Han er Bergens nye sjef

Det ble en stor kveld for Jonas Gahr Støre, og en enda større for Harald Schjelderup.

VALGVINNEREN: På samme måte som stortingsvalget i 2013 neppe skulle bety at velgerne plutselig ville ha en spesielt blå politikk, betyr valget i Bergen neppe at bergenserne er blitt røde. De vil først og fremst ha nye folk i byrådskontorene, skriver BTs Frank Rossavik.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

De endelige tallene var ikke klare rundt midnatt mandag kveld, men utslagene i Bergen er på bananrepublikknivå: Høyre raste ned med over 12 prosentpoeng siden valget i 2011. Ap gikk frem med nærmere ti, og det fra et godt 2011-resultat.

Meningsmålingene har varslet det lenge. Etter 12 år ved makten ville Bergen Høyre ha fått et tøft valg i år nærmest uansett, men partiet har til de grader forverret sin egen situasjon: Med en nølende politikk i møtet med Bergens problemer, ikke minst hva skoleforfallet angår. Med en oppsiktsvekkende slett håndtering av bybanesaken. Med tre byrådsledere på to år. Med en svak valgkamp. Da Martin Smith-Sivertsen banet seg vei til byrådslederkontoret sent i fjor høst, trodde de fleste at de det skulle gå annerledes. Ragnhild Stolt-Nielsen hadde ikke vært en suksess. «Grønne» Martin Smith-Sivertsen skulle bringe ny dynamikk inn i Høyre og bygge en varig allianse med sentrumspartiene. Kretsen rundt ham snakket om borgerlig styre i nye 12 år.

Men Smith-Sivertsen hadde vært ute av politikken for lenge. Han prøvde en kaldstart, men motoren ble ikke varm før de siste par ukene av valgkampen. Da var det for sent. Nå blir det opposisjon. Det er klart Martin Smith-Sivertsen angrer på hele comebacket.

Les også:

Les også

BT følger valget minutt for minutt

Valget i Bergen er mer av et nederlag for Høyre enn det er en seier for Arbeiderpartiet, men det er absolutt det siste også. Harald Schjelderup har ført en behersket, nærmest verdig valgkamp. Han har hatt medvind fra starten, og skjønte selvsagt at bergenserne ikke vil ha for mange store ord og røde flagg. Det er jo ingen sosialistisk by han har vunnet makten i.

Derfor vil Schjelderup også primært ha med seg sentrumspartiene på laget som skal styre byen de neste fire årene. På samme måte som stortingsvalget i 2013 neppe skulle bety at velgerne plutselig ville ha en spesielt blå politikk, betyr valget i Bergen neppe at bergenserne er blitt røde. De vil først og fremst ha nye folk i byrådskontorene.

Det skal likevel sies at også SV gjorde et godt valg, mens Rødt kun hadde en liten tilbakegang. Til sammen lå de tre røde partiene ikke langt under 50 prosent.

Les også:

Les også

Sjekk valgresultatene her!

En annen sak: Med sin formidable seier kan Arbeiderpartiet trolig også presse gjennom sin løsning av bybanefloken. Ap kan for eksempel søke flertall med Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de grønne (MDG). I en slik setting vil KrF neppe kunne kreve Bybanen langs Bryggen, mot to partier som vil ha den i tunnel.

Men det er ikke sannsynlig at Harald Schjelderup tenker slik. Etter alt å dømme vil han velge en forsiktigere kurs, og søke løsninger som kan få bredt flertall. I første omgang skal Bybanen jo bygges vestover i alle fall.

På riksplan ble det også et godt valg for Arbeiderpartiet. Riktig nok ligger resultatet en del under de høyeste meningsmålingene fra Jonas Gahr Støres første måneder som partileder, men det er blitt en pen fremgang.

Tidlig på kvelden så det ut til at Ap også kunne ta den største premien av alle, byrådsmakten i Oslo. Utover kvelden endret bildet seg, og ved midnatt var utfallet helt uvisst. De borgerlige manglet da ett mandat på å gjenvinne flertallet.

Det er langt fra uvanlig at en sittende regjering går på en smell i kommunevalget. Det gjorde de rødgrønne i 2007, etter å ha hatt makten i to år. Da gikk Ap og SV ned med til sammen 5,7 prosentpoeng sammenlignet med stortingsvalget. Sp gikk opp 1,5 prosentpoeng, men partiet gjør det nesten alltid sterkere ved lokalvalg.

I natt lå Høyre og Fremskrittspartiet an til en enda sterkere nedgang, sammenlignet med 2013. Frp lå ved midnatt under ti prosent. Det er nå all grunn til å vente en ommøblering i regjeringen. Svake statsråder — som justisminister Anders Anundsen (Frp) - må erstattes hvis regjeringen skal ha et rimelig håp om å overleve stortingsvalget i 2017.

Les også:

Les også

Erna ser ut til å tape både hjembyen og hovedstaden

Kommunevalget 2015 er dessuten blitt gjennombruddet for MDG. Partiet snuste på det også i 2013, men lyktes bare halvveis. Nå har partiets eneste stortingsrepresentant og mannlige talsperson Rasmus Hansson og hans folk maktet gode resultater i mange byer. Fire prosent er litt dårligere enn målingene tydet på, men likevel: Miljøpolitikk er blitt en stemmesanker igjen for første gang siden slutten av 1980— og starten av 1990-tallet.

SV ventet en opptur ved dette valget, men lå ved midnatt an til å bli liggende på svake fire prosent. Det vil være en skuffelse for partileder Audun Lysbakken, selv om han nok gleder seg over et bra resultat i hjembyen Bergen.

Senterpartiet fikk en markert fremgang. Den var i høy grad ventet etter debatten om kommunesammenslåinger, der partiet står for et standpunkt som er populært i mange små kommuner.

Det bemerkelsesverdige ved valget i 2015 var uansett Arbeiderpartiets seier og regjeringens nederlag. Statsminister Erna Solberg er kjent for å ta alle strabaser med knusende ro, men hvis hun sover i natt, må hun være godt medisinert.

Publisert