Aktivistenes nye klær

Bompengepartiet er politikkens nye fjøslykt. Hva vet vi om dem som kommer flaksende mot lyset?

BLANDET DROPS: – Problemet med at vårt neste byråd tilsynelatende skal ledes av en gjeng med Facebook-aktivister, er rett og slett at vi ikke kjenner dem, skriver kommentator Anne Rokkan. Marita Aarekol

Anne Rokkan
Kommentator

«Det er mye rart som kommer flygende når du setter ei fjøslykt ut i sommernatta», sa tidligere partileder i Fremskrittspartiet (Frp), Eivind Eckbo.

Kommentaren falt i forbindelse med partiets første landsmøte på Hjelmeland i 1974, som er blitt beskrevet som «løst sammenrasket». På dette tidspunktet gikk partiet fortsatt under navnet «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Et navn som oppsummerer dets viktigste sak.

Sitatet fra Eckbo viser til at lyset fra en fjøslykt får et bredt spekter av ulike insekter til å samles rundt den, slik et ungt Frp tiltrakk seg en broket medlemsmasse. Et parti som først og fremst profilerer seg på en enkeltsak, kan fort samle støttespillere som ellers har lite til felles.

Mye har skjedd i Frp siden den gang. Partiet har opplevd både motgang og medgang, og etter et toppår ved stortingsvalget i 2009 (22,9 prosent) var partiet i juni nede på et snitt på 10,4 prosent på meningsmålingene (pollofpolls.no).

I Bergen nådde Frp toppen ved kommunevalget i 2007, med 20,2 prosent av stemmene. Nå har partiet falt til 4,7 prosent oppslutning i en meningsmåling for BT. Like mye, eller skal vi si lite, som Rødt på 4,6.

Les også

Bompengepartiet bytter navn

Tronende helt øverst, som det klart største partiet i Bergen for tiden, finner vi Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). De har mer til felles med Anders Langes gamle gutteklubb enn det at hjertesaken presenteres i navnet.

Begge partiene har tatt utgangspunkt i noe de er kraftig imot, i stedet for hva de faktisk er for. De bærer preg av å være protestpartier.

De har også det til felles at de tar mål av seg for å først og fremst være representanter for «vanlige folk». FNB er mer opptatt av å fremstå som mannen i gaten enn en spesielt kunnskapsrik representant for ham. Det er et praktisk image, dersom du ikke helt vet hva du går til valg på.

At FNB mangler et helhetlig partiprogram, kom tydelig frem i et intervju partiets leder Trym Aafløy gjorde med BT tidligere i sommer. Her presiserte han at partiet ikke hadde trodd de skulle komme i reell maktposisjon, og at det er derfor journalisten «finner hull hos oss nå».

«Det er jeg usikker på. Vi må se på helheten,» var en gjenganger.

Frp hadde i det minste en slags helhetlig hovedsak, hvor en klar markedsliberalistisk ideologi lå i bunn.

FNB har en sak som er så snever at den ikke gir retningslinjer for noe som helst annet. Som Aafløy selv oppsummerer: «Det er ingenting som ikke er viktig for oss.»

Det er i hvert fall riktig at det ikke bare er bompenger i seg selv som gjør at folk trekkes mot FNB. Da stemmelokalene åpnet for forhåndsstemming mandag, kunne en av de første som stilte opp fortelle at bompenger egentlig ikke var et problem for ham.

Han hadde egentlig tenkt å stemme Pensjonistpartiet, men gikk heller for FNB, da de hadde så stor oppslutning at de «kunne få ting til å snu».

Les også

Landsmorder, landssviker og Quisling. Slik fremstilte bompengepolitikeren Erna Solberg på Facebook.

Nettopp denne følelsen av å være med på en bevegelse, et opprør, er en sterk kraft i de fleste av oss. Inntil videre vinner FNB stort på den, men på sikt kan den bli deres største problem.

Når en ser på noen av deres egne listekandidater, er det nemlig grunn til å frykte at opprørstrangen kan gå en smule over styr.

Noen tilfeldige stikkprøver på Facebook avslører at enkelte av FNBs listekandidater fronter mer enn bare bompengekutt.

Rolf Scott, som ligger godt an til å bli valgt inn fra Bergen, har postet en rekke linker til artikler som slår tvil rundt hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte.

Sjefen sjøl, Trym Aafløy, kommenterer den ene slik: «Meget interessant artikkel. Men vi bør kanskje ikke flagge det offentlig...» Det hadde nok vært lurt, all den tid Aafløy senest på søndag uttalte til TV 2 at «ingen skal behøve å kalle oss for noe annet enn et klimaparti».

Tom Idar Alfredsen, som står på listen for Askøy, deler ivrig Youtube-propaganda fra Tommy Robinson. Robinson er en britisk representant for det såkalte far-right. Han var med på å starte, og var tidligere leder for, English Defence League – en ekstremt rasistisk organisasjon kjent for voldelige demonstrasjoner mot innvandrermiljøer.

Alfredsen har også delt et bilde på sin private Facebook-profil med teksten «Arbeidsledig klovn! Hjelp meg inn på Stortinget, hvor jeg hører hjemme!». Neppe et vedlegg jeg personlig ville lagt ved en jobbsøknad, men han skal ha poeng for friskt humør.

Klart verst er likevel Jarle Lyngbø, også på listen for Askøy. BT viste i en artikkel på tirsdag hvordan Lyngbø har spredt dypt fremmedfiendtlige innlegg på sin facebookside, og blant annet sammenlignet Erna Solberg med Quisling, og kalte henne landsmorder.

FNB er en gjeng som først fant hverandre via Facebook. Noen startet en gruppe, flere kom til, diskusjonen var i gang, et møte ble arrangert. I og for seg en fin og demokratisk måte å starte en politisk bevegelse på.

Problemet med at vårt neste byråd tilsynelatende skal ledes av en gjeng med Facebook-aktivister, er rett og slett at vi ikke kjenner dem. Vi vet ikke hvilke valg de tar i den politiske hverdagen, hvilke prioriteringer de gjør under stress.

Deres private historie er ikke gransket slik politikere med lang erfaring har opplevd. Heller ikke av deres egne:

«Hva folk gjør privat har jeg ikke oversikt over, og jeg har ikke noe ønske om å ha kontroll på folks private liv.» Dette sier toppkandidat for Askøy, Jann Atle Jensen, i en kommentar til partikollegenes uttalelser på Facebook.

Et par retningslinjer kan likevel være smart.

Hvert år deler Frp ut prisen «Fjøslykten» til et partimedlem som har utmerket seg positivt. Det er gøy at de hedrer partiets historie på en humørfylt måte.

Samtidig er de i et parti som har lidd under en rekke skandaler. Tilfeller av seksuelle overgrep, minoritetshets og økonomisk svindel kan ramme alle partier, men har rammet Frp klart hardest.

Det finnes grenser for hvilket artsmangfold man vil ha rundt fjøslykten sin.