Beslutningsvegring

Er Knut Arild Hareide en kompromissets mester, eller sliter han bare med å ta valg?

Publisert Publisert

MÅ VELGE: Det er ikke mulig å velge to sider i politikken samtidig. Hvis Hareide vil ha makt, finnes det ikke noe godt kompromiss, skriver Eirin Eikefjord etter å ha hørt Knut Arild Hareides tale til landsmøtet i KrF. Foto: Ned Alley, NTB scanpix

Sønnen til Knut Arild Hareide har tre fornavn: Tord Olav Mathias. Det kan gi en forklaring på uklarhetene rundt regjeringsspørsmålet etter valget.

KrF-lederen innledet landsmøtetalen med bilder og film av den to år gamle sønnen. En leende Tord Olav Mathias danset rundt en stueplante, i mangel på juletre. Slike virkemidler treffer det ømskinnede kristenfolket rett i hjertet, og Hareide oppnådde flere ting samtidig: Dyrke sin posisjon som familiemann. Lansere partiets nye slagord: «Verdier som varer. Verdier som varmer». Og ikke minst: presentere seg som en løsningsorientert type.

Hareide inngår tydeligvis kompromisser på alle livets områder. Som regel er det tre damer involvert. I politikken sjonglerer han Erna, Siv og Trine. Da sønnen skulle døpes, måtte visstnok både kone, svigermor og mamma få viljen sin.

Det kan selvsagt skyldes en gudbenådet kompromissvilje og hang til smidige løsninger. Men det kan like gjerne være resultat beslutningsvegring og manglende evne til å skjære gjennom og prioritere.

Som Hareide sa i talen: I KrF er det ingen som skal sorteres bort. Ingen skal falle utenfor.

Det gjelder visst både navnevalg, slagord og landsmøtetale. More is more i KrF.

Landsmøtetalen var en eneste lang opplisting av gode ønsker. Det finnes knapt en hjertesak som ikke ble nevnt. Hareide snakket om alt fra familieverdier til offentlige såkornfond. Verden er urolig. Midtøsten tømmes for kristne. Hareide er opptatt av kontantstøtte, barnehage, skole, eldreomsorg. Syria. Trump. Klimakrise. Flyktningkrise. Tidsklemme. Større ambisjoner for distriktene. Downs syndrom. Verdighet, respekt, fellesskap. Verdier som både varmer og varer.

I talen var det virkelig ingen som ble sortert bort. Bortsett fra Frp. Samt det eneste som egentlig trenger en avklaring: regjeringsspørsmålet.

Går han opp på høyre eller venstre side av scenen? Slik ble partilederen introdusert før han startet talen til sine egne. Hareide gikk opp på høyre side. Men han holder muligheten til venstre åpen.

Primært ønsker KrF en regjering som består av Høyre og sentrumspartiene. Det er et urealistisk scenario. Høyre vil neppe vrake Frp, Frp vil ikke støtte en borgerlig regjering de ikke er del av, og Sp vil ikke regjere med Høyre. Det gir KrF to reelle alternativer: Opposisjon, eller å skifte side i politikken og regjere med Ap og Sp.

Å inngå allianse med Ap er et omstridt valg, og sitter langt inne i store deler av KrF. Partiene kan riktignok forenes når det gjelder både skatt, bistand og sosialpolitikk. Men KrF anser seg primært som et verdiparti, og står svært langt fra Ap i verdispørsmål.

Stridssaker som abort og kontantstøtte har splittet partiene lenge, og det hjelper ikke at Ap nettopp stemte ut kristendoms K-en i KRLE-faget og går langt i å tillate fostersortering og nymotens måter å få barn på. Et annet aspekt er at sidebytte kan gi KrF skylden for Solberg-regjeringens fall.

At Ap frir til Sp, og ikke SV, før høstens valg, bidrar imidlertid til å sukre pillen. KrF og Sp står nær hverandre i både verdispørsmål og omsorgen for distriktene, og Sps solide meningsmålinger gir håp om et sterkt sentrum. Ap vil dessuten strekke seg langt for å sikre et slikt maktgrunnlag, noe som gir KrF god mulighet for politisk gjennomslag.

Bak auraen av godhet som KrF omgir seg med, skjuler det seg et beinhardt maktparti. Nå er det tolv år siden partiet har vært i regjering. Det er en sulten gjeng, som neppe vil si nei til en god porsjon innflytelse.

De som håpet at Hareide skulle gi noe klart og direkte svar på regjeringsspørsmålet, måtte bli skuffet. Talen ga likevel tydelige indikasjoner på at partiledelsen vil gå for regjeringsmakt fremfor enda flere år i opposisjon.

«For KrF er det én ting som er avgjørende, og det er politisk gjennomslag», sa Hareide. Han lovet også at ingen skal sette seg bakerst i stortingssalen og si nei til muligheten for innflytelse og politiske seire.

Mens de andre partienes posisjoner er fastlåste, har KrF en unik valgmulighet frem mot valget til høsten. Døren er høy og porten er vid for Knut Arild Hareide. Problemet er at han er nødt til å velge en av de smale stiene for å komme til maktens korridorer. Dessverre er sånne valg både store og vanskelige og upopulære. Noen vil alltid bli skuffet.

Det går an å gi et barn tre navn for å blidgjøre slekten, selv om det er litt rart. Men det er ikke mulig å velge to sider i politikken samtidig. Hvis Hareide vil ha makt, finnes det ikke noe godt kompromiss.

Publisert

Les mer om dette temaet