30 minutter med landets litterære utenforby

På bokmessen I Frankfurt okkuperer Oslo-baserte forlag et nokså stort areal første etasje i messehall 5.0. Litt bortenfor, i en lys liten krok, har Bergen noen kvadratmeter på egen hånd.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

BERGEN I FRANKFURT: Delegasjonen fra Bergen fikk 30 minutter på å presentere den særbergenske litteraturen fredag. Fra venstre. Henning Bergsvåg, Tomas Espedal. Cecilie Løveid og Gunnhild Øyehaug. Frode Bjerkestrand

Forfatter Tomas Espedal hadde en klar formaning da Bergen fikk en halvtime å breie seg på storscenen her på bokmessen i Frankfurt fredag

– Don’t come to Bergen, sa han til publikum. - Ikke kom, bli hjemme. Akkurat som Venezia og Barcelona, er Bergen i ferd med å bli ødelagt av masseturisme, sa Espedal, som allerede er et kjent navn i Tyskland.

– Vi er ikke her for å selge Bergen, vi er her for å selge litteratur fra Bergen, la han til.

Det var en interessant innledning. Verdens største bokmesse er en gigantisk mønstring for salg og PR for bøker og forfattere fra hele verden.

Og Norges storsatsing handler mye om å formidle norsk litteratur, innbakt i en høy kremkake av norsk natur, skog, fjell, fjord og arktisk egenart - litt som lokkemat for flere besøkende.

Les også

Norge serverer kjøttkaker, samiske dikt og barnebøker. Men hva vil egentlig folk på bokmessen i Frankfurt ha?

At en av landets fremste forfattere på sin egen måte sklitakler den norske patosen er forløsende. Men det er sikkert litt vondt for de andre som har investert 52 millioner kroner på den norske satsingen, inkludert den norske regjeringen.

Men noen måtte si det. I det viltvoksende markeringsbehovet her i messesenteret, kan det være lett å glemme at messen handler om forfatterskap og lidenskap.

Hovedscenen på den norske paviljongen har de siste dagene vært preget av tunge samtaler med noen av landets mest profilerte forfattere, fra Vigdis Hjorth til Lars Saabye Christensen.

Den halvtimen bokbyen Bergen fikk til rådighet i den håndballbanestore salen fredag, ble noe helt annet.

På scenen satt Espedal sammen med intervjuer og kollega Henning Bergsvåg, og forfatterne Cecilie Løveid og Gunnhild Øyehaug.

EN APPLAUS FOR BERGEN: Kommunaldirektør Harm Christian Tolden takker den lille bergens-delegasjonen for innsatsen under bokmessen i Frankfurt. Frode Bjerkestrand

Identiteten til forfattermiljøet i Bergen er på mange måter definert av det kompliserte forholdet til hovedstaden.

Forfatterne tenker annerledes, de tenker kollektivt, de samarbeider, de «lærer hverandre å slåss», som Espedal sa.

Dette er ikke skrevet i et anfall av lokalpatriotisme, men i erkjennelsen av at også det litterære Bergen føler seg annerledes.

Bergensprosa er noe annet enn det som kommer fra de tunge forlagene og profilene i Oslo.

Et annet særpreg, skal man dømme av samtalen, er at bergensforfatterne er storforbrukere av ironi og selvironi.

Dette er språklige virkemidler som ikke helt har samme status i andre deler av Norge. Eller i Frankfurt akkurat nå, for den del.

Les også

Hvor ble det av Ragnar Hovland i alt ståket?

Det er blant annet derfor Tomas Espedal kunne erklære sin kjærlighet til Bergen på denne måten: «It’s impossible to live in Bergen. Men noen må gjøre det».

Så i den grad det finnes en «særbergensk» litteratur, finnes den i blandingen av vind, regn, fjord og fjell, og en anarkisme som delvis springer ut av Skrivekunstakademiet i Bergen.

ET LITE SKIPBRUDD: Fred, ro og tilgang til fjorden var viktige for filosofen Ludwig Wittgenstein, som bodde i Skjolden i Sogn en periode. Båten hans er ille tilredt, men under bokmessen i Frankfurt er den blitt kunst, signert Marianne Heske. Frode Bjerkestrand

Det kan også tyske lesere få en smaksprøve på nå. Under bokmessen ble den bergenske antologien «Hinter dem Regen» («Bakom regnet») presentert, nesten som et motstrømstiltak fra en kulturby med nokså stor selvtillit.

Eller som Bersgvåg skriver i innledningen:

«En tysk oversettelse av bergensstemmer går rett inn som en forlengelse av hansatrafikken, der utsøkte varer ble seilet sørover og kunne nytes på kontinentet».

Boken inneholder 12 tekster fra kjente og mindre kjente stemmer fra det bergenske litteraturmiljøet.

Også her forsøker den uslitelig energiske Henning Bergsvåg å forklare det bergensk-litterære ståstedet. Det er som et utenforskap, et borettslag fylt av viljesterke skribenter som arbeider sammen, istedenfor mot hverandre.

Maktforholdet i norsk bokbransje er likevel nokså synlig og reelt her i Frankfurt. På bokmessen okkuperer Oslo-baserte forlag et nokså stort areal første etasje i messehall 5.0.

Litt bortenfor, i en lys liten krok, har Bergen kommune leid seg noen kvadratmeter på egen hånd, blant annet for å presentere regn-antologien.

Det er naturligvis gjort for å markere at det finnes litterært liv bortenfor Aschehoug og hinsides Gyldendal.

Men det gjøres også for å vise at det finnes alternative perspektiver i norsk litteratur enn intense familiedrama og blodig krim fra Oslos skyggesider.

BY-BATTLE: Lars Saabye Christensen (til v.) og Gunnar Staalesen (til h.) forklarer de to største norske byenes særpreg for det tyske publikummet, med NRKs Knut Hoem som moderator. Frode Bjerkestrand

Hvilke konsekvenser den store norske satsingen kan få på sikt, er naturligvis umulig å spå.

Det har vært en del småkrangling om pengebruk på forhånd, men det virker som om den norske litterær-skogen trives i EU, og i et større rampelys.

Les også

Tomas Espedal: – Den største trusselen vår er masseturisme

Og fascinasjonen for norsk litteratur virker genuin. Publikumsoppmøtet i paviljongen har vært upåklagelig.

En del diskusjoner på messen har handlet nettopp om dette: At forfattere fra Norge er originale. De drar med seg en hel mytologi fylt av nordiske, komplekse relasjoner, ellevill natur og arven etter Ibsen, Hamsun, Skram og Undset.

Eller som forfatter Gunnar Staalesen sa under en sesjon om norsk krimlitteratur:

– Det som særpreger oss, er at vi aktivt bruker vær og natur. Bøkene våre er fulle av regn, skog og fjell.