Alt dette ... for dette?!

Hvis mistankene mot Laila Bertheussen stemmer, er saken nok et eksempel på alt vanviddet fornærmelser fører til.

Publisert Publisert
  • Eirin Eikefjord
    Politisk redaktør i BT

«Det er mitt soveromsvindu de viser. De dro meg ut i offentligheten og serverte løgner om meg», sa Laila Bertheussen under rettssaken mot henne i Oslo tingrett denne uken. Hun er tiltalt for trusler og «angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet». Foto: Egil Nyhus

Saken mot Laila Bertheussen har alt et intrikat rettssalsdrama trenger: underlige trusler, falske profiler, kjendisadvokater, eksstatsråder og pikante beskyldninger.

Ifølge tiltalen skrev Bertheussen falske trusselbrev og sto opp midt på natten for å spraye hakekors og «rasisit» på huset til sin egen familie – som blant annet består av eks-justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

Motivet skal ha vært å sverte folkene bak teaterstykket «Ways of Seeing».

Alle disse eventyrlige detaljene grumser fort til det saken dypest sett handler om: Den krevende og elskede ytringsfriheten.

Ett av virkemidlene i stykket «Ways of Seeing» var å filme husveggen til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og samboeren hans Laila Bertheussen, til følgende replikk: «Iblant ser vi dere gjennom soveromsvinduene: purketryner, kutryner, håpets rotspisende parasitter.»

Les også

Hør debatten om det omstridte stykket «Ways of Seeing»

I «Ways of Seeing» ville Black Box Teater belyse moralske gråsoner og «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn».

Det er her samboerparet Wara/Bertheussen kommer inn i bildet.

Ett av virkemidlene i stykket var å filme husveggen til paret, til følgende replikk: «Iblant ser vi dere gjennom soveromsvinduene: purketryner, kutryner, håpets rotspisende parasitter.»

Tor Mikkel Wara gikk av som justisminister for Frp da samboeren Laila Bertheussen ble siktet for å ha fingert truslene mot paret. Denne uken møtte de i Oslo tingrett sammen – han som fornærmet, hun som tiltalt. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

Så skjedde veldig mange urovekkende ting:

  • Laila Bertheussen ble så opprørt at hun anmeldte teateret for hensynsløs atferd.
  • Teatersjefen og tre kunstnere ble faktisk siktet for å krenke privatlivets fred, og Oslo-politiet ransaket hjemmene deres.
  • Statsminister Erna Solberg (H) kritiserte regissørene for å gjøre det tøffere å være politiker.
  • Kunstnerne mottok grove trusler, og ble beskyldt for å spre hat og sette liv i fare.
  • Frp i Oslo ville frata teateret kommunal støtte, fordi «ingen burde få offentlig støtte for å spre hat, intoleranse og konspirasjonsteorier», som Christian Tybring-Gjedde (Frp) sa på Dagsrevyen.

Alle disse reaksjonene undergraver den kunstneriske ytringsfriheten, som «Ways of Seeing» holdt seg godt innenfor.

Det omstridte stykket «Ways of Seeing» ble satt opp under Festspillene i Bergen. Folkene bak stykket ønsket å kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Les også

Festspillene blir beskyldt for å sette opp «unyansert hvit mannlig populistisk dritt»

Forrige uke startet rettsoppgjøret etter massakren mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

For å markere, har satirikerne laget et bekmørkt jubileumsmagasin. Der er både de omstridte Muhammed-tegningene som startet den ilske karikaturstriden i 2005, og tegning av en oppgitt profet som konstaterer at «det er hardt å være elsket av idioter».

Alt dette har fått samletittelen: «Tout ça pour ça».

Som journalist Yngvild Gotaas Torvik påpeker i Klassekampen, kreves en god del tegnsetting for å gjøre oversettelsen helt presis:

«Alt dette ... for dette?!»

Les også

Munnbind og finlandshetter da terrorrettssak startet i Paris

Samme overskrift kunne vært satt på mange saker hvor ytringsfrihet er stridstema.

