Selvskudd i Silicon Valley

Forhåpentlig vil Facebook dø en langsom og pinefull død. Det kan være klokt å forberede seg på et liv uten.

Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

UTEN KONTROLL: Mark Zuckerberg liker å fremstille seg som delingskulturens og åpenhetens hvite ridder. Hvis alle følger Facebooks plan om full tilgang til alle andres private informasjon, vil vi oppnå global transparens, der borgere, påvirkere og merkevareprodusenter sammen skal gå opp i en høyere enhet. Det er sprøyt, selvfølgelig, mener Frode Bjerkestrand. Foto: NORBERT VON DER GROEBEN

Noen som griner over at Facebooks aksjeverdi falt med hele 380 milliarder kroner (ti prosent) i begynnelsen av denne uken? Ikke jeg.

Facebook lever på privat informasjon vi brukere i vår grenseløse raushet gir dem gratis. Selskapet tjener stort på å utnytte våre likes, delinger og selfies til egen vinning. Skulle bare mangle at markedet ikke gir Facebook et spark i ræven når det tabber seg ut.

Cambridge Analytica er en varslet skandale, og viser hvordan det går når Silicon Valley setter bunnlinje foran brukernes sikkerhet.

En liten oppsummering av ukens store tech-skandale her, før jeg koker videre.

Cambridge Analytica (CA) ble etablert i 2014. Selskapet er altså bare fire år gammelt, men har allerede markert seg stygt i kampen om makt og definisjonsmakt i den vestlige verden.

Forretningsideen deres består kort sagt i å bedrive «psykografisk profilering», altså det å identifisere potensielle velgere og kjøpere ut fra deres personlighet, livsstil, forbruk og kontakter.

Foto: Marvin Halleraker

For fire år siden tilbød selskapet 270.000 Facebook-brukere betaling for å laste ned appen «thisisyourdigitallife», der brukerne i realiteten ga fra seg hele sin egen og sine venners Facebook-historie. Uten å vite det selv.

På den måten klarte Cambridge Analytica fordekt å samle inn data om hele 50 millioner amerikanske velgere, og dermed en oppskrift på hvordan de kunne manipuleres til å stemme på en bestemt kandidat. Selskapet solgte deretter sine tjenester til Donald Trumps presidentkampanje, og resten er historie.

Les også

PÅ HØY TID: EU vil innføre særskatt for IT-giganter.

Saken eksploderte etter at en tidligere CA-ansatt fortalte om metodene til New York Times, Washington Post og The Guardian. Samtidig fanget britiske Channel 4 CA-toppsjef Alexander Nix på skjult kamera, der han snakket om selskapets mer lugubre praksis. Grov manipulasjon, bruk av prostituerte, sånne ting.

Kritikken har vært massiv, og den retter seg spesielt mot Facebook. Avsløringen bekrefter at selskapet kan brukes til store, mørke formål. Det har skjedd før.

I juni 2013 avslørte varsleren Edward Snowden at amerikanske sikkerhetsmyndigheter hadde skaffet seg direkte tilgang til databasene til verdens største teknologiselskaper.

Slik kunne de overvåke all elektronisk trafikk over USAs grenser, og i jakten på potensielle terrorister. Det hemmelige programmet het Prism. Blant selskapene som samarbeidet var Google, Apple og Facebook.

Det ble tidenes største personvernskandale. Men betegnende nok reagerte Facebook-brukerne stort sett med et gjesp.

Derfor har Facebook fortsatt i samme hyklerske spor som før. Mark Zuckerberg liker å fremstille seg som delingskulturens og åpenhetens hvite ridder.

Hvis alle følger Facebooks plan om full tilgang til alle andres private informasjon, vil vi oppnå global transparens, der borgere, påvirkere og merkevareprodusenter sammen skal gå opp i en høyere enhet.

Det er sprøyt, selvfølgelig. Facebook er først og fremst et børsnotert selskap, som i fjor hadde et overskudd på 124 milliarder kroner, 50 prosent høyere enn året før. De enorme inntektene har gitt Facebook rom til å videreutvikle sine algoritmer, for å finstemme oss til villige forbrukere og stemmekveg.

