Spetakkel ved reisens slutt

De borgerlige hadde en eventyrlig mulighet - og de blåste den.

  • Sjur Holsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

HVIS DENNE valgkampen har lært oss én ting, så er det at de «borgerlige» ikke er noen enhetlig blokk.

Du behøver ikke så mye som et halvt vekttall i idéhistorie for å gi Lars Sponheim rett i at Frps gruppetenkning og selektive syn på rettsstaten vanskelig passerer som borgerlig.

Men velgerne likte overhodet ikke Sponheims liberale korstog. Stortingsvalget er ikke en øvelse i politisk teori, det er en kamp om politisk innflytelse.

Det må vi tro de borgerlige velgerne ville ha, men for Sponheim veide hensynet til den politiske renheten tyngre. Han fremsto som nesten likegyldig til regjeringsspørsmålet mot slutten av valgkampen; som lykkelig uten ball. Velgerne straffet ham grusomt.

Dermed gjør Lars Sponheim en trist sorti fra norsk politikk.

SIV JENSEN var ikke veldig mye bedre. På lørdag hadde hun hele side 3 i Dagens Næringsliv til å boltre seg på, slik hun har det hver femte uke. Timingen var perfekt – to dager før valget, på politikkens bittelille julaften. Hun visste hun ville bli lest med lupe av hele det politiske interesserte Norge.

Så hva gjør Siv Jensen? Jo, hun kommer med en eneste lang tirade – mot en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Siv og Lars holdt trofast frem med å krangle til siste stund om de strategisk håpløse velgergarantiene sine. Håpløse hvis det var et regjeringsskifte som var målet.

MEDIEJIPPOEN om en statsministerkamp mellom Jens og Jensen ble tidlig gruset av meningsmålingene, og Siv Jensens statsministerformat krympet med konkurransen fra Høyre.

Samtidig hadde hun et ambisiøst parti å stå til ansvar for, og det er stort nok til å stille krav om innflytelse. Noen år til i martyrrollen kan være gunstig for Frps oppslutning, regjeringsdeltakelse betyr farlige kompromisser. Frp endte opp med å gjøre et historisk godt valg, selv om det buttet litt mot slutten av valgkampen.

Tilbake som den borgerlige samlingens håp sto saklige, statsmannsaktige og inviterende Erna, som gjorde tidenes comeback, latterliggjorde rikssynsernes spådommer fra i sommer, og ble valgets store vinner. Hun har grunn til å være glad i dag – og til å være skuffet over Venstre og Frp.

MED SLIKE motstandere er det ikke til å undre seg over at strategien til de rød-grønne om å skremme med kaos og «spetakkel» lyktes.

På tross av at dagens velgere er notorisk troløse, og at de ikke har gjenvalgt en sittende regjering siden 1993. Og på tross av at de borgerlige partiene hadde flertall på gjennomsnittet av partimålingene fra desember 2005 og like til en måned før valget.

De borgerlige hadde en eventyrlig mulighet – og de blåste den.

EN ANNEN viktig årsak til de rødgrønnes seier er Jens Stoltenberg selv. Stoltenberg er dyktig, han har statsministererfaringen, han har kredibiliteten – og han har levert en på alle måter solid valgkamp for Ap.

Legg til Arbeiderpartiets og LOs formidable valgkampmaskineri, som har rullet for fullt gjennom valgkampen – og spesielt i innspurten. Mellom ti og femten tusen Ap-medlemmer har banket på 300.000 dører og delt ut 600.000 roser. Ap var best på nett, hvor de møtte en halv million velgere på ulike plattformer. Gjennom hele gårsdagen gikk mobilnettene varme med sms-er om å stemme Ap.

Arbeiderpartiet sikret de rødgrønnes seier, på tross av SVs svake valg.

DE RØDGRØNNES kunststykke var å gjøre et godt valg uten noen veldig tydelig visjon for Norge – utover det å unngå «kaos». Valgkampen har vært fattig på store saker, og den har ikke vist oss hvor de rød-grønne ønsker å ta Norge i viktige spørsmål. Bortsett fra mer «fellesskapsløsninger» og nei til lavere skatt.

Alt det andre er lagt i en stor sekk som kalles Soria Moria II, som ingen velgere har hatt innsyn i – og som knapt noen journalist stiller spørsmål om.

Forhandlingene om et Soria Moria II blir knallharde, spesielt for et presset og krympet SV. Men til forskjell fra motstanderne på borgerlig side har de rød-grønne klokelig unngått å stille ultimatum i viktige saker, og Jens Stoltenberg har konsekvent nektet å snakke om en plan B.

Utad til velgerne har budskapet vært klokkeklart: Stø kurs! Ingen eksperimenter!

Det viste seg å være nok. Mot en så skrøpelig fiende.

Publisert
BT anbefaler

– Vi er ikke tilbake der vi var i mars 2020

Smitten må ned, men det er ikke grunn til panikk, mener virusforsker Rebecca Cox.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Kun én gang før har en pandemi tatt slutt. Men kan korona dø ut allerede neste år?

  2. Presenterer nye tiltak torsdag

  3. Her var det plutselig «Bybanen forbudt»: – Farlig hærverk

  4. Olav Ervik tente over fire millionar: – Unge bør ikkje jobbe som meg

  5. Sykepleier: – Hvis noen sier dugnad, så spyr jeg

  6. Dette er tiltakene som vurderes