Hva dokumenterer egentlig «Lykkelandet»?

Brennpunkt-dokumentaren er opplysende, men de mest vesentlige spørsmålene står fremdeles ubesvart.

Mathias Fischer
Kommentator i BT.

DOKUMENTAR: Gjennom skjult kamera viser Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» et rumensk nettverk i Bergen. Den gir dessverre ikke dokumentasjon på alt den antyder. Skjermbilde fra NRK

NRKs dokumentar «Lykkelandet», som ble sendt forrige tirsdag, inneholdt et godt stykke journalistikk. Brennpunkt-journalistene har fulgt et nettverk over to år, og de har avdekket åpenbar kriminell virksomhet. Dokumentaren er også solid maktkritikk: Denne rumenske banden opererer midt på Torgallmenningen, tilsynelatende uten at politiet griper inn.

Filmen er viktig og opplysende. Likevel skal man være varsom med å trekke for sterke konklusjoner på bakgrunn av den. For hva er det egentlig Brennpunkt har dokumentert?

Organisert virksomhet

Dokumentert: Filmen viser at tiggingen og annen kriminalitet i akkurat dette nettverket, er organisert. Tiggerne i miljøet har ikke reist til Norge på egen hånd, men i regi av lederne i gruppen. Sjåfører og andre legger til rette for virksomheten.

Gjennom spaningen, har NRK også avdekket at nettverket består av over hundre mennesker.

Ikke dokumentert: Det blir ikke fortalt hvor stor andel av tiggerne i Bergen som er en del av dette spesifikke miljøet.

«Vi ser at noen er her på egen hånd. Men mange er knyttet til nettverk», sier programlederen i starten og slutten av dokumentaren, men aldri mer spesifikt. Dette er en svakhet ved filmen. Med tanke på hvor grundig kartlegging journalistene har gjort, burde de også ha forsøkt å telle opp hvor mange av tiggerne og gatemagasinselgerne som ikke tilhører nettverket.

Filmen er derfor ikke et bevis på at all tigging i Norge er et skalkeskjul for organisert kriminalitet.

Det er heller ikke dokumentert hvor dypt involvert de i gjengen er. Noen av mennene går igjen, andre får vi ikke vite hvem er.

Les også

– Registrering av tiggere bør fortsette

Les også

Politiet i Bergen har registrert tiggere i syv år. Nå vurderer de å skrote hele ordningen fordi den kan være ulovlig.

Kriminalitet

Dokumentert: Hallikvirksomhet og tyveri. Det kommer tydelig frem at de prostituerte kvinnene blir organisert av bakmenn. Gjennom overvåkingsvideo fra politiet, viser dokumentaren også at menn i Bergen blir frastjålet bankkort, som senere blir brukt i minibanker.

Ikke dokumentert: Filmen viser ikke om det rumenske nettverket selger narkotika i Bergen. NRK viser til at én person i nettverket ble utvist for narkotikasalg, og på en av Facebook-videoene snakker en av mennene som det. Men ingen blir faktisk observert med narkotika.

Inntektskilder

Dokumentert: I dette nettverket er det en klar sammenheng mellom tigging og annen kriminalitet. De samme menneskene går igjen.

Dokumentaren viser også at bakmennene i filmen tjener gode penger, tilsynelatende uten å ha lønnet arbeid. Pengene må derfor stamme fra de aktivitetene som i all hovedsak utføres av kvinnene.

Ikke dokumentert: Hvor mye penger som tjenes på de ulike aktivitetene. Er tiggingen og gatemagasinsalg bare et skalkeskjul for prostitusjon og tyveri? Eller er det også mye penger å tjene på tigging?

Det er heller ikke klart om hva slags inntekter kvinnene sitter igjen med. «Det vanskelige spørsmålet er hvem som beholder pengene», sier NRK, uten å gi et svar. Det er synd, for akkurat dette er kjernen i debatten om organisert tigging.

SKAL BEVISE: «Han har til mat, fordi han har kjøleskapet fullt av penger», sier NRK-journalisten i dokumentaren. Nå viser det seg at bildet sannsynligvis ikke er tatt av rumenerne. SKJERMBILDE FRA NRKS «LYKKELANDET»

Pengeflyt

Dokumentert: At mennene i Norge tjener penger og tar dem tilbake til Romania. Facebook-bildene taler for seg selv. Selv om det senere er blitt avdekket at flere av skrytebildene i filmen ikke er tatt av rumenerne i nettverket, er de fleste ekte, og flere av dem viser norske sedler.

Ikke dokumentert: Hvor mye penger det er snakk om. NRK sier «De tjener millioner», uten å forklare hvor tallet kommer fra, eller om de mener at mennene tjener millioner hver eller totalt.

Dokumentarens mest spekulative grep, var henvisningen til at 700 millioner kroner er blitt overført fra Norge til Romania de siste fem årene. Her burde NRK bidratt med nyansering. Dette er den totale summen, som stammer fra langt flere enn nettverket filmen handler om. Det finnes ingen bevis for at disse pengene stammer fra kriminell virksomhet. Mange rumenere jobber lovlig og betaler skatt i Norge, og de sender penger hjem. Det er noe helt annet enn hva «Lykkelandet» handler om.

De fine husene i mennenes hjemby er en indikasjon, men det er langt fra bevist at alle pengene stammer fra kriminalitet i Bergen.

Les også

BT på lederplass: Bekjemp menneskehandel, ikke tiggerne

Les også

Bilder i NRKs tiggerdokumentar er flere år gamle og er neppe tatt av rumenerne

Tvang og menneskehandel

Dokumentert: Dokumentaren refererer til saker der kvinner er ofre for menneskehandel og blitt utnyttet i lignende nettverk, blant annet gjennom et sterkt intervju med «Anna».

Ikke dokumentert: NRK gir ingen dokumentasjon på at noen av kvinnene i Bergen er ofre for tvang eller menneskehandel. Det er gode grunner til å tro at de er det, men det er ikke bevist.

Gjennom intervjuet med «Anna» og med organisasjonen Rosa, som jobber med menneskehandel, antyder dokumentaren sterkt at det samme er relevant for dette nettverket, uten at det finnes en direkte kobling.

Oppsummert

Ved bruk av skjult kamera har Brennpunkt dokumentert et omfattende rumensk nettverk som kombinerer tigging med kriminelle aktiviteter, at de tjener mye penger og tar med seg pengene hjem til Romania.

For politiet og kommunen var dette godt kjent fra før av.

Brennpunkt har ikke dokumenter hvor mye penger det er snakk om, hva som er primærinntektskildene eller at kvinnene er utsatt for tvang.

Filmen er et godt bidrag til flere debatter: om prostitusjon, tigging, Schengen, menneskehandel, politiarbeid. Men den gir ingen fasit, og den omhandler kun ett nettverk i Bergen.