En hjemvendt sønn

Tor Mikkel Wara vekker begeistring langt utenfor Frp, der den nye justisministeren har legendestatus.

COMEBACK: Tor Mikkel Wara (Frp) skal være Norges nye justisminister. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Publisert:

Nyheten om at Norges nye justisminister heter Tor Mikkel Wara utløste nærmest ekstatiske tilstander i Høyre. Det sier noe om hans forgjengere. Men det sier også noe om at Wara har en politisk profil og et omdømme som gir håp om mer ro og ryddighet i justispolitikken fremover.

Ja, han er født i Karasjok, men kan neppe regnes for å være en distriktsrepresentant i regjeringen. Han er fullintegrert i den urbane Oslo-eliten. På toppen av det hele har han en master i filosofi. Han er altså ingen bajas.

Men kanskje er det ikke så dumt for Frp å få inn nettopp en slik person. Frp står svakt i de større byene, både i Oslo og i Bergen. Kanskje kan nettopp Wara appellere til noen nye velgere og motivere yngre krefter der.

Wara er en særdeles god retoriker. Talene fra tiden han var formann i Fpu, der han kommer med flammende forsvar av markedsøkonomien, er legendariske. Hvis han fortsatt har det i seg, vil han fort ta stor plass i den offentlige debatten. Det manglet ikke på friske og frekke uttalelser sist han var i politikken. Han evnet både å begeistre og provosere.

Wara forlot politikken etter «Dolkesjø», Frps landsmøte på Bolkesjø Turisthotell i 1994, hvor liberalistene tapte maktkampen mot de mer konservative og innvandringskritiske. Men om han den gangen var for liberal for Frp sånn generelt, gjaldt det neppe justispolitikken. Han argumenterte heftig mot en naiv og liberal justispolitikk, og for at folk må ta ansvar for egne handlinger.

Det er heller ingen grunn til å verken frykte eller håpe at han vil føre noe annet enn partilinjen i innvandringsspørsmål. Derimot blir det spennende å se hvilken retorisk linje han vil legge seg på. Det er som kjent stort sett i språkbruken Frp skiller seg markant fra Høyre og Ap i asylpolitikken.

Han slamret ikke med dørene da han gikk ut av politikken, men sørget for at den ble stående på gløtt. De senere årene har han vært en sentral og betrodd rådgiver i partiet og for partileder Siv Jensen.

Han beskrives nå som moderat liberal. Han er også tilknyttet den liberale tenketanken Civita, ved å lede deres fagråd. Selv om han altså har vært ute av partipolitikken i et par tiår, har han kretset rundt den.

Men hvordan blir han som justisminister? Statsminister Erna Solberg har så langt utelukkende satset på statsråder med lang fartstid i politikken, de fleste med stortingserfaring. Wara føyer seg på en måte inn i den rekken. Selv om han nå kommer inn fra sidelinjen, har han rikelig med politisk erfaring, fra Stortinget, Oslo bystyre, som nestleder i Frp.

Men det ligger altså langt tilbake i tid. Han har i det siste vært såpass tett på partiet, at han bør vite en hel del om hva posten krever. Å være justisminister er likevel blant de aller mest krevende statsrådspostene.

Departementet er stort og favner om mange, tunge saksområder. Beredskap og politireform, innvandring og lovprosesser. Det krever både evne til å løfte blikket og det å kunne gå inn i de minste detaljene.

Det trengs langt mer enn retoriske begavelser. Han får kanskje ikke så mye bruk for masteren i idéhistorie i det praktiske arbeidet, men den gir ham i alle fall en tyngde og troverdighet i kretsene som verdsetter ideologisk forankring og prinsipiell tenkning.

Wara skal ha en evne til å se nye løsninger i fastlåste saker, til å finne nye vrier og å tenke kreativt. Lovordene sitter løst på en slik dag. Men han har fått en posisjon det er lett å mislykkes i, og der en legendestatus fra 1990-tallet fort kan falme.

Overgangen fra å være partner i First House til å bli justisminister er kontroversiell. Han offentliggjorde onsdag deler av kundelisten, men en del forblir hemmelig. Han har alt blitt møtt med kritikk fra opposisjonen. At han er en langt mindre omdiskutert person enn Listhaug, og at han er godt likt langt inn i andre partier, demper kanskje denne kritikken noe. Det forblir likevel problematisk om offentligheten ikke får vite hvem justisministeren har jobbet for.

Det ser ut som Norge nå har fått en justisminister som forstår og verdsetter grunnleggende rettsstatsprinsipper. Det bør selvsagt være et minstekrav for en justisminister, men pussig nok betryggende i disse dager.

Om ikke justisdepartementet tar knekken på ham, kan Wara fort bli en markant og viktig politiker, som gir Frp større bredde og fornyelse de neste årene.