Klimaet som forsvant

Høyre gir velgerne ti grunner til å stemme på partiet, men klima er ikke en av dem.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

VÅTERE OG VILLERE: Forstår man hvor viktig olje og gass er for Vestlandet, bør man også innse hvorfor omstillingen skje enda raskere. Eirik Brekke

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener folk i vest forstår bedre enn oslofolk hvor viktig oljenæringen er. «Det er veldig mange naive folk som svirrer rundt i Oslo i disse miljøene og som knapt har sett et verft, som knapt har sett en leverandørbedrift, knapt har sett en oljeplattform og ikke helt ser hvilken kompetansebase vi sitter på», sa han i DN tirsdag.

Han har rett. Det sier seg egentlig selv.

Når de man sitter ved siden av på bussen har Odfjell-sekk eller Kværner-jakke, når naboer har mistet jobben fordi oljeprisen har falt, når man kjører forbi oljerigger på vei til butikken og Vågen i Bergen er full av supplybåter, da vet man at alt henger sammen med olje.

Men Søviknes tar likevel grunnleggende feil. Det er nettopp fordi jeg har en viss anelse om hva den næringen betyr for økonomien at jeg blir urolig av å høre han snakke.

Vestlandet må endre seg dramatisk de neste tiårene. Tut og kjør-holdningen til regjeringen virker på ingen måte beroligende.

For fire år siden fikk den ferske Solberg-regjeringen tyn fordi klima ikke var ett av de åtte viktigste satsingsområdene i regjeringserklæringen. Klimapolitikken gjennomsyrer all politikk, var deres tynne forsvar.

I denne valgkampen lister Høyre opp ti grunner til å stemme på dem. Klima er ikke på listen.

Kanskje er forklaringen at de trekker frem de sakene partiet velgerne sier er best. Men det som gir seg ut for å være et statsbærende parti har et ansvar for også å løfte det viktigste.

Statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at olje og gass ikke vil være en så viktig motor i norsk økonomi fremover. Hun har forsøkt å formidle at omstillingen vil være tøff. Hun har også fått tyn for å «snakke ned næringen», ved å gi en nøktern virkelighetsbeskrivelse.

Men når klima ikke er en av de ti viktigste grunnene til å stemme på partiet, er det vanskelig å tro på at Høyre er genuint opptatt av saken. At de har en troverdig klimaminister i Vidar Helgesen er ikke nok.

Forventningene til Frp er særdeles lave i klimapolitikken. Som det ledende partiet på borgerlig side, bør det være annerledes med Høyre. Derfor er det skuffende at partiet i så liten grad snakker til egne velgere om klima i valgkampen.

Samtalen om klima har endret seg betydelig de siste årene. Lenge ble de som hevdet at olje- og gassinvesteringer kanskje kunne bli ulønnsomme nærmest latterliggjort. Nå er den bekymringen utbredt.

Den økonomiske nedturen har også gjort noe med troen på at olje vil være viktig langt inn i fremtiden. Motstanden mot oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har økt. Også blant Høyres velgere er flertallet nå for vern. Når MDG kan komme over sperregrensen, er det et uttrykk for at stadig flere mener de etablerte partiene gjør for lite.

I valgkampen har oljeskatteregimet nesten blitt en viktig sak, noe som var utenkelig for fire år siden. Arbeiderpartiet var nesten på glid tidlig i valgkampen, men hentet seg raskt inn. Men i løpet av neste regjeringsperiode vil den diskusjonen bli tøffere.

En fersk rapport fra DNV GL har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. Rådgivings- og klassifiseringsselskapet spår at etterspørselen etter olje vil nå toppen om fem år. Gass antas å være viktig mye lenger, men verdens energibehov vil ifølge rapporten flate ut fra 2030. DNV GL konkluderer altså annerledes enn det internasjonale energibyrået, som har ment oljeetterspørselen vil øke helt til 2040.

Det er å håpe at endringene vil komme enda raskere, for ifølge denne analysen når ikke verden utslippsmålene som vil hindre mer enn to graders global oppvarming.

Selv om MDGs krav om å stanse norsk petroleumsvirksomhet innen 15 år er altfor tøffe, er det mer realisme i deres virkelighetsbilde enn den blinde troen på at olje og gass skal være viktig for norsk økonomi i flere generasjoner.

Forstår man hvor viktig olje og gass er for Vestlandet, er det ett spørsmål man bør stille seg: Hvordan skal næringsgrunnlaget for denne landsdelen endres tidsnok? Hvordan kommer vi oss over til nullutslippssamfunnet fortest mulig?

Politikere skal ikke bare justere seg etter folkemeningen. De skal også lede. Ta ansvar og løfte de aller viktigste sakene for Norge fremover.

Forvalteransvaret ligger til grunn for Høyres energi- og klimapolitikk. Like fullt har partiet i valgkampen overlatt til olje- og energiministeren fra Frp å slå fast at kursen ligger fast. Det er en liten tragedie, når han så åpenbart leser et for lengst utdatert kart.