Tæring etter oljenæring

Visst klarer vi oss uten olje fra Vesterålen og Lofoten. Men vil vi tåle mindre velferd?

  • Sjur Holsen
Natur og ungdom serverer torskemiddag under en demonstrasjon mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Et nei til oljeboring kan være gode nyheter for torsken – men hva vil det bety for det norske velferdsnivået?
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

– VI SKAL gjøre Arbeiderpartiet til et miljøparti, sa Bellona-leder Frederic Hauge da det var klart at Ap hadde vunnet valget for de rød-grønne, mens miljøpartiet SV hadde gått på enda en smell.

Det er lettere sagt enn gjort.

Ikke fordi Ap er motstandere av miljøvern. Men fordi det sitter i ryggmargen til vårt største og mest styringsvante politiske parti å sette samfunnsøkonomisk ansvarlighet over alle andre hensyn. De økonomiske argumentene vil veie blytungt den dagen Ap skal si ja eller nei til oljeboring utenfor Vesterålen og Lofoten.

HVER TREDJE krone den norske staten henter inn i inntekter kommer fra olje og gass. Oljepengene brukes på meg og deg: På skoler, sykehus og barnehager. Når finansminister Kristin Halvorsen skryter av regjeringens innsats for å demme opp for finanskrisen, skal vi huske på at det er den skitne, fæle oljen som har gjort krafttaket hennes mulig.

Bruddet på handlingsregelen med nesten 40 milliarder kroner i 2009 var fornuftig, men i årene fremover skrumper budsjettrommet kraftig. For nå går vi fra gullalder til blåmandag i norsk økonomi, for å bruke sjeføkonom Øystein Dørums ord.

Det er slutt på den sterke veksten i økonomien, ledigheten øker, oljeprisen har falt, skatteinngangen er på vei ned. Og mens norsk oljeproduksjon stuper, er eldrebølgen allerede over oss. 65.000 flere eldre skal ha pensjoner, helsetjenester og omsorg bare i kommende stortingsperiode.

Fra 2020 vil statens utgifter øke raskere enn inntektene, og i 2060 vil det være 2,5 yrkesaktiv per pensjonist, mot fem i dag. Da er oljeutvinningen ventet å være på 15 prosent av dagens nivå, i følge regjeringens egne tall.

ØKT SKATT er ikke aktuelt i kommende stortingsperiode, skal vi tro statsministeren. Og selv om regjeringen skulle ombestemme seg – slik blant andre Thorbjørn Jagland tar til orde for – er det grenser for hvor mye norske skatter kan økes uten risiko for å svekke arbeidsinnsats og verdiskaping.

Som handlingsregelens far vil Stoltenberg heller ikke la seg friste til en uforsvarlig rask innfasing av oljepenger. Da gjenstår det å kutte i det offentlige velferdstilbudet, få flere over fra trygd til arbeid og gjennomføre massive omstillinger i offentlig sektor.

Underlig nok er miljøpartiet SV skeptisk til alle disse mulighetene. Og ikke bare det: SVs program er tapetsert med kostbare løfter, enten vi nå snakker om flere lærere, billigere SFO, likelønnspott eller høyhastighetstog. Da må det økte offentlige inntekter til.

OLJEN UTENFOR Vesterålen og Lofoten – hvis det nå finnes olje der – kan bidra med store inntekter til statskassen. Den vil også bety mange arbeidsplasser langs kysten. Begge deler er viktig for å videreføre norsk velstand.

Men sammenhengen opptar oss ikke. Et flertall av det norske folk er imot oljeboring utenfor Vesterålen og Lofoten, men når så vi sist et flertall for å legge ned et sykehus eller en skole?

Norsk oljeutvinning andre steder i verden – med de miljøutfordringer det medfører – er ikke noe fullgodt alternativ, for det gir atskillig lavere inntekter til den norske staten enn boring på norsk sokkel.

Vi er temmelig privilegerte som ikke engang bruker tid på å drøfte disse valgene. Bare i nord, der skoen trykker mest, er stemningen i ferd med å bli amper. Ledende nordnorske Ap-folk, med tidligere næringsminister Odd Eriksen i spissen, tok i går til orde for å løfte beslutningen ut av Soria Moria II og la Stortinget avgjøre saken. I Stortinget er det flertall for boring.

SETT FRA et miljøperspektiv er oljeboring i nord en svært vanskelig sak, og Stoltenberg har rett i at vi må få flere fakta på bordet. De vil komme, i første rekke når den reviderte Forvaltningsplanen for nordområdene legges frem i 2010. Men det er verdt å merke seg at både SFT, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet allerede har advart mot oljeboring i de mest sårbare områdene.

Saken handler om mulige konflikter mellom forvaltningen av en ikke-fornybar ressurs – olje – og en stadig viktigere fornybar ressurs – fisk. Den handler om hvor mye risiko vi skal akseptere i spesielt sårbare områder. Og ikke minst – den handler om når og hvordan Norge skal ta den vanskelige, nødvendige omleggingen fra fossil til fornybar energi.

AT MILJØORGANISASJONENE er motstandere av oljeboring i nord, er som det skal være: Jobben deres er nå en gang å være enøyde på miljøets vegne. Det er atskillig mer underlig at politiske partier med et forsøksvis helhetlig syn på samfunnsutviklingen utelater å tenke på sammenhengen mellom oljeutvinning og velferd.

Vi kan gjerne la være å bore i nord – og miljøargumentene vil til slutt kanskje tilsi at vi bør la være. Men det er i så fall et valg som vil koste oss noe som nasjon.

Sosialøkonomen Jens Stoltenberg har vist seg som en god og tålmodig pedagog gjennom valgkampen, ikke minst når det gjelder sammenhengen mellom inntektssiden og utgiftssiden i statsbudsjettet. Nå bør Stoltenberg gi SV et realt kunnskapsløft. Og SV bør svare Norge: Hvor skal det kuttes?

Publisert
BT anbefaler

Disse meglerne tjener mest: – Timelønnen er mest sannsynlig helt elendig

I 2020 solgte han 120 boliger. Nå seiler Simon Aasen (29) opp som en av de unge meglerne som tjener best i Bergen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Kun én gang før har en pandemi tatt slutt. Men kan korona dø ut allerede neste år?

  2. Presenterer nye tiltak torsdag

  3. Olav Ervik tente over fire millionar: – Unge bør ikkje jobbe som meg

  4. Her var det plutselig «Bybanen forbudt»: – Farlig hærverk

  5. Sykepleier: – Hvis noen sier dugnad, så spyr jeg

  6. Haugen før thrilleren: – Brann kan fint vinne