Ingen grunn til å beklage, Erna

Frp tar feil. Det var moralsk riktig å hente den norske familien hjem fra Al Hol-leiren.

Publisert Publisert

MÅTTE BEKLAGE: Erna hadde rett hele tiden. Det var moralsk riktig å hente familien hjem. Det kan hun stolt proklamere for all verden. Det var ingen grunn til å beklage, mener David C. Vogt. Foto: Terje Bendiksby

  1. Leserne mener

Da regjeringskrisen var et faktum forrige uke, beklaget statsminister Erna Solberg (H) sin egen, omstridte uttalelse:

«Det har ikke vært min intensjon å karakterisere andre partiers standpunkt eller moral».

Noen dager tidligere hadde hun sagt at det var «moralsk riktig» å hente en dødssyk femåring og hans mor og søster hjem fra Al Hol-leiren i Syria.

Dette provoserte Frp, og skal ha vært medvirkende til at de forlot regjeringen.

Ernas overtramp, slik Frp oppfattet det, var ikke bare at hun hentet barnet og moren hjem til Norge, men at hun indirekte hevdet at det ville være umoralsk å la være.

Slikt skal man visst ikke si. Moral er tabu i norsk offentlighet anno 2020, i så stor grad at statsministeren faktisk beklager at hun hevder å ha gjort det moralsk riktige.

Les også

Frp går ut av regjeringen

Frps Jon Helgheim var ekstra provosert. «Jeg må si at jeg reagerer på at det blir brukt ord som moral. Jeg kan ikke se noen som helst rett moral ved å hente en terrorist tilbake til Norge», sa han.

Dette utsagnet gir, med respekt å melde, ingen mening.

Først reagerer Helgheim på at statsministeren karakteriser noe som moralsk riktig, og deretter karakteriserer Helgheim selv regjeringens handling som umoralsk, og dermed sitt eget motsatte standpunkt som moralsk riktig.

Det kalles å møte seg selv i døren.

Som sitatet avslører, er det to forskjellige aspekter ved moral som her blandes sammen.

Det første handler om moralens plass i den offentlige samtalen – om hvorvidt det er legitimt å argumentere moralsk i en politisk debatt.

Det andre handler om hva som var den moralsk riktige handlingen i den aktuelle situasjonen.

La oss ta det etter tur. Hvorfor skulle det være galt å si at man har foretatt det moralsk riktige valget i en slik krevende situasjon?

De aller fleste vil formodentlig mene at de velger det moralsk riktige – ellers ville de vel bestrebe seg på å velge noe annet, som de så ville mene var det moralsk rette, akkurat slik Frp mener at nettopp deres standpunkt er rett.

Problemet må altså være at man sier at man mener man har valgt det rette, ikke at man mener at man har valgt det rette.

Et slikt «moralforbud» i den offentlige samtalen er selv et uttrykk for en moralsk oppfatning om hva som er passende argumentasjon.

I en gammel protestsang heter det: «Ingen kommer unna politikken».

Men det gjelder i enda større grad for moralen. For i det man hevder at noe er rett eller galt, for eksempel at det er galt å blande inn moral, ja, så er det for sent å unnslippe moralen.

At «moralforbudet» selv er uttrykk for moral, betyr imidlertid ikke at det dermed er uholdbart. Det betyr bare at det ikke kan gjelde over hele linjen, fordi det da ville slå bena under seg selv.

Les også

Frp-ere opprørt over Solbergs uttalelser om moral

I et liberalt samfunn er det gode (moralske) grunner til at man noen ganger anser det utidig å felle moralske dommer. Derav ordet «moralisere», om en umoralsk innblanding i folks private anliggender.

Før i tiden kunne politikere slippe unna med å karakterisere løsgjengere, seksuelle minoriteter og ateister som umoralske.

Slik er det heldigvis ikke lenger, når livsstil, seksuelle preferanser, religion og andre oppfatninger av hva som er «det gode liv» for den enkelte, med rette ansees å tilhøre privatmoralen.

PROVOSERT: I den aktuelle saken dreier det seg om rettighetene til norske statsborgere. Det er utvilsomt et offentlig anliggende. Hvis ikke liv eller død for en femåring er en offentlig, moralsk sak, hva er det da? spør David C. Vogt. Foto: Fredrik Varfjell

Tankefeilen som Frp og mange andre begår, er at de ikke skiller mellom privatmoral og offentlig moral (eller i det liberale språket, mellom «det gode» og «det rette»).

Selv om moralsk fordømmelse kan være utidig i private sammenhenger, kan det være på sin plass i offentlige saker.

I den aktuelle saken dreier det seg om rettighetene til norske statsborgere. Det er utvilsomt et offentlig anliggende.

Hvis ikke liv eller død for en femåring er en offentlig, moralsk sak, hva er det da?

Ta så det andre punktet: Har Frp rett i at det var umoralsk å hente femåringen og familien til Norge?

Nei. Om de så leter høyt og lavt blant de beste moralteoriene, vil de likevel ikke finne belegg for sin konklusjon.

De kunne prøvd å gi en pliktetisk begrunnelse.

Men ville da raskt måtte konkludere med at det er umoralsk å bruke en dødssyk femåring som middel i en politisk kamp for å holde norske IS-kvinner ute av landet.

Så kunne de prøvd å gi en dydsetisk begrunnelse.

Men da ville de ha funnet at den typen klokskap som regjeringen har utvist i en vanskelig sak, der hensynet til barnet vektes tyngre enn storpolitiske målsetninger, nettopp kjennetegner moralsk dyd.

Les også

Grande: – Det blir lettere å jobbe i regjering

Så kunne de prøvd å gi en nytteetisk begrunnelse.

Men da ville de ha funnet at nytten av å redde et barns liv langt overgår ulempene med å bringe moren hjem til Norge.

Dette forutsetter naturligvis at det norske rettssystemet er i stand til å takle den kommende rettsprosessen og mulige sanksjonen og rehabiliteringen av moren.

Men såpass tillit bør man vel ha til en justissektor som har vært styrt av Frp i seks år.

Det at vi også risikerer økt terrorfare ved ikke å hente hjem radikaliserte personer fra IS-leirene, som tidligere utenriksminister Knut Vollebæk har påpekt, taler for den samme, nytteetiske konklusjonen.

Erna hadde rett hele tiden. Det var moralsk riktig å hente familien hjem.

Det kan hun stolt proklamere for all verden. Det var ingen grunn til å beklage.

Publisert