Kampen om termostaten

Kvinner har det for kaldt på jobb, og det er ikke så lurt å la oss fryse.

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

MAD MEN: Innetemperaturen i arbeidslivet er tilpasset arbeidslivet på den tiden Don Draper og andre menn dominerte kontorlandskapene. Men det har faktisk konsekvenser for resultater og bunnlinje å insistere på et inneklima som er tilpasset 60-tallsmenn i dress, skriver kommentator Eirin Eikefjord. Star Media Entertainment

Du har nok sett oss. Vi som vandrer rundt som White Walkers fra Game of Thrones, selv midt på sommeren.

Du har kanskje lurt på hva som feiler oss.

Vi som sitter der som franske hotdogs, surret inn i en slags burka av tykke ullskjerf. Med et pledd over fanget. Selv når hetebølgen herjer på utsiden. Det er da det er verst.

Jo da, vi sykler jo optimistisk av gårde i lette sommerkjoler. Når det er varmerekord i Bergen, bør det være mulig å driste seg på jobb med nakne ankler.

Men hetebølger stanser alltid ved kontordøren.

Der treffer den kjølige vinden nakken igjen. Den iskalde luften som sniker seg ut fra et forrædersk rør i taket. I arbeidslivet er det aldri varmerekord, det er kalde hender og stive ledd og følelsen av at gikten kommer snikende. Hele året.

Selv om arbeidslivet er blitt ganske så kvinnevennlig, er innetemperatur en slags blind flekk i likestillingskampen.

Kjøleanlegg er nemlig kjønnsfascistiske av natur. Det er kalde fakta.

For noen år siden kom en forskningsrapport fra Nature Climate Change som kledde av klimaanleggene en gang for alle.

Ifølge rapporten er innetemperaturene på de fleste arbeidsplasser 22 grader. At det liksom skal være optimalt, baserer seg på en finurlig vitenskapelig modell som ble utviklet av en amerikansk ingeniørforening på 60-tallet.

60-tallet, ja. Kontorlivet den gang kan omtrent oppsummeres med tre ord: Menn, dress og slips. Den gjennomsnittlige arbeidstaker var en 40 år gammel mann på cirka 70 kilo.

Gi gjennomsnittsmannen en stram dressjakke, og han trives ganske greit i 22 grader. Men trivselstemperaturen for kvinner ligger minst tre grader høyere, ifølge forskerne.

For oss vandrende ullburkaer slo forskerne inn en nokså vidåpen låvedør.

Uansett: Kvinner produserer mindre kroppsvarme enn menn fordi vi er mindre og har mindre muskelmasse. Derfor trenger vi ideelt sett 25 grader på kontoret, ikke 22.

Standard innetemperatur i arbeidslivet er altså for lav for halvparten av befolkningen. Jo mer stillesittende arbeid, desto verre er det.

Det er koselig med pledd, men det er enda kjekkere å slippe å hutre seg gjennom arbeidsdagene. Dessuten handler ikke inneklimafascismen bare om trivsel.

Selv om det er lett å tro at et kaldt hode tenker best, viser fersk fryseforskning faktisk det motsatte.

Artikkelen «Kampen om termostaten» fra mai i år dokumenterer at kvinner ikke bare foretrekker høyere temperaturer – vi presterer faktisk betydelig bedre når vi ikke fryser.

Det er jo ikke så merkelig. Kulde er nokså begrensende. Det meste er enklere uten likfingre.

I studien testet forskerne over 500 mennesker i ulike språk- og matteøvelser: Summere tosifrede tall, lage ord av bokstavrekker, finne ut hva ballen koster når racketen koster én euro mer, osv. Temperaturen i rommet varierte mellom 16 og 32 grader.

Tendensen var tydelig: Kvinner gjorde det betydelig skarpere i varmere omgivelser. Bare én grads økning i temperaturen ga nesten to prosent flere riktige svar på matteoppgavene. Menn presterte derimot bedre under kaldere forhold.

Det interessante er at høyere temperaturer ikke påvirket menns resultater negativt i like stor grad som kvinnene ble påvirket positivt.

Menn gjorde det hakket dårligere i varmen, mens kvinnenes prestasjonshopp når de ikke frøs var bemerkelsesverdig høyt.

Konsekvensen av å skru opp termostaten et par knepp er altså totalt sett positiv.

Funnene eskalerer «kampen om termostaten», konkluderer forskerne.

«Resultatene våre indikerer at temperaturen på arbeidsplasser med kjønnsbalanse burde være betydelig høyere enn dagens standard», skriver de.

Når innetemperatur ikke bare er et spørsmål om komfort, men om prestasjoner og produktivitet, må jo problemet tas på alvor.

Den strukturelle utfrysingen gjør ikke bare halvparten av arbeidsstokken irritabel. Kulden påvirker også hva folk leverer på jobb.

Det har faktisk konsekvenser for resultater og bunnlinje å insistere på et inneklima som er tilpasset 60-tallsmenn i dress. Så det er bare å fyre opp temperaturen.