Kulturministeren bør lese seg opp på Kode

Trine Skei Grande forsøker å forsvare skjevfordelingen mellom museene i Oslo og Bergen. Det går skikkelig dårlig.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

KULTURMINISTEREN: At Kode har store økonomiske problemer, er altså museets og Bergens egen skyld, mener hun. Hennes problem er at det denne fremstillingen er feil, mener Frode Bjerkestrand. Håkon Mosvold Larsen

Kulturminister Trine Skei Grande (V) bedriver kunstferdig omgang med fakta, når hun forsvarer at Nasjonalmuseet i Oslo får 29 ganger mer penger fra staten enn Kode-museene i Bergen neste år.

Hun hevder at Kode selv valgte dagens finansieringsmodell på 1990-tallet. «Da valgte de å være et museum som hovedsakelig skulle finansieres av Bergen kommune», sier hun til NRK.

At Kode har store økonomiske problemer, er altså museets og Bergens egen skyld, mener hun. Hennes problem er at denne fremstillingen er feil.

Hvor kulturministeren har tatt opplysningene fra, er uvisst. Det kan være fra hennes egen statssekretær, Frida Blomgren (V).

I mars i år skrev BT om den begredelige tilstanden ved Kode-museene, og behovet for ekstra midler til drift og sikring av kunstgjenstander.

Blomgren valgte da å vise til at Bergen billedgalleri på 1990-tallet var finansiert av Bergen kommune.

Les også

Kode-direktøren: Norsk museumsdrift er i krise

I 1994 ble modellen for såkalte «knutepunktinstitusjoner» for kulturinstitusjoner innført.

Det innebar at staten gikk inn med 60 prosent av finansieringen blant annet for museer. Bergen kommune og billedgalleriet valgte ikke å være med på dette.

Da billedgalleriet seinere ble en del av Kode, fulgte denne beslutningen av ymse grunner med på lasset.

Samtidig viser Blomgren til at det statlige tilskuddet til Kode er doblet under den sittende regjeringen.

Det er jo hyggelig. Men dette handler jo om å rette litt opp i misforholdet mellom museene i Oslo og i Bergen. Hadde regjeringen ikke kommet med friske midler de siste seks årene, ville avstanden til Nasjonalmuseet vært enda mer skrikende.

Og så legger Blomgren til litt «whataboutism» i regnskapet sitt. Hun viser til at Kode har fått 41 millioner statlige kroner til oppussing av Kode 1 (Permanenten) og til ny passasjerbåt til Lysøen.

Men Kode-museene har ikke bedt om nye og store investeringsmidler. De vil ha mer penger til drift.

BERGENSPROTEST: August Simonsen (V), Lubna Jaffery (Ap) og Eivind Nævdal-Bolstad protesterte mot skjevfordelingen mellom Najsonalmuseet og Kode-museene da neste års statsbudsjett ble presentert i begynnelsen av oktober. Ørjan Deisz

Å skylde på dagens Kode-museene for politiske og byråkratiske beslutninger som ble gjort for 25 år siden, slik Grande gjør, er usaklig og en frisk omskrivning av historien.

Bergen billedgalleri var et lite, lokalt museum. Dagens Kode-museum er landets nest største museum, med betydelig nasjonal tyngde og kunstgjenstander for over to milliarder kroner i verdi. Mange av dem står lagret i usikre rom og ganger.

Fra 2010 til 2018 økte besøkstallene fra 160.000 til 264.000. I år forventer museet over 300.000 besøkende.

Men betongstøv-skadene og lekkasjer har påført museet betydelige belastninger. Økonomien er skral, selv om underskuddet ble redusert fra fem til to millioner kroner fra 2017 til 2018.

Les også

Bergenspolitikere ber egen regjering ta grep: – Nå må det komme penger på bordet

Neste år får Nasjonalmuseet 790 millioner kroner fra staten. Kode-museene må nøye seg med 27 millioner kroner, 19 millioner mindre enn museet søkte om.

Kode-museene har dokumentert at skjevfordelingen er reell. Vanligvis bidrar staten med 50–60 prosent av driften i norske museer.

Kode får kun 30 prosent av sine driftsmidler over statsbudsjettet, og har for lengst bedt om å få økt sin statlige andel, uten å bli hørt.

Kulturministeren burde i det minste kunne være ærlig. Den omfattende skjevfordelingen skyldes åpenbart at Nasjonalmuseet er under bygging, og skal åpnes neste sommer.

Bygget har en kostnadsramme på 5,6 milliarder kroner, og vil ikke være særlig billig i drift.

Gigantbygget i Vika i Oslo er ikke bare et signalbygg. Det skal bli den nye nervesentralen i norsk kulturhistorie, og Norges nysminkede fjes mot verden.

NASJONALMUSEET: Gigantbygget i Vika i Oslo har en kostnadsramme på 5,6 milliarder kroner, og får 790 millioner kroner over statsbudsjettet neste år. Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Prestisjen og ambisjonene til Nasjonalmuseet og innholdet er så stor, at kulturdepartementet ikke vil risikere at noe går galt.

Derfor sluker museet mye av bevilgningene til drift og investering av museumsbygg, og vil trolig gjøre det i årene som kommer.

Det betyr at mange norske museer fremdeles vil måtte gnage på sine skrinne budsjetter, inntil vi vet mer om hvor bærekraftig Nasjonalmuseets forretningsmodell er.

Det er forståelig at signalbygget i Oslo står øverst på Kulturdepartementets hitliste.

Men Grande kunne i det minste være ærlig om at dette er fokus nå, istedenfor å bruke usakligheter og misvisende opplysninger for å legitimere sine prioriteringer.

Les også

Kode ba om en fordobling av driftsmidlene. – Krisen er blitt verre, ifølge direktøren. Men regjeringen sier nei.

Kulturministeren risikerer å fremstå som kunnskapsløs og uinformert. Det kan gi grobunn for spekulasjoner om motivene hennes.

Blant annet at det å klippe snoren for det nye Nasjonalmuseet i Oslo neste sommer er viktigere enn å sikre kulturhistoriske samlinger i Bergen for fremtiden.

Så støyen fra Bergen er kanskje ekstra irriterende, akkurat nå.