Frykter mer krangel om Gud

Jon Magne Lund i Vårt Land tviler på om demokratireformer gir særlig mye høyere interesse for kirkevalg.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 14 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Først fikk vi et kompromiss om ny statskirkeordning, og nå kommer en demokratireform. Hvorfor all denne aktiviteten rundt Den norske kirke? — En mangeårig prosess ligger bak. Nå er sannhetens øyeblikk kommet: noe skjer med statskirkeordningen. Like viktig som at Den norske kirke har hatt behov for endringer, er det at staten har hatt behov for å oppdatere lovverket.

Et element i statskirkekompromisset i april var at utnevning av biskoper og proster i fremtiden skal overføres fra regjeringen til Kirken. Hvordan har dette påvirket demokratiutvalgets arbeid? - Rekkefølgen burde vært omvendt - at demokratiutvalget kom først, deretter forliket på Stortinget. I stedet ble utvalgets konklusjoner forskuttert; dette banet vei for kompromisset.

Hvilke av demokratiutvalgets forslag er viktigst? - Viktigst er det generelle ønsket om å gjøre kirkevalgene mer demokratiske, dvs. med større oppslutning. For Trond Giske og politikerne er det overmåte viktig at når statens bånd til kirken blir svekket, blir folkets bånd til kirken styrket.

Hvor har utvalget sviktet?

— I forholdet til alle dem som ikke er medlem av Den norske kirke: Nå blir det lett en sammenblanding av tid og sted for offentlige og kirkelige valg. Det understøtter forståelsen av at å være norsk er å være medlem av Den norske kirke.

Hva er det dristigste forslaget? - Det mest ambisiøse er å tro på en kraftig økning i valgdeltakelsen.

Interessen for valg til menighetsråd er uhyre lav, selv om prøveordninger med å holde dem samtidig med stortingsvalg har gitt en viss økning. Hvorfor? - Ved forrige valg deltok 4,2 prosent av Den norske kirkes medlemmer. Det er hovedsakelig kjernetroppene i menighetene. De kirkelige valg har tydeligvis ikke hatt appell ut over kjernetroppenes rekker - i likhet med de vanlige gudstjenestene.

Nå foreslås det å legge stortings- og menighetsrådsvalg samtidig fast. Hvor stort tror du potensialet for deltakelse er? - I prøvevalgene forrige gang, med samtidighet, var det stor økning en del steder. Kanskje er 10 prosent på landsbasis - som er et høyt tall - grensen oppad?

Hvordan vil utvalget bidra til økt interesse rundt valgene? - Ved utsendelse av valgkort, annonser, omtale, utspørring av kandidater og mer debatt.

Er det håp om ordentlige valgkamper? For eksempel brosjyrer av typen «vil DU ha en lesbisk prest i menigheten DIN? Jeg stiller til valg i menighetsrådet, og lover å jobbe mot lesbeprester». - I kirken er håp et nøkkelord! Og med tanke på hva vi har sett av kirkelige utspill i de senere år, er det grunn til å håpe eller frykte det meste.

De viktigste organene i Kirken er menighetsrådet, bispedømmerådet og Kirkemøtet. Hvilke saker avgjør de? - Menighetsrådet/fellesrådet styrer med de nære ting. Bispedømmerådet tilsetter prester og andre i menighetene. Kirkemøtet er kirkens «Storting»« og har fått delegert mange oppgaver fra Kirkedepartementet.

Hvilke endringer vil vi se? - Dette er ikke godt å si ennå. Her er det fortsatt en svær jobb å gjøre. Trenden går i retning av større lokal og regional innflytelse, blant annet på bispevalg.

Demokrati i trossamfunn virker som en selvmotsigelse - alle saker skal vel ikke avgjøres i demokratiske prosesser? - Det er forskjell på demokrati i samfunnsperspektiv og i kirkeperspektiv. Utfordringen er at i en kirke er det noe -kanskje det viktigste - som ikke er gjenstand for avstemning. Evige sannheter egner seg ikke til å underlegges demokratiske avgjørelser. Men det har skjedd en enorm utvikling fra embetskirkens styreform til dagens der lekfolket har stor medbestemmelsesrett. Dets innflytelse i kirken blir kraftig styrket når demokratiutvalgets forslag blir satt ut i livet.

Mange gir statskirkeordningen æren/skylden for at kvinner og homofile har kommet inn i vigslede stillinger. Får vi flere heterofile, konservative, mannlige biskoper når makten overføres til kirkelige organer? - Nei, det vil ikke skje.

Hvordan tror du reformene vil endre Den norske kirke? - Jeg frykter økt polarisering og politisering, men håper at dette som nå skjer, vil bety at mange ser sitt ansvar for sin kirke. Jeg håper også at man ikke bare vil være opptatt av valgdeltakelsen, men av oppslutningen om gudstjenestene og de andre kjerneelementene i kirken.

Du er heller ikke medlem av Den norske kirke, men i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. På hvilken måte er Kirkens utvikling relevant for oss som ikke er medlemmer? - Når forholdet mellom stat og kirke skal endres, vil det påvirke alle borgere i dette riket. Det nye for andre tros- og livssynssamfunn er at nå er likebehandling og religionsfrihet for første gang kommet tydelig inn i Grunnlovens bestemmelser.

HAR POTENSIALE: Hvor mye kan nye reformer øke interessen for valg til menighetsrådene? Jon Magne Lund tror potensialet er ti prosent - og det er mye mer enn i dag.

Publisert: