Folket har en fin bullshitdetektor

Politisk engasjement gjør språket rikere. Årets nyord er sinte, høylytte og en fin diagnose på det som beveger seg i Norge.

Publisert: Publisert:

KLIMABRØLET: Forhåpentlig er kåringen litt oppløftende for alle som trodde samfunnsdebatten var døende, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: Berit Roald

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Språkrådets kåring av årets nyord er ikke bare en fest for oss språknerder. Den er blitt en diagnose over den politiske tilstanden i kongeriket. Her er årets vinnere:

På tredje plass: «Kjøttskam».

På andre plass: «Bunadsgerilja».

Og på første plass: «Klimabrøl».

Forhåpentlig er kåringen litt oppløftende for alle som trodde samfunnsdebatten var døende.

De tre nyordene beskriver store, folkelige bevegelser, og er uttrykk for levende protest mot dem som sitter med makt.

De viser utålmodighet og raseri mot store inngrep i folks liv og livsbetingelser. Ordene sier en hel del om hvilke store politiske bevegelser som har preget dette landet og verden i 2019.

Årets nyord er derfor en fin påminner om at demokratiet fremdeles er i fin form.

Les også

«Klimabrøl» er kåret til årets ord 2019

«Klimabrøl» er et slik begrep. Og det fineste med vinnerordet er at det ikke kommer fra voksenverdenen eller politikken, men er betegnelsen på en bevegelse av folk som knapt har nådd myndighetsalder.

I august samlet tusenvis av skoleungdommer seg på åpne plasser og torg i landet, og brølte ut i protest mot klodens klimasinker, de som stort sett sitter i regjeringer og store industriselskaper i ymse land.

Mange av dem var sterkt inspirert av 16 år gamle Greta Thunberg, som på ett år har blitt verdens største symbol på kampen mot klimautslippene.

Brølet var en nødvendig påminner om at verden holder stø kurs mot større global oppheting, som kan få fryktelige konsekvenser.

Den årlige rapporten fra International Energy Agency (IEA), som ble presentert i november, bekrefter ungdommenes bekymring. De globale utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn i fjor.

Scenarioet i IEA-rapporten «World Energy Outlook» viser en temperaturøkning på 2,7 grader, som er langt over Paris-avtalens mål om å holde økningen under to grader.

Utviklingen har ført til økt debatt om norsk klimapolitikk, som av oljelobbyen sminkes med illusjonen om at norskprodusert olje er spesielt grønn og fin og snill.

Klimabrølet er et tegn på at slik nytale ikke har særlig effekt. Ungdommen har fremdeles gode grunner til å brøle.

Les også

Slik tok bergensfamilien klimagrep på kjøkkenet

Også tredjeplassen på kåringen av årets nyord handler om klima. «Kjøttskam» er et tegn på at miljødebatten ikke bare handler om politikk, men også om innsatsen vi gjør på hjemmebane.

«Skam» er blitt et vedheng til mange ulike ord de siste årene, mest kjent er vel «flyskam». De er utilslørte appeller til folks dårlige samvittighet for å påføre naturen skade.

«Kjøttskam» handler også om at den industrielle kjøttproduksjonen kan være i overkant brutal – for dyrene.

Deler av dyreavlet er så grotesk at de knapt tåler dagens lys, slik NRK Brennpunkts dokumentar om norsk svineproduksjon viste i sommer.

Sterke bilder fra fjøs og fabrikker gjør det stadig vanskeligere å forsvare den fete søndagsmiddagen.

BUNADSGERILJAEN: Årets andreplass er en original sammenstilling av et nasjonalt symbol og opprørsk krigføring. «Bunadsgeriljaen» er blitt en slagkraftig dugnadsorganisasjon, som slåss mot nedlegging av fødeklinikker i hele landet. Foto: Kelly, Ryan / NTB scanpix

Årets andreplass er en original sammenstilling av et nasjonalt symbol og opprørsk krigføring. «Bunadsgeriljaen» er blitt en slagkraftig dugnadsorganisasjon, som slåss mot nedlegging av fødeklinikker i hele landet.

Men den startet i den små, da Anja Cecilie Solvik ble avbildet i bunad og fleksende biceps utenfor den nedleggingstruede fødeavdelingen i Kristiansund i april i år.

Hun oppfordret andre kvinner til å la seg avbilde i bunad på liknende steder i regionen, for å kjempe for fødetilbudet. Og så tok det av.

Nederst på Bunadsgeriljaens nettside står et kjent sitat fra forfatteren Astrid Lindgren: «När människor med makt, slutar att lyssna på folk. Då är det dags att byta ut dom».

Bunadsgeriljaen tolker dette bokstavelig, og er blitt en synlig protestbevegelse og et symbol på noe større enn seg selv: På kampen mot sentraliseringen og maktarrogansen i storbyene.

Les også

Pengar i madrassen

Denne tendensen handler om mye mer enn bunader og fødestuer. Den handler om en omfattende politisk omregulering av landskapet, fra kommune- og fylkesreform, til politi- og sykehusreform.

Så sterk er denne stormen at den har gitt Senterpartiet og bompengemotstanderne betydelig oppdrift, og tilløp til panikk i regjeringen.

Årets nyord handler om mot til å ta plass, der det kanskje er trangt fra før. Eller rett og slett det å skjære gjennom tjukk tåkeprat.

For 66 år siden skrev den kloke forfatteren André Bjerke følgende: «Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv».

Nyordene er uttrykk for et sterkt ønske om et bedre liv for mange flere. Og det er jo ganske vakkert.

Publisert: