Om rus og menn

Målet bør være mindre rus. Legalisering kan likevel være rett.

Det er langt viktigere å jobbe for å bekjempe skadevirkningene av rus enn å vise omsorg for dem som foretrekker andre rusmidler enn alkohol, skriver Frøy Gudbrandsen BERGENS TIDENDE

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Ruspolitikk er en liberal nøtt. Friheten til å leve livet etter eget ønske står mot hensynet til dem som skades av egen og andres rus. Norsk lovgiving er en pragmatisk løsning på dilemmaet: Friheten til å ruse seg trumfer skade for ett rusmiddel – alkohol. For flere rusmidler med samme og noen ganger mindre skadelige effekt, har skadepotensialet ført til forbud.

For dem som foretrekker å ruse seg med andre stoffer enn sprit, er denne selvmotsigende pragmatismen en urimelig ulempe. MDMA og hasj har som regel i små doser begrenset skadelig virkning. For mange er det mulig å ha en kontrollert rusbruk av slike ulovlige stoffer, uten at det er til skade for verken en selv eller andre.

Ingen som liker å slappe av med en øl bør derfor dømme andre som slapper av med annen rus. Voksne, velfungerende folk tar regelmessig ulovlige rusmidler slik jeg drikker vin.

Men når jeg mener det neste, riktige skrittet i norsk ruspolitikk kan være legalisering, er det ikke fordi rus er ufarlig. Heller ikke fordi jeg tror det er mulig å rette opp i prinsippløsheten i politikken. Når halve regjeringen sitter i Spektrum og drikker øl mens de nyter synet av proffboksing, en aktivitet med store, synlige helseskadelige effekter, er det dobbeltmoral nok til å få hodepine.

Les også

Går seg vekk fra rusen

Tvert imot. Legalisering kan være rett nettopp fordi skadevirkningene av narkotika er så store.

De siste par årene har argumentene om en mer liberal narkotikapolitikk blitt mer hørbare. Dagbladets Aksel Braanen Sterri, jussprofessor Hans Fredrik Martinussen, Sturla Haugsgjerd og Andreas Wahl i NRK-programmet Folkeopplysningen er blant dem som har gjort prisverdig innsats for å få debatten i et mer saklig og kunnskapsbasert spor.

Denne uken har likevel lege og skuespiller Anders Danielsen Lie kommet med fornuftige korreksjoner til rusliberalismen. Hans innlegg i Aftenposten handler i hovedsak om den overdrevne troen på at illegale stoffer skal helbrede psykiske lidelser.

Ikke å kunne kjøpe cannabis på polet er i-landsproblemet over alle i-landsproblem. Ja, det er urettferdig at de som liker alkohol har Vinmonopolet, mens de som liker hasj best må bryte loven for å nyte det.

Men hvor prekært er det egentlig å sørge for at alle skal få velge rus som vi ellers velger sjokolade i en twist-pose? Ruspolitikk er et uhyre interessant liberalt dilemma, men friheten til å velge rus er også blant de minst viktige frihetene å kjempe for. Det er langt viktigere å jobbe for å bekjempe skadevirkningene av rus enn å vise omsorg for dem som foretrekker andre rusmidler enn alkohol.

Les også

Politiet får refs for behandling av hasj-røykere

Rusbruk er en vesentlig del av det sosiale livet i Norge, på godt og vondt. De som velger å la være å drikke, må gjerne forklare hvorfor, fordi normen er nettopp å ruse seg.

Så i motsetning til hva mange av dem som kjemper for en liberal narkotikapolitikk ønsker, mener jeg mindre rusbruk bør være et mål.

Mindre rus ville gjort samfunnet bedre, fordi det er en sammenheng mellom bruk og misbruk. Med mindre rus, vil færre se venner dope seg i hjel. Færre barn vil ha alkoholiserte foreldre. Færre voldsepisoder og drap.

Men det overordnede målet bør likevel ikke være mindre rus, men å redusere de totale skadevirkningene. Da tenker jeg både rusbruken i seg selv og de skadelige virkningene av den globale, kriminelle narkotikaøkonomien.

Om diskusjonen handler om virkemidler, havner den fort på løsningen de mest liberale rusliberalerne ønsker seg: Legalisering.

Vi vet at forbudslinjen som har eksistert i 50 år er totalt mislykket. Den globale kampen mot narkotika er det fremste eksemplet på at det ikke virker å forby ting vi ikke liker.

Les også

Vil legalisere narkotika

Forbudet viser seg i praksis å ha liten effekt på tilbud og etterspørsel. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, skrev følgende i et sterkt innlegg i fjor: «Narkotika har ødelagt mange liv, men feilslått politikk har ødelagt mange flere.»

En av fjorårets beste politiske nyheter i Norge var at helseminister Bent Høie (H) har snudd i spørsmålet om avkriminalisering av narkotikabruk. Å slutte å straffe rusavhengige er helt nødvendig, fordi straffereaksjonene i så mange tilfeller ødelegger mennesker mer enn rusen i seg selv.

Selv om avkriminalisering er et nødvendig steg i rett retning, vil det ikke hjelpe stort på skadelige konsekvensene av den kriminelle virksomheten knyttet til produksjon og salg av narkotika.

Om narkotika ble legalisert i de fleste land, ville det derimot ødelegge den kriminelle økonomien og ta inntektene fra kjeltringene som terroriserer sine hjemland.

Jeg har naturligvis ingen tro på at norske politikere er modne for å legalisere noe som helst. Men det bør være håp om en fordomsfri debatt der legalisering vurderes som en løsning – også når målet er mindre rus.

Cannabis legaliseres nå flere steder. Det vil gi noen nyttige svar. Spørsmålet er hvor mange norske politikerne som bryr seg om konklusjonene og som tør å ta konsekvensene av dem.