Minst én skurk

Saken mot Eirik Jensen fremstår ikke særlig klarere, men Gjermund Cappelen har iallfall mange svin på skogen.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

I RETTEN: Gjermund Cappelen og eks-politimannen Eirik Jensen under rettsaken i Oslo tingrett. Erik Jensen forlater rettslokalet etter at første dag er over. Foto: NTB scanpix

«Retten ser jo frem til en redegjørelse av, eh, saken», sa tingrettsdommer Kim Heger, da det nærmet seg lunsjpause.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim var halvveis ute i sitt innledningsforedrag, og nok en redegjørelse for et hjelpedokument var i anmarsj.
På sitt tørre vis sa dommer Heger det hele presseapparatet hadde tenkt en stund: Kan du ikke bare komme med de pikante detaljene og de elleville tekstmeldingene!

Det pikante og elleville lot vente på seg. Det gjorde substansene i saken mot Eirik Jensen også. Spesialenhetens innledningsforedrag kommer ikke før tirsdag, og først da blir det redegjort grundig for korrupsjonssaken mot den tidligere politispaneren.

Oppdelingen skyldes teknikaliteter. Jensen og hans tidligere informant, Gjermund Cappelen, er tiltalt i samme sak, men med to adskilte aktorater. Spesialenheten tar seg av sakskomplekset som involverer politimannen, mens Cappelens narkotikainnførsel er etterforsket av ordinært politi, og blir håndtert av Statsadvokatene i Oslo.

«Tiltalen er lagt frem for oss i en mappe som en veldig vanskelig å åpne. Alt er veldig hemmelig her, kommenterte dommer Heger lakonisk da tiltalene skulle leses opp.

Det var nok et aldri så lite stikk til de betydelige anstrengelsene som er gjort for å holde saken bak lukkede dører. Men nå har opprullingen begynt, i full offentlighet

En nyklipt Jensen og hans nemesis sto side om side mens tiltalene ble lest opp. De har ikke sett hverandre siden høsten 2013, og ingenting tydet på at det var et gledelig gjensyn.

Jensen svarte «ikke skyldig» både når det gjelder medvirkning til narkotikainnførsel, grov korrupsjon og våpenbesittelse. Cappelen innrømmer alt han er beskyldt for. Det betyr ikke at tilståelsen automatisk blir tatt for god fisk.

Ikke alle som tilstår store forbrytelser har edle motiver. Motivasjonen kan være så mangt: Trusler, hevn, skryt, strafferabatt, oppmerksomhet, psykiatri. Forsvarerne hevder visstnok at det hele er oppspinn og overdrivelser for å få Eirik Jensen dømt.

Påtalemyndigheten har derfor lagt opp til en grundig bevisførsel mot Cappelen. All rimelig tvil skal ryddes unna. Det betyr at tekstmeldinger, samtalelogger, narkotikaregnskap og spaningsobservasjoner skal legges frem for retten i full bredde.

Men som aktor understreker: De mener ikke Cappelen er noen lystløgner. De er derimot overbevist om at han har omsatt narkotika for mellom en og to milliarder kroner de siste 20 årene. Politiet har ikke klart å ta beslag i mer enn 10 millioner, men ifølge aktor er det naivt å tro at alt er funnet. Til det er skogen for stor.

«Det er noe som heter yrke…», sa dommer Heger da han skulle ta personalia. Cappelen mumlet noe uforståelig til svar.

«Hasjbaron» er kanskje treffende, men det er ikke akkurat noen beskyttet tittel. Kan vi rett og slett si arbeidsledig, foreslo dommeren.

Gjermund Cappelen har bare hatt to arbeidsforhold i sitt liv: Avisbud for Aftenposten, og en løs tilknytning til Statens vegvesen som 16-åring. Til tross for manglende inntekt, har han kjørt rådyre BMW-er, hatt Munch på veggen og veltet seg i luksus og overforbruk. Slik kommer man lett i politiets søkelys. Der har Cappelen vært i over 20 år. Mystisk nok ble han ikke tatt før i 2013.

Før den tid er han kun domfelt et par ganger, for relativt beskjeden narkotikakriminalitet. Siste dom var i 1994. Samarbeidet med Jensen skal ha begynt i 1993, ifølge aktor. Tilfeldig?

Det mener ikke etterforskerne som endelig fikk has på ham. Før Cappelen ble pågrepet, hadde de en sterk mistanke om at han ble beskyttet av noen på innsiden.

I desember 2013 bestemte politiet seg for å iverksette en lukket operasjon. Mens de avlyttet telefoner og drev aktiv spaning, ble en stor mengde hasj og kontanter fjernet fra Cappelens eiendom. Som planlagt, utløste det en rekke reaksjoner – også fra Eirik Jensen.

«Kunne ikke du få sjekket hans vare- og deleutvalg via en som har hatt motorras. Du vet jo om det er originaldeler når du ser dem», skrev Jensen i en SMS som ble lagt frem i retten.

Ifølge Cappelen var det et råd om hvordan han skulle få tilbake hasjen sin.

Da Cappelen ble fengslet, ba han om å få snakke med sin «kildefører», Eirik Jensen. Det fikk han ikke. Kort tid senere tilbød han å samarbeide med politiet.

Cappelen valgte altså å angi Jensen da han ikke var nyttig lenger. Forsvarer John Christian Elden mener det styrker Jensens sak. Det kan så være.

Men som aktor sa i retten: Spørsmålet om skyld avgjøres ikke av Cappelens motiver for å tyste. Det sentrale er om det kan bevises at de har gjort noe straffbart.

Publisert: