Her kan du gå for å gjenopplive nysgjerrigheten din

Gled deg menneske. «Naturhistorisk museum» åpner igjen.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

ÅPNER IGJEN: Ventetiden har gitt liv til både nostalgi og forventninger. Vil det være like dunkelt og magisk som da vi snottunger fra Bergen sør var der aller første gang? spør Frode Bjerkestrand. Eirik Brekke

Jeg kan knapt vente. Mandag 14. oktober åpner De naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Bergen igjen, seks år etter at det ble stengt for oppussing.

Tiden har gitt liv til både nostalgi og forventninger. Vil det være like dunkelt og magisk som da vi snottunger fra Bergen sør var der aller første gang?

La oss for enkelhets skyld kalle det «Naturhistorisk», som vi gjorde før i tiden. Det blekrosa soriamoria-slottet duver dovent og sofistikert på Nygårdshøyden.

For mange av oss er det et bedragersk vakkert byggverk, fordi det for alltid vil være knyttet til sterke møter med hoggtenner, slanger, enorme hvalskjeletter og merkverdige dyr på spritfylte glass.

Les også

Bli med på innsiden av Naturhistorisk museum

Da vi ble slept dit av foreldre på tidlig 1970-tall, var det alltid med en viss angst i magen, en sånn følelse du har ved innledningen til en bra skrekkfilm.

Fra de enorme, knirkende inngangsdørene, den dunkle foajeen, den monumentale trappen med alle reinsdyrgevirene, og de store salene, de store glasskabinettene med stein døde dyr.

Hyllemeter med fjærkre, reptiler og evolusjonens underligste krumspring.

BRA FOR NYSGJERRIGHETEN: Naturhistorisk museum var populært blant skoleklasser den gangen på 1970-tallet. Arne Nilsen

Viktigst var kanskje hvordan Naturhistorisk pirret nysgjerrigheten på hvordan det hele begynte, hvor alt dette dyre- og plantelivet kommer fra, hvordan denne enorme planeten egentlig er skrudd sammen.

Jeg tror det var sunt. Uten nysgjerrighet og kunnskap blir vi lett manipulerbare naut.

Naturhistorisk museum står for øvrig på et åsted for død og drama. På 1700-tallet het det Rakkerhaugen, og var plassen der forbrytere på Vestlandet brutalt ble skilt fra sitt eget hode.

Siste gang noe sånt skjedde her, var i 1803, da Anders Lysne fra Lærdal ble halshogget for å ha nektet å gjøre militærtjeneste.

Fortellingen om skjebnen til Lysnes hodeskalle kan du for øvrig lese i Erlend O. Nødtvedts fabelaktige roman «Vestlandet».

Akkurat på dette barbariske stedet bestemte altså byen seg for å bygge et palass for kunnskap, undring og formidling, i italiensk renessansestil.

Arkitekturen var et ekko av monumentalbygg i Europas største byer, fra topp til bunn. Da det sto ferdig i 1866, var bygget selvfølgelig en uvant og pompøs kreasjon på disse kanter.

Men det var samtidig et symbol på den bergenske stoltheten og selvtilliten som rådet i oppgangstidene mot slutten av 1800-tallet.

Les også

Dyrene vender hjem

Dette var 100 år før charterferien ble oppfunnet, og verden var langt borte. Isteden kom verden til Bergen, i form av et ellevilt dyreliv.

I dag er det vanskelig å forestille seg hvor sensasjonelt museet må ha vært den gangen. Da bergenserne for første gang sto øye til øye med en sebra i naturlig størrelse, en havskilpadde, en jaguar, en glefsende tiger.

Og dronten! Få dyr gjorde så sterkt inntrykk på oss som modellen av den totalt hjelpeløse dronten fra Mauritius.

Den klumpete fuglen på en meter høyde og 20 kilo vekt, som ved ren ondskap fra naturens side ikke var utstyrt med fungerende vinger.

Derfor ble den også utryddet på rekordtid, da menneskene innførte griser og sykdommer til øyen på 1600-tallet. Dronten var så til de grader lite tilpasset den nye verden, og vakte desto større sympati hos oss tilskuere.

HEDERSFUGLEN: Nils Geir og May Irene Fossheim beskuer en av museets merkeligste fugler, dronten, på 1970-tallet en gang. Arne Nilsen

De siste ukene har en video fra Naturhistorisk gått viralt. Der viser førsteamanuensis Terje Lislevand frem «de stygge dyrene», de som ikke får komme tilbake til sine utstillinger.

En leopard med de klassisk flekkede tenner, men med skjeve ører og et ansiktsuttrykk som uttrykker dyp angst og forvirring.

En gaupe med tydelige amfetamin-abstinenser, en spraymalt tiger i helt feil form og farge, og to rødrevunger fra Nordfjord i 1881, som i dag ser mer ut som pjuskete aliens fra planet Znort.

På en måte er det synd at de ikke skal vises frem lenger. Misfostrene var jo en del av sjarmen ved det gamle museet.

Det var kreaturer som åpenbart hadde stått på utstilling altfor lenge, bleke, pjuske og utilpasse, og som derfor appellerte massivt til vår type humor.

Men heldigvis kommer museets dronte tilbake. Jeg skal personlig ønske den velkommen.

FLYTTET HJEMMEFRA: Museets elg måtte pakkes inn og settes på lager da huset skulle pusses opp. Nå flytter den tilbake, seks år etter. Odd E. nerbø

I dag er det ingen omfattende mytologi knyttet til klodens dyre- og planteliv. All verdens kunnskap er bare et par museklikk unna.

Teknologien har gitt oss enorme muligheter til å forstå og beskytte naturen og planeten, alle de eksotiske skapningene som nå flytter tilbake til museet sitt på Nygårdshøyden, blant andre.

Les også

I 2015 ble det funnet en 9000 år gammel hodeskalle på Bønes. Snart kan du se den på Naturhistorisk museum.

Det er vel ikke for drøyt å si at menneskeheten har sviktet på det feltet.

Klimaendringer, regnskogødeleggelser, utslipp og miljøgifter har ført til at vi i dag står foran det enkelte forskere kaller den «sjette masseutryddelse» av dyrearter.

Den forrige var da dinosaurene ble utryddet, for over 60 millioner år siden.

Det er slett ikke sikkert Naturhistorisk museum har samme magiske effekt på små og store når det åpner igjen.

Vi er mer blaserte enn vi snottungene fra Natland var på 1970-tallet. Vi vet mye mer nå. Men er vi blitt klokere?

Forhåpentlig vil det nyoppussede museet fungere som en påminner om hva som står på spill, der de fleste av disse dyreartene bor til daglig.

Vi har egentlig ikke en eneste art å tape.