syttitallet.

Når et lands innbyggere ser at politikerne leverer velferdsgodene over tid, utvikler de et visst nivå av tillit til dem. Da er det lite sannsynlig at de skal bytte bort sikre nasjonale velferdsgoder mot en usikker europeisk fremtid, utenfor direkte demokratisk kontroll. Politiske rettigheter og statlige velferdsgoder er den norske nasjonalstatens superlim.

Men som den danske forfatteren Carsten Jensen så før den neste norske EU-kampen, i 1994: Forsvaret av velferdsgoder kan også gli over i nasjonalisme. «Det vil ikke lenger i den gamle Blot und Boden-ånden hete: Tyskland for tyskere, dansk jord på danske hender», skrev Jensen. «Men en dag: Tysk stønad til tyske arbeidsløse, danske sykehus til danske syke. Tar jeg feil? Er det ren fantasi?»

NEI, DET var ikke fantasi. Og det er enda mer treffende i dag, når finanskrisen, eldrebølgen og strømmen av billig asiatisk vareproduksjon tar trippelt knipetak på europeernes fremtid. Det gir ny vind i seilene til proteksjonister og nasjonalister av alle slag. Og det forteller oss at Europas velferdsstater går hardere tider i møte.

Britene vurderer å øke både skattene og pensjonsalderen, tyskerne vil redusere de statlige pensjonene, franskmennene må jobbe mer og balterne kutter lønnen i offentlig sektor.

Også Norge står overfor store utfordringer med den fremtidige finansieringen av velferdsstaten. Men sammenlignet med ethvert annet europeisk land vil vi fortsatt være et slags velferdspolitikkens partytelt, med penger til det aller meste for de aller fleste. Sett fra Dovre er Europa en døende mann.

DA ER DET lett å forstå at Norge ikke blir EU-medlem i overskuelig fremtid, og at ja-folket i Høyre og Arbeiderpartiet er kloke nok eller feige nok til å holde den blågule fanen innelåst på loftet. Så lenge vi nordmenn har velstanden vår – og den vil vi ha en god stund til – lever vi åpenbart godt med at mange europeere synes vi er rike, sære og egoistiske.

Forfengeligheten vår kan vi dessuten pleie ved å kaste oljevåt skillemynt etter all verdens lidende afrikanerne. For vi er jo et godt folk og et godt land, det får ingen lov til å glemme. Bare vi ikke risikerer noe ved godheten vår.

Publisert
BT anbefaler

McDonald’s og Burger King får konkurranse. Nå blir det burgerkrig i Åsane.

Ny burgerrestaurant åpner i lokale like ved McDonald’s.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Omikron kan være dobbelt så smittsom som delta

  2. «Det er så flaut, så pinlig, så totalt ydmykende»

  3. Eidsvågtunnelen stengte mot sentrum

  4. Overgrepssiktet SFO-ansatt fengslet i fire uker: – Dette er en veldig trist dag for skolen vår

  5. Storbritannia skjerper reisereglene

  6. Mette Hammersland var på joggetur. Så kjente hun et hardt grep.