Stolte menn

#MeToo tar av, «elitefeministene» er på krigsstien, glasstaket sprekker. Det er krisemøte i Gubbeklubben Grei.

TOK AV: Skuespilleren Alyssa Milano tok til orde for at kvinner som har blitt utsatt for seksuell trakassering skulle skrive «me too» på sosiale medier. Bildet er fra en demonstrasjon i New York i juli. REUTERS

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Bakgrunn: Med #MeToo-kampanjen er uskyldig tafsing plutselig blitt «seksuell trakassering» og styresak. Struper tilgangen på sex i markedet. Såkalte «elitefeminister», som redaktørene Hanne Skartveit og Trine Eilertsen, bruker anledningen til å kritisere mannstunge ledergrupper og «gutta boys»-kultur.

Påtvungne krav om «kjønnsbalanse» har sørget for at småpikene er kommet i posisjon. Gubbeklubben sliter med rekrutteringsgrunnlaget. Ledelsen har innkalt til krisemøte, med representanter fra bla. mediebransjen, finans, shipping og IT.

Innledning ved gubbeledelsen: Okei, gutta! Litt småkrise her nå. Disse damene er jo blitt helt rabiate. Svenske tilstander. Press på bunnlinjen. Vi trenger en strategi!
– Gunnar satte dem jo solid på plass da. Hva var det han sa til DN nå igjen?
«Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til å utfordre henne når som helst på en iq-test eller padletur eller evne til gode formuleringer. Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur».

ARKIVTEGNING: MARVIN HALLERAKER

– Godt sagt! Helt etter boken! Masse positive triggerord. Innovasjon. Stolt. Mann. Konstruktiv.

(Applaus, og støyen av menn som slår hverandre rituelt og kameratslig på ryggen. Gubbeklubbens fremste signal om anerkjennelse).

– Altså, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor disse damene hisser seg sånn opp. Han tar jo bare hun Hanne på alvor.

– Kan hun ikke padle? Var det padlegreiene som gjorde at det klikket for dem?

– Hva er status på det der #MeToo-greiene, egentlig?

– I Sverige er det helt krise. Lynsjestemning. De kommer drassende med gamle historier her også. Til oss, for pokker! Det er jo vi som er Ledelsen!

– Men hvis det smeller da? Hvis de begynner å oute? Det blir jo et jævla styr!

– Apropos: Hvem var det som prøvde å kline med hun der kultursnellen i Aftenposten, egentlig?

– Sarah Sørheim og «profilert medieleder»? Altså, til hans forsvar, det var jo helt umuuulig å forutse at de der blonde sommervikarene skulle ende opp som redaktører!

Les også

Eirin Eikefjord om #MeToo: Grisen i rommet

– Vi må ikke bli uforsiktige, gutta! Best å ta sånt på nachspiel, det har vi vedtak på.

– Det penisbildet til Marie Simonsen var også en glipp. Og ble det påfallende mange innleide babes på den Bond-festen?

– Nå er det veldig viktig at vi ikke begynner å ta selvkritikk.

– Fatter ikke hvorfor penisbilder står så lavt i kurs!

– Det har jo vært en lett match å legge lokk på disse tingene, men nå har vi mistet redaktørene også. Har dere lest det åpne brevet, fra han Kjetil B. Alstadheim: «Det du må gjøre nå, er å ro. Ro så det fosser».

– Ro…Har aldri skjønt den humoren hans. Er han vestlending?

– Poenget er at han Alstadheim burde være her, hos oss. Mann, riktig alder, redaktør og greier. Hvorfor mister vi sånne folk?

DEMONSTRASJON: I oktober demonstrerte flere tusen mennesker i Sverige etter at flere historier om seksuelle overgrep kom frem. Her taler den svenske likestillingsministeren Åsa Regnér (S). CLAUDIO BRESCIANI/TT / TT NYHETSBYRÅN

– Tror vi må være tydeligere på purposet vårt. Men gutta! Fokus! Tenk KPI-er. Vi trenger en plan, noen Key takeaways.

– Han Bjørkavåg kom jo med innrømmelser og sånn. «Var kanskje litt høy på meg selv». For lite ydmyk. So sorry!

– Voksent det. Elegant å få frem det med konkurransemenneske da. Men er det liksom feil å være høy på seg selv også nå?

– Er det ikke litt passivt å legge seg flat? Vi er jo konkurransefolk!

– Kvinnfolkene liker det, høh høh.

– Vent, vent, her er det noe! Bjørkavåg skulle heller ha invitert på scones og te og hørt på meningene hennes.

– Bra. Bra! Der er vi inne på noe! De softe greiene! Bakverk. Ly-t-t-e. Pikene liker det. Skriv det ned, noen, skriv det ned!

– Jeg skjønner ikke, er det scones kvinner vil ha? Ikke penis og padling? Skal vi bake selv?

– Hun der Eilertsen. Trine - dere husker hun som bråkte så mye om den Herremiddagen? Nå bruker hun dette for å skvise inn flere kvinner i konsernledelsen.

– Hvor mange HR-folk er det plass til, liksom?

– Kanskje vi kan ta et par til på kommunikasjon? Kan jo være nyttig hvis det blir mye støy med de der nachspielene.

– Rolv Erik svarer syyykt bra da. «Jeg merker meg det synspunktet og tar det med meg videre». «Opptatt av mangfold». Smart! De kjøper den. Litt sånn i «te og lytte»-kategorien.

Les også

Les Trine Eilertsen: Herremiddag fra fortiden

Les også

Eirin Eikefjord om Damemiddagen: En plass i helvete

– Okei. Vi må avrunde. Execution! Jeg ringer GK i kveld, men tror egentlig vi har en solid plan her nå:

Kjønnskvotér noen inn i ledelsen hvis det blir mer mas, noe HR-greier. Og så sender vi ut en liste med sånne standardfraser vi kan bruke hvis det smeller. «Gode prosesser». «Mangfold». «Lytte». Sånne ting.

Og hvis vi blir nødt til å legge oss flate for å slippe støy, må det skinne gjennom at vi er konkurransefolk. Hvis ikke, virker vi jo helt kastrerte!

Ja. Og så mer av de der softe greiene. Scones? Scones var det.