Slipp sentralbadegjestene inn

Bergen bør tåle å høre innvendingene om det nye scenekunsthuset.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

SAKEN ER AVGJORT: Byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) og kulturbyråd Julie Andersland (V) bør være fornøyd. Bystyret i Bergen vedtok onsdag å fullfinansiere ombyggingen av Sentralbadet til scenekunsthus. «Det bør være takhøyde for innvendinger og debatt, spesielt om prestisjefylte og kostbare prosjekter som Sentralbadet», skriver Frode Bjerkestrand. Alice Bratshaug

Onsdag ettermiddag vedtok bystyret at Bergen kommune skal ferdigfinansiere ombyggingen av Sentralbadet til scenekunsthus.

I utgangspunktet er det en god nyhet for kulturbyen Bergen, etter tiår med ekstraomganger, usikkerhet og dragkamp.

Men samme dag skapte et opprop på Facebook oppstandelse rundt saken. En gruppe sentrale aktører forfattet en klar beskjed til bystyrepolitikerne: Ikke la Sentralbadet ødelegge for resten av kulturlivet i Bergen.

Mest oppsiktsvekkende var det at innlegget kom med en antydning om at det «ikke er lov» å kritisere viktige kulturprosjekter som Sentralbadet her i Bergen. Er ytringsklimaet i byens kulturliv virkelig blitt såpass surt?

Jeg tolker oppropet som en bekymringsmelding på vegne av Bergens store ambisjoner som kulturby, men også som forløsningen av lang tids frustrasjon over debatten om Sentralbadet.

Uttalelsene fra koreograf og regissør Hilde Sol Erdal er urovekkende. Hun forteller at satsingen på Sentralbadet har vært en snakkis i kulturmiljøet. «Vi mener mye, men tør ikke ytre oss offentlig i fare for å bli stemplet som illojal».

Les også

KULTURBYRÅDEN BEROLIGER: – Sentralbadet er ingen trussel.

Hvis beskrivelsen stemmer, er det særdeles ille. Dersom kunstnere bedriver selvsensur på denne måten, er det ødeleggende for debatten om prioriteringer i kulturpolitikk i Bergen.

En konsensuskultur er sjelden sunn. Det bør være takhøyde for innvendinger og debatt, spesielt om prestisjefylte og kostbare prosjekter som Sentralbadet.

Oppropet kom også med et krav. Kulturaktørene forlanger garantier for at driften av et fremtidig scenekunsthus ikke skal gå ut over alle andre som driver scenekunst i Bergen.

Kravet er et nokså løst brassespark. Ingen politikere kan garantere for kulturbudsjettenes størrelse herfra og inn i evigheten. Men Sentralbadet må få en bærekraftig driftsmodell. Noe annet vil være uansvarlig.

For Carte Blanche og BIT Teatergarasjen har den kunstneriske visjonen hele tiden vært det viktigste argumentet for nytt scenekunsthus. Ambisjoner, mål og mening har trumfet mulige tilløp til politisk taktikkeri fra de to aktørene.

Holdningen er prisverdig, men jeg er usikker på hvor effektiv den er, når kommune- og fylkespolitikere og konkurrenter om publikum skal overbevises. Motstanden i Fylkestinget viser jo hvor krevende innsalget av Sentralbadet har vært.

Les også

USIKKERT: Ingen vet hva det vil koste å drifte Sentralbadet.

Kritikken fra kulturaktørene på Facebook viser også at solidariteten med Carte Blanche og BIT Teatergarasjen har sine begrensninger. Mange tenker nok at Bergensområdet kanskje kunne fått to-tre fullverdige kulturhus for prisen av ett Sentralbad.

Det er politikernes jobb å forsvare en investering på 690 millioner kroner for å bygge om byens gamle badehus.

Byrådet kunne kanskje ha vært tydeligere om både kunstneriske ambisjoner og om hvem som til slutt kan få tilgang til herligheten. Skal det offentlige bruke så mye ressurser på enkelte kulturinstitusjoner, må saken være grundig forankret.

SCENEKUNSTHUSET: I mulighetsstudien er det tegne tinn to scener i Sentralbadet. RAMBØLL

Et poeng som ikke bør oversees, er at Carte Blanche er en nasjonal institusjon, der staten er største eier.

Dette innebærer at det offentlige, og i dette tilfellet Kulturdepartementet, har et særskilt ansvar for å løfte norsk samtidsdans både her hjemme og ute i verden. Da må kompaniet ha et hjem som står til mandatet, og som frister flere til å oppsøke kunstarten.

BIT Teatergarasjen er en av Norges mest anerkjente produsenter av moderne teater – i utlandet. Også denne kunstformen bør ha et tilholdssted som gjør den mer tilgjengelig for flere, utenfor hovedstaden.

Det er kanskje farlig å si det, men hadde disse institusjonene til sammen fått en halv milliard fra det offentlige for å bygge felles scenekunsthus i Oslo, ville det kanskje ikke ha vakt like mye debatt og motstand.

Da ville prosjektet vært knyttet direkte til Norges ambisjoner som kulturnasjon, og dermed tettere til statsbudsjettet. Stortingspolitikere er som regel sultne på mer internasjonal godvilje og oppmerksomhet.

Les også

KJØDEHALLEN: Her ønsker Kultur-Bergen å flytte inn allerede neste år.

Siden Carte Blanche og BIT Teatergarasjen tilfeldigvis ligger i Bergen, blir diskusjonen en annen. Det er både forståelig og litt synd.

Forståelig, fordi scenekunsthuset skal belaste kommunale budsjetter, og kan dermed gjøre det vanskeligere for mindre og private aktører å få tilgang til bykassen.

Og litt synd, fordi ikke flere løfter det nasjonale perspektivet, og mulighetene et slikt scenekunsthus kan gi for hele regionen. Sentralbadet bør bli arena for flere arrangører og produsenter i beslektet scenekunst: dans, teater, opera og konsert. Opera Bergen ble spesifikt nevnt flere ganger i bystyredebatten onsdag.

Carte Blanches og BIT Teatergarasjens behov vil legge premissene for Sentralbad-prosjektet. Uten dem, hadde det ikke blitt noe scenekunsthus.

Men i den videre prosessen bør flere aktører inviteres inn, til en bedre diskusjon om hvordan Sentralbadet kan bli et scenekunsthus med helårstilbud til en region som er sulteforet på denne typen kultur. Flere av aktørene som skrev under på Facebook-oppropet onsdag, kan være naturlige partnere.

Da bør ingen være engstelig for å si akkurat hva de mener. Kulturlivet i Bergen må tåle å høre det.