Kulturen rundt det å få barn i Norge oppmuntrer ikke til å føde

Norge har kanskje verdens beste system for gravide og barn, men er det nok?

Publisert Publisert

I PERMISJON: Gjestekommentator og tobarnsmor Irene Kinunda mener den norske kulturen ikke heier frem dem som vil ha barn. Her er hun med Roza Sadik Bawan (til høyre) som ettbarnsmor i 2017. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

  1. Leserne mener

«Du skal være glad du føder her og ikke der du kommer fra», sa en lege til meg midt i fødselen på Haukeland. Men hvis det er så fint å føde her, hvorfor vil ikke folk føde da?

Rent medisinsk er det best for meg å føde her, men det er andre sider ved å få barn i Norge som ikke er like bra. Kulturen rundt det å få barn i Norge oppmuntrer ikke til å føde.

Fødselstallene i Bergen har ikke vært så lave på 30 år. BT skriver at ingen har en god forklaring.

Men vi vet at kvinner i dag venter lengre med å få barn, arbeidsinnvandringen går ned og det er registrert at norskfødte med innvandrerforeldre får færre barn enn sine foreldre. Dette merkes på alle sykehusene i Norge.

Les også

På Kvinneklinikken er det blitt født vestlendinger på parkeringsplassen, i foajeen og på toalettet.

Jeg er en av dem som velger å få barn i en tid der fødselstallene blir lavere og lavere. Jeg er 29 år, og for to måneder siden fikk jeg mitt andre barn.

Jeg følte meg trygg og virkelig godt ivaretatt av alle jeg møtte under graviditeten, fødselen og etterpå. Norge har et kjempegodt system for gravide og barn. Det har vært en positiv opplevelse for meg ved begge fødsler.

Jeg tar hatten av for fastlegen, for rutineundersøkelser på Kvinneklinikken og for jordmødrene. Intensivsykepleierne og legene var utrolig flinke både når det gjelder kompetanse og omsorg.

Haukeland må være verdens beste sted å føde, men flere av de ansatte trenger sårt flerkulturell kompetanse.

Les også

La gutta jobbe!

Noen snakket norsk med meg som en vanlig norsk borger, men det gjaldt langt fra alle. Det første spørsmålet fra flere var «snakker du norsk», mens andre gikk rett til engelsk med en gang de så meg.

Statsminister Erna Solberg (H) gjorde et forsøk ved å invitere kvinner i Norge til en fødedugnad i sin nyttårstale for 2019. Nå er året ferdig og det viser seg at invitasjonen fra statsministeren ikke hjalp: fødselstallene fortsetter å synke.

Hvis Norge virkelig vil ha flere barn, må vi se på kulturen rundt det å føde og hvordan barna blir sett på. Kan Norge lære av landene med høy fruktbarhet? Som småbarnsforelder ser jeg at det koste en person mye å føde i Norge.

Alle vil selvsagt ikke ha barn og det er ikke alle som kan få barn. Men mange venter for lenge fordi det er så mye som skal på plass først. Utdanning, bolig, karriere, reising og ikke minst: å finne kjærligheten.

Les også

Norske dommere trenger mer barnefaglig kompetanse

Barna er et kjempeminus når man skal inn på boligmarkedet. De reduserer lånekapasiteten og låneevnen. Går du inn på lånekalkulatoren i en nettbank, vil du se at du få mindre lån jo flere barn du legger inn at du har.

Det er ikke rart at mange venter med å føde, for det er heller ingen karrierefordel å ha barn. Spesielt gjelder dette for kvinner. Forskning viser at barna kan være en forklaring på hvorfor det er færre kvinner i lederstillinger.

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land, har kvinner fortsatt primæransvar for barna og hjemmet.

Statsministeren og andre kvinner i topposisjoner har sagt at kvinner i Norge bør gi fra seg kontroll hjemme hvis de vil opp og frem. Men det er mange fordommer mot ambisiøse mødre: De som tar kort eller ingen mammapermisjon, de som er på kontoret etter klokken fire og så videre.

Les også

Fødselstallene i Bergen har ikke vært så lave på 30 år

Det er som om det er forventet at kvinner i Norge skal føde og ha en perfekt kropp rett etterpå. Mange kvinner i Norge går og skammer seg over sin kropp.

I mange afrikanske land er det at kvinner legger på seg etter fødselen så verdsatt at kvinnene til og med får komplimenter for å ha litt kjøtt på kroppen. Mødre ammer når som helst og hvor som helst.

Der jeg kommer fra, oppfordrer samfunnet til flere barn av mange grunner, blant annet at det ikke finnes noe som heter gamlehjem, Nav eller Lånekassen. Man er totalt avhengig av familien.

I Norge er derimot et velferdssamfunn, men det kan ikke erstatter en kultur som verdsetter det å få barn og de gode relasjoner.

Å føde i Norge er en privat glede som man deler kun med de nærmeste. Andre steder har den mentaliteten at det krever en landsby å oppdra et barn.

Kanskje Norge har noe å lære her.

Publisert