Fødekutt betyr ikke bare at drømmefødslene i Oslo ryker
De viser hvor elendig det står til med norsk barselomsorg.
- Eirin EikefjordPolitisk redaktør i BT
KommentarABC-klinikken – som står for alternative birth care – er landets mest kjente fødested for naturlige fødsler. Nå blir den lagt ned.
Det er ramaskrik og kjendisopprør i Oslo. Etterlatt inntrykk er at privilegerte middelklassekvinner blir frarøvet sin «drømmefødsel». Den slags sutring er lett å avfeie. I distriktene klarer folk å klemme ut unger uten panfløyter og didgeridoo.
Men alvoret stikker mye dypere enn inndratte stearinlys og fødeballer. Som komiker Sigrid Bonde Tusvik sier til VG: «Det er ikke voodoo som skjer på ABC-klinikken. ABC betyr ro og trygghet.»
Og dét er dessverre blitt en mangelvare i det norske fødemaskineriet.
«Selv drektige kyr har bedre vern i sitt svangerskap enn kvinner her i landet», skrev kvinneforbundets Elisabet Rusdal i VG for noen år siden.
Sitatet står seg dessverre ganske godt. Nedbyggingen av barselomsorgen har lenge vært en helsepolitisk skandale.
I flere år har jordmødre varslet om så kritisk lav bemanning at de verken får spist eller tisset. På Ullevål – landets største sykehus – blør de visst gjennom klærne på vakt.
I fjor gikk det galt i nesten 100 fødsler på Vestlandet. Hvert femte tilfelle kunne vært unngått.
I 2019 varslet ansatte ved Kvinneklinikken (KK) i Bergen om farlig lav bemanning. Arbeidstilsynet rapporterte om gråtende ansatte og fødende som nærmest ble overlatt til seg selv.
Snart flytter KK inn i det nye Fødetårnet. Mødrene blir nærmest skylt ut med fostervannet. Fire av ti kvinner skal hjem innen et døgn. Det er høyst variabelt hva som venter dem.
Slik blir nye Kvinneklinikken: Flere vil bli sendt ut etter åtte timer
Fødsel er det farligste kvinner driver med. Barsel er nesten like ille.
Hvis du ikke får ekstrem svangerskapskvalme, bekkenløsning eller hastekeisersnitt, ender det fort med fødselsdepresjon, brystbetennelse eller bare generell fortvilelse. Det er nok elendighet til alle.
Fødsel og barsel er en ekstrempåkjenning som krever trygghet, ro og et velutviklet støtteapparat.
I stedet går norske mødre inn i det med velbegrunnet frykt for å bli overlatt til seg selv i et system som rakner i sammenføyningene.
Det grunnleggende problemet er at omsorg ikke lønner seg. Trygg fødsel er dårlig butikk, som klinikkoverlege ved KK, Agnethe Lund, har påpekt i flere år.
Absurd nok tjener sykehusene penger på at kvinner får blødninger, og taper penger på tiltak som forhindrer det. Ingen vil punge ut for beredskap for friske kvinner.
Det er ikke akkurat noen nyhet at finansieringsmodellen for sykehusene ikke egner seg for fødselsomsorg.
I flere år har jordmødre varslet om ekstremt tidspress, samlebåndstilstander og nedbygging.
Over halvparten vurderer å slutte. Det går knapt an å huske en sommer uten jordmorkrise. Mange rømmer til et mer behagelig arbeidsliv i det private, og jordmorflukten får kritiske konsekvenser for det offentlige fødetilbudet.
Våren 2020 døde to barn under fødselen i Kristiansund og i Molde. Helseforetaket forklarte hendelsene med «ressursknapphet». Fylkeslegen mener begge barna kunne overlevd med forsvarlig helsehjelp.
At Oslo-kvinner ikke får føde i vannbad med tilstedeværelse og akupunktur er et mikroskopisk problem i den store sammenhengen. Men kuttene synliggjør forhåpentligvis alvoret som ligger under.
«Kvinner blir i stor grad overlatt til seg selv», sa lederen for det såkalte Barselopprøret Aïda Leistad Thomassen da 2000 kvinner samlet seg foran Stortinget i protest mot et elendig fødeapparat i april i fjor.
I Bergen har Kvinneklinikken etter avtaleverket ansvar for kvinnene i fem dager etter fødsel.
Planen for den tomme toppetasjen i det nye fødetårnet var opprinnelig 15 ekstra barselrom. Men så ville sykehuset bruke plassen til å pleie døende i stedet. Dette er ekstremversjonen av å sette svake grupper opp mot hverandre, og enn så lenge er situasjonen uavklart.
Det betyr at «mer av barselomsorgen ivaretas i kommunal sammenheng», som det står i konseptrapporten. Det er en skjør plan.
I omtrent et tiår har sykehuset vært i forhandlinger om akkurat dét med Bergen kommune. Kommunen er, forståelig nok, nokså lunken til å gå tungt inn i et så formidabelt tapsprosjekt. Dermed blir både barselkvinner og barn kasteballer i den dragkampen.
Konsekvensen av en skrantende fødselsomsorg er i verste fall at babyer dør. I beste fall blir enda flere rammet av ammeproblemer og depresjoner og fødselsskader som ikke blir fanget opp og behandlet.
Sånt koster også samfunnet dyrt.
Jennifer vil føde heime, men får ikkje jordmor. – Det er ei sorg.
Barselopprøret hadde syv krav til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap): Nok penger. Nok folk. Nok plass. Hjemmebesøk, ammeveiledning og skikkelig oppfølging etter fødsel står også på ønskelisten.
Det er egentlig ikke særlig mye å be om.
Barn er et samfunnsgode. Og folk som er villige til å presse unger ut av tissen sin, må kunne kreve et minimum av hjelp.
