Voldtektspopulismen

Det er nærmest umulig å endre feilslått kriminalpolitikk. Med Frp på justistronen er det kunnskapsfiendtligheten som regjerer.

ILLUSTRASJON (ARKIV): MARVIN HALLERAKER

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Fagfolk har advart mot det samme i årevis, og han har bred støtte blant dem som har satt seg inn i saken.

Før regjeringsforhandlingene prøvde Frølich nok en gang å løfte saken til topps. Det var nytteløst. Problemet er Høyres regjeringspartner Frp. Nok en gang stenger lettbent populisme for god kriminalpolitikk.

Minstestraffen betyr at enkelte former for voldtekt aldri kan straffes mildere enn tre års fengsel. Den ble innført i 2010 fordi Stortinget vil markere en tøffere linje mot voldsforbrytere.

Tanken var god, men virkemiddelet slo fryktelig feil.

Uriktige frifinnelser. Vegring mot å domfelle og anmelde. Mer mørketall. Unge mennesker som får livet ødelagt. Slik oppsummerer lagdommer Rune Bård Hansen i artikkelen «Fra utuktig omgang til sovevoldtekt – straffutmåling på ville veier».

Han kaller minstestraffen en moralistisk, politisk korrekt «straffskjerpelses­karusell» som rammer vilkårlig og skaper menneskelige tragedier.

«Handlinger som er svært forskjellige i straffverdighet vil få omtrent samme straff», sa høyesterettsdommer Magnus Matningsdal nylig til Rett24.

Når selv dommere engasjerer seg offentlig i strafferettsdebatten, er det alvor.

BATONG-HØYRE: Justispolitisk talsperson Peter Frølich (H) vil kutte minstestraffen. Det er ikke lavere straff som er poenget, men å gjøre straffutmålingen mer nyansert og hindre at skyldige går fri. Frølichs forslag får sterk motstand fra regjeringspartneren Frp.

Bård Bøe

Akkurat nå er en voldtektssak mellom to menn til behandling i Bergen tingrett. Det skjer ikke så ofte, for mørketallene er høye, og voldtekt av menn kommer sjelden til retten. Likevel er saken nokså typisk.

Firmatur på Danskebåten. Fri flyt av alkohol. Etter hvert dro en liten gjeng til en lugar for å drikke og prate. Ingen husker detaljene. Festen endte med at en 19-åring våknet av en fremmed manns finger i anus.

Ifølge tiltalen ble mannen sugd og misbrukt seksuelt mens han var bevisstløs og ute av stand til å motsette seg det som skjedde. Tiltalte husker ingenting.

Saken illustrerer noen viktige aspekter ved minstestraffen: Den rammer tidvis vilkårlig, og den påvirker ikke muligheten til å straffe strengt.

MER ENN MINSTESTRAFF: Statsadvokat Jan-Inge Raanes mener en 19 år gammel mann ble voldtatt på Danskebåten mens han var bevisstløs og ute av stand til å motsette seg det som skjedde. Raanes krever tre år og tre måneder i fengsel for tiltalte.

Minstestraffen på tre år gjelder hvis penis eller gjenstander føres inn i kroppens hulrom, men ikke fingre. Kroppsdeler er nemlig ingen «gjenstand» i straffelovens forstand.

Satt på spissen: Mens en ert (sic!) i endetarmen etter boken gir minst tre års fengsel, mener lovgiver at fingre ikke er krenkende nok til å garantere en slik straff.

Ubalansen er åpenbar. Som om fingring ikke er vel så smertefullt og krenkende.

Uansett: Straffen blir ikke nødvendigvis lavere uten minstestraff.

«Der og da vil nok fornærmede ofte oppleve det som skjer som like skremmende», mener Høyesterett. Som et utgangspunkt er straffen for slike voldtekter fengsel i tre år og tre måneder – altså høyere enn minstestraffen.

Det samme krever aktor Jan-Inge Raanes hvis tiltalte blir dømt i saken fra Danskebåten.

I en annen dom understreker Høyesterett at det er «grov utnytting» og «svært krenkjande» å forgripe seg på sovende, fulle og forsvarsløse personer, og at det må avspeiles i straffenivået.

Les også

Eirin Eikefjord: Den stakkars voldtektsmannen

Minstestraffen er en urettferdig symbolhandling. Noen voldtekter blir svært strengt behandlet, samtidig som det finnes klart mer alvorlige voldtekter som ikke er omfattet, sier Jørn Jacobsen, strafferettsprofessor ved UiB.

Peter Frølichs viktigste begrunnelse for å kutte minstestraffen er todelt. Det ene er at det er lettere å bli uriktig frifunnet hvis minstestraffen er høy. Den andre handler om dommernes spillerom.

«Vi har de klokeste og flinkeste dommerne. La dem ha frihet til å bruke sin fornuft», sier Frølich til Rett24.

De fleste partier på Stortinget virker villige til å diskutere minstestraffen – bortsett fra Frp.

Det er helt uaktuelt, ifølge Solveig Horne, partiets representant i justiskomiteen.

«For meg blir det er en fallitterklæring», sier hun til VG.

Frp har styrt Justisdepartementet i flere år, og straffepopulisme er partiets paradegrein. Det er et felt uten nyanser, og hvor forskere og fagfolk glatt blir avvist som justiselitister. Selv om justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) nok kan la seg overbevise av saklige argumenter, er den populistiske fløyen i partiet for høylytt og for dominerende.

Det nærmeste Frølich kom gjennomslag i regjeringsplattformen, er en middels løfterik setning om å «åpne for mindre justeringer på enkelte områder».

«Vi må ha fokus på offeret og få flere dømt», skrev Helge André Njåstad (Frp) på Facebook kort etter Frølichs utspill i Klassekampen.

Motstanden er nærmest rituell. Han kan neppe ha satt seg inn i saken.

KJØRER PÅ: «Vi må ha fokus på offeret og få flere dømt», er Frps Helge André Njåstads svar på forslaget om å kutte minstestraffen. Han kan neppe ha satt seg inn i saken, skriver BT-kommentator Eirin Eikefjord.

Tor Høvik

Det er på ingen måte kutt i straff som er Peter Frølichs agenda. Han tilhører et slags Batong-Høyre; «tough on crime» og innstilt på å heve både maksstraff og straffenivå.

Poenget er ikke lavere straff. Poenget er å gjøre straffeutmålingen mer nyansert. Poenget er å hindre at risikoen for urimelig høy straff fører til at skyldige går fri.

Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å begripe?