Tronarvingens dårlige jobbsøknad

Lenge leve kongen, for kronprinsen er ikke klar.

Mathias Fischer
Kommentator i BT.

KOMMENDE KONGE: Kronprinsens miksing og triksing med skattekroner og ulovlig utleie viser manglende dømmekraft, og det ville vært nok til å felle en statsråd. Vi må stille større krav til tronarvingen, skriver Mathias Fischer. Åserud, Lise / SCANPIX

Min motstand mot monarkiet har alltid vært prinsipiell, ikke personlig. Nå har det endret seg. Det handler faktisk om person. Det handler om kronprins Haakon.

Han fremstår, i likhet med sin far, som en sympatisk fyr. Men også sympatiske mennesker kan ha dårlig dømmekraft.

Ved flere tilfeller har kronprins Haakon vist manglende ydmykhet og bakkekontakt.

Monarkiets funksjon i det 21. århundre er vanskelig å finne. Men noen stikkord finnes: åpenhet, folkelighet, respekt for apanasjen og forståelse av skillet mellom slott og politikk.

Her har kronprins Haakon sviktet.

Det er ufint å spekulere i en konges helse, men kong Harald blir nødvendigvis eldre. Jo da, han kan sikkert leve i 20 år til, i alle fall hvis dronning Elizabeth er en indikator på gode gener. Uansett er det ikke for tidlig å snakke om hvordan kronprins Haakon vil bli som kong Haakon VIII av Norge.

Bak en gullbelagt mur av kommunikasjonsrådgivere har kronprinsen flottet seg med eliten, mens forsøkene på folkelighet har møtt velfortjent kritikk. Samtidig har han forvaltet folkets penger i strid med instruksene fra de folkevalgte.

En konge skal være både hellig og folkelig. Kronprins Haakon er først og fremst fjern.

Sikt-konferansen er ett eksempel. Dit inviterer tronarvingen et knippe unge ledere og talenter til «en konferanse om fremtidens Norge». Jeg deltok i fjor, og det ga meg en vond smak i munnen. Den skyldtes ikke sponsorenes dyre sjømat.

Haakons heldige utvalgte ble kurset på Haakonsvern og spiste middag i Håkonshallen, og en egen Haakon-fanklubb er opprettet i form av «Sikt alumni». Det er nettverksbygging for eliten, organisert av Hans Kongelige Høyhet.

Dette er problematisk fordi kronprinsen tar en rolle i å etablere nettverk mellom folk høyt i makthierarkiet. Han plasserer seg i sentrum av eliten.

Les også

Les Fischers kommentar fra Sikt-konferansen: «Mitt kongerike for en sponsor»

For to år siden fikk konferansen kritikk for at den hadde et politisk tema. Det var en utidig rolleblanding, men kronprinsens svar var «Jeg beklager entusiasmen». Han blandet seg også i politikk da han sa ja til å sitte i et utvalg opprettet av daværende næringsminister Trond Giske (Ap) i 2010. Der har selvsagt en kongelig ingenting å gjøre.

Da han trakk seg fra utvalget, etter omfattende kritikk, gjorde han det uten å gi en kommentar.

Det ga ham ekstra tid på arrangement som «Vismennenes dag», der kronprinsparet inviterer andre unge ledere til Skaugum for å lære om ting som «visdom i dei gamle stoikarane sitt perspektiv».

Disse arrangementene er fjerne fra både folk og virkelighet, og bidrar ikke til å gjøre kronprinsparet til samlende figurer – ikke minst i et samfunn med økende debatt om ulikhet og skepsis til etablerte maktkonstellasjoner.

Til Skaugum inviterer kronprinsparet også sine favorittmusikere og forfattere som hoffnarrer til private kulturkvelder. De menger seg med overklassevenner som Jonas Gahr Støre, som er leder for landets største parti og har en formue på 64 millioner kroner.

Med en slik omgangskrets, er det grunn til å undres over hvilke råd kronprinsen mottar. Man går ikke til Støre for å lære om folkelighet.

Kronprins Haakon drar til World Economic Forum i Davos, der ideen bak «Global Dignity Day» ble unnfanget. Nå legger organisasjonen ned i Norge på grunn av manglende sponsorinntekter.

På verdighetsdagen har skoleelever landet rundt snakket om hva «verdighet» betyr for dem. Lærere reagerte på at de må bruke tid på kongelig svadaprat. Andre har kritisert at kronprinsen tar oppmerksomhet bort fra FN-dagen, som er blitt markert på norske skoler i flere tiår.

Konseptet ga kanskje mening i Davos, et sted som ikke er kjent for et samlingssted for vanlige folk.

Der henger kronprinsen med verdens rikeste mennesker, og noen av dem spanderer like gjerne en yacht-tur.

Da det i fjor ble kjent at kronprinsparet tilbrakte sommeren på luksusyachten «Mia Elise», skalket kongehuset lukene og nektet å svare pressen. Prislappen for å leie båten i en uke er to millioner kroner, men ingen ville svare på hvem som hadde arrangert turen.

Den lukkede tilnærmingen viser manglende forståelse for tidsånden. Folk aksepterer nok at kronprinsen har en fin ferie, men de forventer likevel at han er åpen og ærlig. Folk ønsker innsyn i maktpersoners nettverk og bindinger.

Turen ga likevel innsyn i noe viktig: kronprinsparets luksusliv.

Den nyeste, og mest alvorlige saken, handler om pengebruk. Stortinget bevilger penger til kongehuset gjennom to poster: apanasje og hoffmidler. Nå har Dagbladet avslørt hvordan kongefamilien blander de to pengesekkene. Midler som var ment til hoffet, brukes på vedlikeholde kronprinsparets private eiendommer. Det er i strid med Stortingets vedtak.

Det blir verre. I fjor tjente kronprinsen 1,4 millioner kr på å leie ut eiendommer der hoffet betalte for forvaltning og vedlikehold. Kronprins Haakon beriker seg på skattepenger som er myntet på drift av kongehusets offentlige oppgaver.

Les også

Les BTs leder: «Slottet må gi en fullstendig oversikt over pengebruken – på lik linje med alle andre som bruker statens penger»

Les også

Kronprinsen med oppsiktsvekkende uttalelse: – Kritikk er ikke min favorittøvelse

Og enda verre: Flere av boligene på Skaugum er ikke godkjent for utleie. Han har altså bedrevet ulovlig utleie, driftet av ikke-private midler og tjent millioner privat.

Ulovlig utleie var for øvrig lovbruddet som førte til at Åslaug Haga (Sp) måtte trekke seg fra Kongens råd.

Hvis kronprins Haakon var politiker, ville disse sakene vært nok til at han måtte trekke seg. Men siden faren hans er konge, stilles ikke de samme kravene. Da kan han bli statsoverhode.

Kronprinsen er utvilsomt født inn i en vanskelig posisjon. Det skal vi ha respekt for. Vi kan ikke forvente at han skal takle alle oppgaver plettfritt. Men når han skal bli konge, må vi kunne stille krav til mer enn gener.