Ut av hasjtåken

Cannabisplanten skal pottes om og bli stueren.

NÆRINGSMIDDEL: Skal det være litt mangoiskrem, eller kanskje heller den med cannabis? CBD er i ferd med å bli lovlig i Norge. Falkirk Herald, SWNS.COM

Anne Rokkan
Kommentator

Vår sivilisasjons samlesymbol på hiphop, hippier og bukser med batikkmønster står snart og blomstrer i all sin lovlige prakt.

I slutten av juni fortalte Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, at de jobber for å gjøre enkelte cannabisprodukter lovlige. Oppdraget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Cannabisplanten inneholder over hundre ulike virkestoffer, kalt cannabinoider. Av disse er det THC og CBD som er mest kjent. THC er et psykoaktiva, som gir rus. CBD på sin side gir ingen rusopplevelse, men er blitt en populær ingrediens i en rekke produkter de siste årene.

Problemet er at det ikke er mulig å utvinne CBD-stoffet uten at en ørliten dose av THC følger med på kjøpet. Så langt har derfor alle produkter som inneholder CBD havnet rett på narkotikalisten.

– Det blir omtrent som å si at kulturmelk, som er gjæret og derfor inneholder litt alkohol, er et rusmiddel, sier Madsen.

Det er altså CBD-produkter Legemiddelverket vil gjøre lovlige, også for kommersiell virksomhet, selv om de inneholder spor av THC.

Les også

Tre viktige grunner til å kutte forbudet mot cannabis

Andre land i Europa opererer med en tillatt grense på opp mot 0,2 prosent THC. Eksempler på produkter som kan bli tilgjengelige er oljer, hudpleieprodukter og kosmetikk.

CBD-produkter nyter stor popularitet ellers i verden, ikke minst i USA. Der er alt fra pulverkaffe og sjokolade, til badebomber og tyggegummi tilgjengelig i CBD-versjon. Selvsagt finnes det også egne produkter for kjæledyr.

Hva virkningen egentlig er, er mer uklart. Mange av produsentene reklamerer først og fremst med at produktene er beroligende.

Andre mener de har betydelig helsemessig utbytte av CBD, noe som foreløpig mangler godt vitenskapelig belegg.

Ifølge Norsk Helseinformatikk kan CBD redusere smerte og betennelse og muligens være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet.

Det er også kjent for å kunne kontrollere epileptiske anfall, noe saken om den alvorlig syke ettåringen Zahra Angelica fra Karmøy viste betydningen av.

Etter å ha lidd av kraftige epilepsianfall helt fra hun var født, og deretter plagsomme bivirkninger av de sterke medisinene, bestemte foreldrene seg for å importere CBD-olje.

Oljen hadde god lindrende effekt på Zahra, anfallene ble mildere og sjeldnere, og foreldrene beskrev det som at hun «kom ut av dvale».

En lei bivirkning var imidlertid at politiet kom på døren med en ransakingsordre for narkotikabesittelse, og at barnevernet ble varslet om familien.

Først etter en lengre advokatprosess fikk foreldrene tillatelse til å importere den sårt tiltrengte CBD-oljen lovlig.

At myndighetene nå går inn for å fjerne slike produkter som ikke gir rus fra narkotikalisten, er et fornuftsbasert valg. Det er en glede å se, men har ikke vært noen selvfølge.

Myndigheter verden over har hatt en tendens til å se på ruspolitikk med et tilsynelatende sløret blikk og nedsatt funksjonsevne.

Krigen mot narkotika, med en totalforbudslinje, har resultert i all makt og penger i de kriminelles hender.

Mexico med konsekvensene av det illegale, kartellstyrte narkotikamarkedet, har registrert 94 drap pr. dag så langt i år.

Samtidig nyter den amerikanske økonomien godt av å ha gjort cannabishandel lovlig.

Etter at flere stater i USA har legalisert cannabis, var inntektene fra bransjen 107 milliarder kroner i 2018.

Det norske oljefondet har ikke funnet grunn til å stå over dansen, og cashet inn 446 millioner kroner på cannabisinvesteringer, bare mellom januar og april i år.

Norge har heldigvis også ansett slaget som tapt og vedtatt en avkriminaliserende rusreform som er under utredning.

Etter at vi blindt fulgte USA inn i den fåfengte krigen mot rusmidler folk likevel har lyst på, er det fint at vi nå tar til vett og også følger dem ut igjen.

Oppmykningen av lovverket rundt CBD er et steg i riktig retning. Å ta imot de potensielle positive helseeffektene som kommer med stoffer som også gir rus, er neste.

Blant de mest interessante funnene i nyere forskning, er effekten kontrollert bruk av ulike rusmidler kan ha på behandlingen av psykiske lidelser.

Et eksempel er bruken av virkestoffet MDMA i behandlingen av traumer, angst og depresjon. Ved å kombinere målrettede doser av dette med samtaleterapi, har forskere kunnet øke effekten av behandlingen.

Pasienter som vanligvis låser seg og blir forknytte og redde i møte med sine egne traumer, opplever å kunne gå dypere i behandlingen, og fikk klinisk bedre effekt av samtaleterapien.

Mange er skeptiske til slik utradisjonell bruk av det mange tenker på som partydop, og det forstår jeg for så vidt godt. Det er uvant å tenke på stoffer vi er blitt advart mot som livsfarlige, som potensielt helende.

Men når vi nå gir opp å hindre folk i å ruse seg for moro skyld, må vi være åpne for å se på hvilken annen nytte disse stoffene kan ha.