Likestillingskamp for store og små

Russland som offer: Rollen passer ikke.

Barack Obamagjenopptar forhandlingene med Russland om nedrustning. Sovjetunionen brukte dem til å kreve status som likeverdig. Nå nytter Obama dem til å bedre forholdet til et Russland som har følt seg degradert og trengt tilbake av Vesten. Det skar seg helt under fjorårets sommerkrig, da Georgia og Russland sloss om utbryterrepublikken Sør-Ossetia, og NATO brøt kontakten med Russland. Det var ingen blivende posisjon. NATO og Russland snakker igjen med hverandre, og Obama smiler, slik han også gjør til Kina, til Iran...

Slik går dagene i forholdet mellom Vesten og Russland. Men Russlands ansikt har vært stramt, og Moskva protesterer akkurat nå mot en NATO-øvelse i Georgia.

Litt balansekunst

Georgia ville inn i NATO, men fikk stort sett bare støtte av George W. Bush i USA. Hele NATO støttet landets rett til å bli NATO-medlem, en gang. Det passet bare så dårlig. Som gjengjeld for tilbakeholdenheten åpner Russland en transittvei for NATO til Afghanistan. Da krigene startet i Tsjetsjenia på 1990-tallet, lå Vesten lavt, for Russland er viktigere enn Tsjetsjenia. Sånn er det fortsatt når Georgia vil inn i NATO.

Skeptikerne mener at det ikke gagner roen i Europa å føre NATO til Ukraina og Georgia. Det samme sier Russlands president, Dmitrij Medvedev. På den andre siden må NATO demonstrere at alliansen ikke lar seg diktere av russerne, som brukte sommerkrigen til å fortelle at Russland setter grensen. NATO trøster georgierne med en øvelse.

Georgia har rett til selv å velge sine allianser, men gir NATO-medlemskap trygghet når prisen er et sint Russland? Balansen mellom rett og provokasjon ble utfordringen for statene som slapp fri da Sovjetunionens grep om Øst-Europa glapp, og også Sovjetunionen løsnet i sine sammenføyninger.

Litt Versailles

Det var lettere for Polen å bli NATO-medlem enn det er for Georgia. Men Polen fikk problemer da det sa ja til USAs rakettskjold. Bush sa at det var rettet mot bandittstater og terrorister. Russland så et forsøk på å sikre USAs overtak. Polen så skjoldet som et vern mot Russland. For Moskva ble det to grunner mot rakettskjoldet.

Tyskland pådro seg etter Første verdenskrig Versailles-traumet : De allierte holdt taperen nede. Også Russland lider av et traume etter Sovjetunionens fall. Julij Kvitsinskij forhandlet om nedrustning for Sovjetunionen. I en samtale med Bergens Tidende før det siste presidentvalget sammenlignet han Russland nettopp med Tyskland etter 1918, et offer for Versailles-fredens harde vilkår.

De virkelige ofrene

Vladimir Putin fikk æren for å ha gjenreist Russlands selvtillit. Men har Russland rett til å føle seg som offer, bortsett fra at vi alle ble ofre for Bush, som hørte like lite på Russland som på Europa? Vi sier at russerne mistet Øst-Europa og de baltiske statene; ikke rart de er sure. De måtteogsåsvelgeNATO-utvidelser, og så kom rakettskjoldet i tillegg: Altså må vi slutte å provosere russerne.

Øst-Europa og de baltiske statene var ikke sovjetisk eiendom, like lite som Latin-Amerika tilhører USA. Sovjetunionen/Russland mistet noe som tilhørte andre. Russerne skal forstås, men på den riktige måten. Detvarbefolkningen i de baltiske statene og i østblokken som mistet noe da Sovjetunionen breiet seg, og under den kalde krigen foretrakk Vesten at de godtok sin skjebne av hensyn til freden. Hadde balterne lyttet til rådene fra vest, ville de fortsatt vente på Moskvas tillatelse til å bli frie. Russland er ikke et offer. De andre var ofrene.

Det går an å forstå

Men det er mulig å forstå at russerne misliker det dersom den tidligere østblokken så går over i rollen som USAs fremskutte front i en ny, strategisk maktkamp, med amerikanske baser langs Russlands grenser fra Europa til Sentral-Asia.

«Vi bygde ned våre baser på Cuba og i Vietnam, og hva var takken vi fikk?», spurte Putin. Han fortalte hva Russland fikk: Amerikanske baser i Romania og Bulgaria og rakettskjold i Polen.

Var Cuba og Vietnam russisk eiendom? Nei, og Polen er verken russisk eller amerikansk område. Polen kan inngå avtaler som det vil. Men sett fra Russland befester rakettskjoldet makt-ubalansen mellom USA og Russland. Det er Russlands problem, som så blir Polens problem. Alle er like, men noen er som kjent likere enn andre. Stormakter venter at mindre stater tar hensyn til dem. De små vet at usikre stormakter gjør dem selv utrygge, og at sikkerhetspolitikk blant annet er å sørge for godt naboskap. NATO holder sine møter i tidligere Warszawapaktland. Russland måtte godta historiens gang, som ble NATOs gang østover da frie land gjorde som de ville. De må bygge sikkerheten på en balanse mellom vestlig tilknytning og beroligelse østover.

IVAN SEKRETAREV, SCANPIX