Radio-raset

Lyttertallene for radio stuper. Men å kreve hele FM-båndet tilbake, er meningsløst.

DAB+ HJELPER IKKE: DAB+ er dessverre kommet for å bli en stund. Teknologien var diskutabel og ganske utdatert da den ble innført, men stortingsflertallet har satt både prestisje og mye penger på å få digitalradio opp og stå, og tvinge forbrukerne etter, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: NTB SCANPIX (Illustrasjon)

Publisert:

Sommer og radio hører sammen som jordbær og fløte. Trodde vi. Radiolytting i Norge er i bratt fall, og det er ikke været sin skyld.

Årsaken er omlegging til DAB+, teknologien som skulle gjøre radio skinnende frisk og feit. I et anfall av opphetet nostalgi krever Frp og Senterpartiet at det gamle FM-båndet blir «skrudd på» igjen. Det er fåfengt, og partiene vet det.

Radio er i dramatisk endring, og det handler ikke bare om teknologi, men også om format og innhold.

Fallet er dramatisk. Andre uken i juli droppet andelen av befolkningen som lyttet til radio pr. dag, under 50 prosent. Målingen er historisk.

Lyttertallene har aldri vært lavere. For to år siden, før slukkingen av FM-båndet, lyttet 70 prosent av nordmenn til radio daglig.

Ingen av våre naboland har hatt tilsvarende fall i radiolyttingen. Men så har heller ingen andre land valgt å erstatte FM med DAB+ i løpet av ett år.

Les også

SENTERPARTIET: Skru på FM-nettet igjen.

At en såkalt «nødvendig» teknologisk endring undergraver mediet den er satt i gang for å styrke, er et stort paradoks.

Det kan virke urettferdig å dra slike konklusjoner, bare ett år etter at overgangen til DAB+ ble fullført. Digitalradioen har gitt bedre kvalitet og bredere tilbud der den fungerer etter planen, i byer og befolkningstette områder. Lyden er klar, og kanalvalg skjer raskt og smertefritt.

Men bilistene er fremdeles spesielt misfornøyde brukere. Å installere DAB-adapter i kjøretøyet er en irriterende kostnad, og nettet faller stadig ut langs landeveier og i tunneler.

Klagene fra landets bilbrukere og distrikter har skjerpet tonen i politikken. Frp har lenge ment at FM-nettet burde holdes åpent for de store radioaktørene i flere år. Senterpartiet mener seriøst at staten bør bruke 150 millioner kroner på å bygge opp igjen det demonterte FM-nettet.

Kravet er tøvete. Det meste av FM-logistikken er demontert. Mye av den befant seg i urnorsk og krevende terreng, forteller kommunikasjonsdirektør Ingrid Dietrichson i Norkring.

Dessuten er de beste FM-senderne sendt til det afrikanske landet Malawi, etter en avtale mellom Norkring og hjelpeorganisasjonen Plan Norge. Vi kan neppe be om å få dem tilbake.

DAB+ er dessverre kommet for å bli en stund. Teknologien var diskutabel og ganske utdatert da den ble innført, men stortingsflertallet har satt både prestisje og mye penger på å få digitalradio opp og stå, og tvinge forbrukerne etter.

Men det er på tide å komme seg videre, og heller diskutere hvordan norsk radio kan bli mer lyttervennlig.

Les også

VAR PÅ JOBB: «Falsk NRK-reporter» viste seg å være journalist.

DAB-omleggingen skulle gi mer mangfold på radio. Definisjonen av «mangfold» kan man gjerne diskutere.

Men dersom meningen var mer aktualitet, bredere samfunnsdebatt og bedre kunnskapsformidling, tyder mye på at DAB+ ikke fungerer etter intensjonen.

Isteden har vi fått et titalls nye spesialkanaler, en for hver eneste musikalske sjanger som finnes, og en for hver eneste aldersgruppe i den norske befolkningen.

Fra P6 Rock, Radio Rock, P8 Pop, Norsk Pop og Radio Vinyl, til NRK Klassisk, NRK Sport og NRK P1+ for veteranene.

Altså: mye, mye mer av det samme som før, spredd over hele DAB-spekteret. En kakofoni av prate- og musikkradio.

Trenden er kanskje typisk for utviklingen i resten av mediesamfunnet: mer segmentering og frieri til beinhardt definerte målgrupper.

På lengre sikt kan dette bli problematisk. Ved å strø om seg med særkanaler, risikerer radioselskapene å skape større avstand mellom folk, der særinteressene dyrkes uten et pust av innflytelse fra andre sjangere eller meninger.

I verste fall er dette en oppskrift på navlebeskuelse, ikke på formidling og deling av kunnskap, impulser og verdensforståelse.

I dag er radioprogrammene på norske hovedkanaler forbausende like. De er ferdigformatert og pakket for å gjøre minst mulig motstand i lytternes ører.

Innholdet er hakket til stykker og stumper etter formelen: tre minutter tomprat, tre minutter musikk, pluss kjappe vei- og værmeldinger.

Det er vanskelig å presse en fornuftig samtale eller historie inn i slike formater.

Les også

PERSONVERN: Høyre ga Facebook sensitive personopplysninger om medlemmer.

Fremveksten av podcaster kan være et tegn på at lytterne begynner å bli møkklei hermetikkradio uten sjel, tanke eller dybde.

Podcaster er i realiteten en retur til den gode og lange fortellingen, der alle spørsmål blir forklart og lytteren blir opplyst, uten å bli avbrutt av grufulle jingler eller tørrvittig reklame. Som du kan lytte til akkurat når du vil, på internett.

Verden er tiltagende forvirrende, derfor er higet etter sammenheng, fortellerkunst og kunnskap vakkert. Skal radioen overleve som massemedium, bør den lære et og annet av den globalt voksende podcast-kulturen.

Podcasten er internettbasert, fri og frank, og ikke svinebundet av stortingsvedtak og DAB-teknologi.

Derfor er det heller ikke en dristig spådom at den tradisjonelle radiolyttingen i Norge vil fortsette å stupe en stund til.