I 2004 ble filmregissøren Theo van Gogh drept av en muslimsk fundamentalist som mislikte kritikken av islam i filmene hans.

I 2006 førte tegningene av profeten Muhammed til alvorlige voldshandlinger over hele verden.

I fjor skal en liten gutt ha blitt slengt opp til veggen og tatt kvelertak på – fordi moren er tilhenger av bompengepakken på Nord-Jæren.

7. januar 2015 tvang Chérif og Said Kouachi seg inn i redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris og drepte tolv personer og skadet elleve. Terroristene ble selv drept 9. januar i en dramatisk politijakt. Foto: Håvard Bjelland

Det er visst særlig politiske kunstuttrykk som får folk til å gå av hengslene.

Sjangeren er kjent for å bruke sterke virkemidler for å vekke følelser, og er dermed godt egnet til å provosere.

«Det sitter en gjeng «kunstnere» og syr sammen en røverhistorie hvor han, den beste av oss alle, blir skrevet inn i deres absurde verden med antydninger om at han er rasist og nazist. De kaller det kunst, jeg kaller det en grov invasjon av mitt privatliv», skrev Laila Bertheussen i en kronikk i VG under oppsetningen av «Ways of Seeing».

Hun taklet ikke teaterfolkenes behandling av samboeren Tor Mikkel Wara, og er ikke alene om å la seg opprøre av kunstneriske fremstillinger.

Statsadvokat Marit Formo er aktor i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen, som er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115, som gjelder angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Bertheussen er også tiltalt for trusler, falsk anklage og brudd på brann- og eksplosjonsvernloven. Bertheussen nekter straffskyld, og fremholder at noen andre må stå bak truslene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Freemuse sin årlige rapport om tilstanden til den kunstneriske ytringsfriheten viser en urovekkende tendens til å sensurere kunstuttrykk over hele Europa.

Men skulle kanskje tro det står bedre til i menneskerettsnasjonen Norge. Men i Fritt Ords monitorundersøkelse oppgir seks prosent av visuelle kunstnere at de har fått henvendelser med truende innhold, og 18 prosent av de spurte er blitt «trakassert eller på annen måte hemmet».

Ekstremisme, fremveksten av politisk korrekthet og enkeltgruppers krav om beskyttelse mot krenkelser blir trukket frem som faktorer som legger en demper på den politiske kunsten.

Rettssaken mot Laila Bertheussen har høy profil. Advokat John Christian Elden er hennes forsvarer, mens Ellen Holager Andenæs er bistandsadvokat for tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. Foto: Jil Yngland

Når ting virkelig kommer på spissen, blir uenighet i sak raskt til intenst og uforsonlig hat mot person.

Voldsomme reaksjoner på provoserende ytringer og kunstuttrykk er urovekkende, men dessverre typisk.

Drap – for en kritisk film? Iskald henrettelse av 12 mennesker i Charlie Hebdo-redaksjonen – for noen provoserende tegninger?

Og – kan det vise seg: Fingerte trusselbrev og brannstiftelse for ... et teaterstykke?!

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Konflikten i Norske Selskab handler egentlig ikke om kvinner

  2. – Alt me veit frå smittesporinga, tyder på at smitten kjem frå studentmiljøet

  3. Eirin Eikefjord: Folk var drittsekker før internett også

BT anbefaler

Koronatesten til Katarina var positiv. Det tok tre dager før smittesporerne ringte.

Ifølge Bergen kommune er det påvist smitte hos personer for åtte dager siden som ennå ikke er smittesporet.

LES SAKEN
Kommentar
Kommentarartiklene i BT blir skrevet av avisens redaktører og kommentatorer. Skribentene har stor frihet til å gi uttrykk for egne meninger. Noen ganger avviker disse fra BTs offisielle syn, som fremmes i lederartiklene.
  1. Charlie Hebdo
  2. Tor Mikkel Wara
  3. Christian Tybring-Gjedde
  4. Tile
  5. Islam