Lukkede øyne i Ap

Giske-saken er høstens minst overraskende. Det bør være et problem for Ap.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

ØYEÅPNER: «Bare Trond Giske er ansvarlig for hans bevisstløse forhold til egen maktposisjon. Men én mann står ikke for en ukultur alene», skriver BTs politiske kommentator Frøy Gudbrandsen. Junge, Heiko / NTB scanpix

Nestleder i Ap Trond Giske sier han har fått en alvorlig øyeåpner. Han beklager uakseptabel oppførsel overfor unge kvinner. Men hans bekjennelser torsdag etterlater mest av alt spørsmål. La meg ramse opp noen av dem:

Hva har sentrale folk i Ap visst om Giskes oppførsel?

Hvor har grensen i Ap gått for hva som er innenfor atferd for en sentral politiker?

Hvilke korreksjoner har Giske fått tidligere?

Hvilke vurderinger har Ap gjort om muligheten for at historier som vi nå har hørt skulle bli avisoverskrifter?

Hvor mange bekymringer har før blitt avvist som ondsinnede rykter?

Det er nærmest ubegripelig at nestlederen i Ap først nå har begynt å reflektere over hvordan hans sjekking kan ha blitt opplevd. Hvilke samtaler har man egentlig hatt om slikt i Ap?

Detaljene om varslene kjenner vi ikke, men Støre beskriver dem som «ubehagelig omgang av seksuell karakter». Seksuelle tilnærmelser fra personer i Giskes posisjon kan åpenbart oppleves som ugreit. Særlig når de som blir sjekket opp på en eller annen måte er avhengig av hans velvilje.

Likestillingspartiet Ap sviktet på et rimelig sentralt punkt, dersom Giske ikke har blitt korrigert tidligere. Daværende partisekretær Raymond Johansen hadde rett nok en samtale med Giske angående en sms sendt til en AUF-politiker, men det var en mindre alvorlig sak enn de som har kommet ut de siste dagene.

Bare Giske er ansvarlig for hans bevisstløse forhold til egen maktposisjon. Men én mann står ikke for en ukultur alene.

Torsdag kveld var mange partifeller raskt ute med å uttrykke sin tillit til nestlederen. Beklagelsen ble hyllet. Dette til tross for at partileder Jonas Gahr Støre beskrev varslenes innhold som «ubehagelig omgang av seksuell karakter». Det er noe med det å slå ring om sine mektigste. Det hadde kanskje vært noe om litt flere uttrykte skuffelse eller hadde noen kommentarer til eksemplene på hans oppførsel som har kommet ut.

Antydningene om at varslinger kan være en del av en maktkamp, er direkte skadelige. Det sier en hel del om hvor mye mot man skal ha før man forteller om at en så mektig person som Giske har oppført seg på en uakseptabel måte. Slik det ser ut nå, har maktkamp i Ap like mye hindret varslinger, som fremprovosert dem.

Giske har vært en av Norges aller mektigste politikere i årevis. At Dagsrevyen rydder sendingen for at han skal få sitte å beklage, sier alt.

Avsløringene om Giskes oppførsel fører selvsagt til en maktforskyvning, men det bør være underordnet også for hans støttespillere.

#metoo har fått frem at ikke alt som er lovlig er grei oppførsel. Giske-saken er et eksempel på at oppdaterte grenser for hva man skal akseptere har fått tilbakevirkende kraft, i positiv forstand. Det er på sin plass at ansvaret for kvinnenes ubehag nå plasseres rett sted.

Men selvransakelsen må gjelde flere i partiet enn bare nestlederen. Den stilltiende aksepten for at maktpersoner i Ap sjekker opp unge kvinner, kan være Giskes beste beskyttelse fra å bli kastet som nestleder.

Ap har hatt et dårlig år, og krisen i partiet når stadig nye høyder. Jonas Gahr Støre blir nå testet som leder. Giske-saken handler ikke bare om hans atferd, men også om at partiets øyne burde vært åpnet for lenge siden.