Markedet applauderer, regnskogen skjelver

Brasils nye president er en høyrepopulist med klare fascistiske trekk.

Publisert: Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

KLAR VINNER: Søndag vant Jair Messias Bolsonaro (63) andre valgomgang i Brasils presidentvalg med klar margin. Han skal dermed styre landet i fire år fra nyttår, uten plan, uten veikart, men med en lang liste av fordomsfulle og potensielt farlige løfter, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: AP

Bølle, homofob, mannssjåvinist og diktatur-romantiker. Møt den nye sjefen for Norges største handelspartner i Sør-Amerika.

Søndag vant Jair Messias Bolsonaro (63) andre valgomgang i Brasils presidentvalg med klar margin. Han skal dermed styre landet i fire år fra nyttår, uten plan, uten veikart, men med en lang liste av fordomsfulle og potensielt farlige løfter.

Seieren er like spektakulær som deprimerende, ikke minst for alle som forsøksvis skal forsøke å samarbeide med denne støyende populist-roboten de neste årene.

Blant dem som må forholde seg til Bolsonaros uklare agenda, er norsk næringsliv og den norske regjeringen.

Ikke mange vet det, men lille Norge er faktisk Brasils åttende største investor. Hvor norske selskaper og myndigheter putter pengene sine, betyr faktisk en hel del, både for brasilianerne og statsbudsjettet her hjemme.

Les også

Valgvinner Bolsonaro lover å endre Brasils skjebne

Om lag 80 norske selskaper har investert for over 170 milliarder kroner i Brasil de siste tiårene. Blant dem er Hydro, Equinor, Yara og Austevolls-baserte DOF.

I tillegg kommer den norske regjeringens prestisjebelagte regnskogsatsing, som har passert syv milliarder kroner.

Så det står en del på spill. Desto mer påfallende er mangelen på kommentarer fra regjeringen. Grunnen til denne tausheten kan være at norske interesser i Brasil står i en vond spagat.

På den ene siden står hensynet til norske selskaper, de som skal utvinne olje og gass under vanskelige forhold utenfor Rio de Janeiros kyst.

På andre siden står den prestisjefulle regnskogsatsingen, som er en søyle i norsk klimapolitikk.

Her står altså det frie markedet steilt mot statlig regulering.

Bolsonaro ønsker å åpne for mye større utenlandsk investering og eksport, og løse opp et ubegripelig komplisert byråkrati for internasjonale selskaper.

Mye av dette arbeidet kan være fornuftig og nødvendig. Økonomisk sett er Brasil et lukket land. Bare tre prosent av økonomien er konkurranseutsatt eksport, ifølge seniorpartner Svein Harald Øygard i Sparebank1 Markets.

– Brasil er for alle praktiske formål en stormakt lukket inne av handelsbegrensninger, sier han til DN.

Les også

Favoritten før presidentvalget i Brasil vil ut av Parisavtalen

Men Bolsonaro har også erklært at det strenge regnskogvernet skal mykes opp. Han vil at jungelen skal ryddes for trær for å gi plass til gruvedrift, soyadyrking og beitemark for kveg.

Han er ikke alene om dette. Da avtroppende president Michel Temer var i Norge i juni i fjor, fikk han skarp kritikk fra statsminister Erna Solberg. I 2016 økte avskogingen i Brasil med hele 16 prosent, til tross for den massive regnskogstøtten fra Norge.

Ernas refs var helt nødvendig. Desto mer påfallende er tausheten fra nåværende miljøminister Ola Elvestuen (V). Bolsonaro kommer ikke til å gjøre jobben hans enkel.

Brasil kommer til å være dansegulv for finansielle opportunister av alle slag de neste fire årene. Mens miljø- og menneskerettsbevegelser har all grunn til å gå i krisemodus.

Problemet for den norske regjeringen og alle andre som bryr seg om Brasil, er at de knapt kan stole på ett eneste ord fra Bolsonaros munn.

Han er ikke valgt til president på sine intellektuelle og retoriske kvaliteter. Tvert imot, kan man nesten si.

Listen over alle de hatefulle tingene han har sagt i sine 30 år som kongresspolitiker, har sirkulert en god stund.

Han liker ikke fattige, homofile og svarte, og mener Chile-diktator Augusto Pinochet godt kunne ha tatt livet av flere. Det samme bør det brasilianske politiet gjøre, mener han.

Senest uken før valget sverget han på å fengsle og forfølge politiske motstandere. Han uttrykte altså dyp forakt for demokratiet, rett før 55 prosent av velgerne gjorde ham til president. Tygg litt på den.

KNUST VENSTRESIDE: Litt av grunnen til Bolsonaros opptur, er også at Brasils absolutt mest populære politiker, Lula da Silva, sitter i fengsel. Den tidligere presidenten fra arbeiderpartiet (PT) ble tidligere i år dømt til 12 års fengsel for korrupsjon, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: Nelson Antoine / TT NYHETSBYRÅN

Bolsonaro er altså valgt på en etthundre prosents macho-agenda, med dyp forankring i tre av Brasils tradisjonelle institusjoner; kirken, familien og hæren.

Det har gitt ham sterkest støtte blant hvite velgere, fortrinnsvis i middel- og overklassen.

Litt av grunnen til Bolsonaros opptur, er også at Brasils absolutt mest populære politiker, Lula da Silva, sitter i fengsel. Den tidligere presidenten fra arbeiderpartiet (PT) ble tidligere i år dømt til 12 års fengsel for korrupsjon.

Det hjalp heller ikke partiet at Lulas etterfølger Dilma Rousseff ble avsatt i en svært kontroversiell riksrettssak for to år siden. Fernando Haddad, som ble hentet inn fra reservebenken som presidentkandidat så sent som i august, hadde i realiteten liten sjans til å vinne.

Les også

Høyrepopulistisk favoritt angrepet før valget i Brasil

I et land der tilliten til institusjonene og partiene er i fritt fall, og kriminaliteten og korrupsjonen sjokkerende, har det åpenbart vært enkelt å nå frem med en populistisk agenda.

Bolsonaro er stor tilhenger av Donald Trump, og har allerede antydet at han vil følge samme steinharde nasjonalistiske linje. I alle fall i ordbruken.

Brasil har fått en president med svært lite omsorg for fattige, minoriteter og politiske motstandere, men som er desto gladere i militær makt. Frykten for det skjøre brasilianske demokratiet er høyst reell.

Til avisen The Guardian sier Harvard-professor Scott Mainwaring: «Jeg kan ikke huske at en mer ekstremistisk leder er kommet til makten i et demokratisk valg i Latin-Amerikas historie».

Håpet er at den nye kongressen har ryggrad nok til å stoppe de mest brutale forslagene fra Brasils nye «Messias».

Publisert: