Herredømmet på havet flytter østover

Kina kan være i ferd med å overta det militære overtaket til sjøs. Situasjonen er urovekkende.

Publisert Publisert

RUSTER OPP: Fra sjøsettingen av et nytt krigsskip i Shanghai i september 2019. «Veksten i kinesisk militær sjømakt vil fortsette i inneværende tiår. USA vil slite med å holde tritt. Om ikke noe svært dramatisk skjer, vil dette endre den globale maktbalansen i verden kraftig til Kinas fordel», mener Ståle Ulriksen. Foto: Scanpix / Xinhua

  • Ståle Ulriksen
    Forsker på Sjøkrigsskolen
  1. Leserne mener

I mange hundre år har stormaktene som har dominert verdenshavene vært toneangivende for utviklingen i det internasjonale systemet. De siste 200 år har først Storbritannia og så USA hatt slike roller.

I tiåret som kommer vil USAs posisjon bli kraftig utfordret, ikke bare politisk, men også militært.

Bare siden 2017 har den kinesiske marinen fått 18 store korvetter, 7 fregatter, 9 destroyere og 1 krysser og 1 hangarskip. I tillegg kom store amfibieskip og enda større logistikkskip.

Samtidig kom også et sted mellom 6 og 11 atomdrevne og dieseldrevne ubåter, avhengig av hvilke kilder man tror på.

I dag er ytterligere 1 hangarskip, 3 helikopterhangarskip, 7 kryssere, 12 destroyere, minst 23 korvetter og mange ubåter under bygging.

Les også

Amerikanernes presidentvalg kan bli definerende for hele verden

I løpet av tre år har altså den kinesiske marinen fått skip som omtrent tilsvarer hele den britiske Royal Navy – som fremdeles regnes som en betydelig marine.

De neste tre årene vil en enda større flåte bli satt i tjeneste. Dette er, for å si det mildt, meget dramatisk. Kinas nære samarbeid med Russland forbedrer ikke situasjonen.

En sammenligning av de kinesiske og amerikanske militærapparatene er en omfattende analyse.

Men for å illustrere utviklingen, holder det å se på større krigsskip, i dette tilfellet overflateskip med et deplasement (et mål for massen av væskevolumet som et skip fortrenger når det flyter i havet) på over 1000 tonn, i de to marinene de siste tiårene.

I 1990 hadde US Navy 232 slike krigsskip, mot kinesernes 49. US Navy hadde en stor flåte av tankere og andre forsyningsskip som støttet marinens operasjoner over hele kloden. Kina hadde bare en håndfull.

Teknologisk lå den kinesiske marinen den gang langt bak den amerikanske: Ingen kinesiske fregatter og destroyere hadde luftvern med missiler. Alle de amerikanske hadde det.

Ti år senere, i år 2000, var US Navy redusert til 142 slike krigsskip, mens den kinesiske marinen hadde økt til 62.

Les også

Sju norske skip i Persiabukta – sikkerheten vurderes

Kina tilførte flåten et stort antall veldig små fregatter, langt mindre kapable enn de amerikanske. Men samtidig begynte kineserne å eksperimentere med å bygge større skip, og de kjøpte også teknologi fra Russland.

US Navy faset ut mange gamle skip, men fikk over 40 nye og svært avanserte destroyere og kryssere. I år 2000 var US Navy teknologisk langt foran alle andre.

DRAR PÅ ÅRENE: Det 24 år gamle amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman på vei i Det arabiske hav i januar i år. «US Navy har fremdeles mange flere hangarskip og avanserte kryssere og destroyere enn kineserne. På den annen side er de amerikanske skipene spredt over hele kloden, mens de kinesiske fartøyene stort sett er i Øst-Asia», skriver Ståle Ulriksen. Foto: Scanpix / US Navy

Fra 2000 til 2010 sank antallet krigsskip i US Navy fra 142 til 130. Flåten fikk tilført nye skip, men disse var stort sett forlengelser av skipsklassene fra 1990-tallet.

USA brukte nå store ressurser på krigene i Afghanistan og Irak, og dermed ble både marinen og flyvåpenet tapere i budsjettkampen.

Det ble investert stort i lett infanteri som var nødvendig for å drive opprørsbekjempelse, og tilsvarende mindre i systemer som er viktigere i en krig mot en stormakt.

Kineserne brukte imidlertid dette tiåret godt. Det ble utviklet mange nye skipstyper som holdt en helt annen teknologisk standard enn tidligere.

Disse fartøyene framsto som mer eller mindre teknologisk på høyde med tilsvarende vestlige skip. Men det var relativt få av dem.

Flåten økte fra 62 til 78 større krigsskip, men den fikk også rundt 30 nye ubåter og mer enn 60 små, raske missilbåter som minner om den norske Skjold-klassen.

Les også

Trump: – USA vinner som aldri før

I 2020 har US Navy fremdeles rundt 130 krigsskip. Men 30 kapable fregatter har blitt erstattet av et 20-talls kyststridsfartøyer (Littoral Combat Ships) som mange regner som en fiasko.

US Navy har bare fått et titalls nye og veldig kapable skip.

Den kinesiske marinen derimot, økte fra 78 til 133 krigsskip i løpet av 2010-tallet. Den fikk 2 hangarskip, 18 destroyere og kryssere med langtrekkende luftvern, 23 gode fregatter og 48 moderne korvetter.

De to flåtene er nå altså ganske like i størrelse, men US Navy har fremdeles mange flere hangarskip og avanserte kryssere og destroyere enn kineserne.

På den annen side er de amerikanske skipene spredt over hele kloden, mens de kinesiske fartøyene stort sett er i Øst-Asia.

Det betyr at Kina i teorien kan oppnå meget stor tallmessig overvekt i begynnelsen av en konflikt – om de får velge tid og sted.

De fleste krigsskip varer i rundt 35 år, dersom de gis godt vedlikehold. I dag er litt over halvparten av US Navy sine krigsskip over 20 år gamle.

Tilstanden er enda verre for ubåtene. Av US Navys 69 ubåter er 74 prosent over 20 år gamle.

Les også

Human Rights Watch: Aldri før har Kinas undertrykkelse vært en større trussel mot verden

President Donald Trump har hatt en ambisjon om å øke flåten kraftig for å balansere den kinesiske veksten.

Dette er svært vanskelig. US Navy må altså både oppgradere og erstatte mange gamle skip i tillegg til å øke antallet.

Kineserne vil ikke møte slike utfordringer på mange år. For bare 22 av Kinas 133 store krigsskip er mer enn 20 år gamle, og hele 91 skip ble bygd i løpet av 2010-tallet.

Veksten i kinesisk militær sjømakt vil altså fortsette i inneværende tiår. USA vil slite med å holde tritt.

Om ikke noe svært dramatisk skjer, vil dette endre den globale maktbalansen i verden kraftig til Kinas fordel.

Gitt utviklingen i kinesisk politikk er ikke dette lyse utsikter.

Publisert