Les også

FACEBOOK-SJEFEN: Bryter tausheten og tar selvkritikk

Å håpe på at Facebook skal gå under, er selvfølgelig naivt. Akkurat nå virker selskapet «too big to fail», både i antall brukere og avkastning til aksjonærene. Går Facebook til bunns, følger trolig store deler av Nasdaq-børsen etter.

Dessuten er Facebook uendelig mer enn bare et nettsted. Det er blitt en like naturlig del av folks liv som seng, sofa, kjøleskap og toalett. Det som knytter oss sammen i alt fra meningsfulle relasjoner til meningsløse debatter.

Men Cambridge Analytica har vist hvor enkelt verdens største personbank kan misbrukes til politiske formål. Og vi brukere, for tiden verdens største saueflokk, har villig latt oss bruke.

SJEFSKYNIKEREN: Saken eksploderte etter at en tidligere CA-ansatt fortalte om metodene til New York Times, Washington Post og The Guardian. Samtidig fanget britiske Channel 4 CA-toppsjef Alexander Nix (bildet) på skjult kamera, der han snakket om selskapets mer lugubre praksis. Grov manipulasjon, bruk av prostituerte, sånne ting. Foto: PEDRO NUNES / X03954

To faktorer kan begrense Facebooks spillerom, og til og med endre selskapet for alltid. I EU forbereder man innføringen av forordningen GDPR («General Data Protection Regulation») i vår. Den skal også bli til lov i Norge.

GDPR er et felles regelverk for personvern i hele EU, og dekker også utenlandske selskaper som håndterer data om innbyggerne, som for eksempel Facebook. Personvernet skal bli strengere, og selskaper som bryter reglene, kan få betydelig økonomisk straff.

Les også

MARKEDET REAGERER: Nordea setter Facebook-aksjer i karantene.

USA har blant verdens strengeste lover mot kartell- og monopolvirksomhet, såkalte antitrustlover. De skal sikre fri handel og konkurranse. Men lovene er over hundre år gamle, og er dårlig tilpasset en digital virkelighet, der informasjon er handelsvare.

Men skandalen har fått amerikanske politikere til å kreve at lovverket blir modernisert. Det er meningsløst at ett selskap skal nærmest ha verdensmonopol på forvaltning av folks private opplysninger, og gjøre med dem som selskapet vil.

Det vi brukere kan gjøre, er å hjelpe lovgiverne litt på vei, ved å undergrave Facebooks forretningsmodell på alle mulige måter.

Du kan begynne med å slette fødselsdatoen og mobilnummeret, ditt. Fjerne all privat informasjon, slette apper og grupper som gjør deg til et enkelt mål for Facebooks annonse-algoritmer eller selskaper som Cambridge Analytica.

Kanskje Facebook er i ferd med å ta livet av seg selv. Allerede nå aner vi at yngre mennesker rømmer til andre og kjappere tjenester som Snapchat og Instagram, ikke minst for å slippe fjesbok-gnål fra eldre folk som meg.

Facebook er ikke så moro lenger. Det er blitt åsted for folkeskikkens raske forfall og opportunistenes hemningsløse markedsføring av falske nyheter og farlige ideer vi trodde var permanent plassert på historiens skraphaug.

Hvordan blir livet etter Facebook? Sannsynligvis vil fraværet av Facebook i første omgang utløse kommunikasjonsmessig panikk og abstinenser.

Men i ruinene etter Zuckerberg og Cambridge Analytica kan det i beste fall vokse frem noe mer hederlig, nye og mindre kommersielle plattformer for samtale, samkvem og debatt – og rødvinsglass i solnedgang.

Noen må lære av Facebooks feil, og gjøre det bedre, mer åpent, mindre grådig. Og mer respektfullt overfor borgernes personvern.

I verste fall må vi begynne å snakke sammen igjen. Det vil nok gå greit, det og.

Vi hadde tross alt et liv før Facebook, allihop.

Publisert: