Ved et symbols død
Augusto Pinochet endte opp som en real skurk. Men lenge - veldig lenge - var han vanskeligere å forholde seg til, særlig for chilenerne.
Denne artikkelen er over 16 år gammelKommentarFor oss som var unge og radikale på 1980-tallet, var Augusto Pinochet en kjær fiende. Han hadde liksom alt: Kom til makten gjennom et USA-støttet militærkupp mot Salvador Allende, verdens første demokratisk valgte sosialistiske president. Og så det oppsynet; de solbrillene, den barten og de uniformene!
Dessuten var dette i den kalde krigens dager. Der Unge Høyre slo oss i hodet med Sovjetunionen og dens avleggere, slo vi tilbake med de USA-støttede diktaturene i Latin-Amerika — og der var Chiles mann en verdig leder av kobbelet.
Litt feil bilde
Jeg tror det var i 1986, jeg satt i sentralstyret for Sosialistisk Ungdom, og vi skulle samle inn penger til opposisjonen i Chile. Vi fikk den gode idé å plassere et foto av Augusto Pinochet på en dartskive, og så la folk betale fem eller ti kroner for få kaste tre piler.
En av oss fikk i oppdrag å skaffe til veie et rundklippet bilde av Pinochet i passende størrelse, en annen tok med seg et dartspill. Senere, på den snødekkete Universitetsplassen i Oslo sentrum, sto folk i kø for å bidra. En eldre kvinne var særlig engasjert og kastet flere serier.
Suksessen ville ha vært et faktum, var det ikke for at to menn - mye taler for at de var chilenere - kom gående. De så lenge på dartskiven og det som foregikk, før de kom bort til meg og et par til:
«Hvorfor dere kasta pila på Allende»?
Siden flere deltakere i dart-aksjonen nå sitter i ansvarsfulle posisjoner, skal jeg ikke røpe navn.
Men tilbake til Augusto Pinochet, altså: Hva var det med ham?
Paradokser
For alle verdens radikalere var Pinochet den moderne Diktatoren med stor D. Her er det et paradoks, for han var jo ikke verre enn mange andre. Hvem husker Jorge Rafaél Videla, den argentinske diktatoren fra 1976 til 1981? Eller Lucas García i Guatemala omtrent på samme tid?
For ikke å snakke om diktatorer på andre kontinent - da Etiopias eks-diktator Mengistu Haile Mariam kom til Sør-Afrika for å få legehjelp i 1999, reiste verdensopinionen seg ikke for å få mannen utlevert til hjemlandet, eller stilt for retten på annet vis. Han fikk vende tilbake til sitt eksil i Zimbabwe i ro og mak. Flere titusener ble drept i Mengistus tid som hersker, langt flere enn i Chile under Pinochet.
Sistnevntes tur til London for å få medisinsk hjelp i 1998 ble det et ganske annet drama av. Spania krevde ham utlevert for å gjøre hva det chilenske rettsapparatet ikke fikk til, nemlig å stille ham for retten. Pinochet ble sittende i husarrest i London i halvannet år, men til slutt brukte Tony Blair eks-diktatorens berømte skrøpelige helse som påskudd for å la vende hjem til Chile.
Redningsmann for mange
Hjem, ja. Der er det andre «fenomenet». Der Videla ble kastet rett i fengsel etter overgangen til demokrati i Argentina, kunne altså Pinochet peke nese til Chiles rettsvesen i år etter år.
Den viktigste grunnen er politisk: Augusto Pinochet kunne lenge flyte på en viss legitimitet. Salvador Allende var demokratisk valgt, men for øvrig langt på vei en katastrofe. Da daværende hærsjef Pinochet kastet ham med våpen i hånd i 1973, skjedde det i en situasjon der landet var ridd av inflasjon, streiker og allment kaos.
Mange - ikke bare USA og en liten chilensk elite - fryktet at Chile var på vei mot kommunismen, mot å bli et nytt Cuba. Mange chilenere så på Augusto Pinochet som en redningsmann.
Friedman på tur
I 1975, ikke lenge etter maktskiftet, besøkte den berømte og beryktede økonomen Milton Friedman hovedstaden Santiago, der han holdt foredrag om frimarkedets velsignelser. Friedman møtte også Pinochet, og regimet tok ballen: en privatiserings- og liberaliseringsbølge verden da knapt hadde sett ble gjennomført, dels ved hjelp av Friedman-disipler fra Universitetet i Chicago.
Friedman fikk mye kjeft, men hevdet senere at ting hadde gått etter planen: den økonomiske liberaliseringen forbedret levekårene i Chile, den presset frem en liberalisering og bidro slik til at diktaturet ble avløst av demokrati.
Teflonet forsvant til slutt
Uansett: Tross alle drapene og forsvinningene som fulgte Pinochets kupp, tross det autoritære styresettet, var støtten til ham fortsatt utbredt da han i 1989 stilte til presidentvalg. Han fikk 42 prosent av stemmene, og ga fra seg makten til valgvinner Patricio Aylwin - riktignok i bytte mot å få tilbake sin gamle stilling som sjef for hæren.
Først de siste årene ble tefloneffekten for alvor brutt ned. I 2004 ble det avslørt at Pinochet og familien har stjålet og gjemt under 120 millioner dollar i utenlandske banker. Dette har nok ført til at selv mange gamle, sta støttespillere til slutt konkluderte med at jo, han var nok en skurk.
