Arven etter norsk antisemittisme

Mangelen på oppgjør med jødehatet i Norge preger oss fremdeles.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

HAT: Det har snart gått 80 år siden krigsutbruddet, men dagens jødehat følger den samme, forvridde konspirasjonsteorien, skriver Frode Bjerkestrand. Marvin Halleraker

Boken «Det norske jødehatet – propaganda og presse under okkupasjonen» er skremmende lesning.

Forfatter Bjørn Westlie forteller en ubehagelig historie om hvordan norske aviser deltok i arbeidet med å spre nazistenes propaganda, rasisme og jødehets under Andre verdenskrig.

Også den avisen jeg jobber for.

Som BT-journalist gjør det litt vondt å lese Westlies bok.

Men det som sitter sterkest i bakhodet, er den deprimerende vissheten om at verken avisene eller resten av Norge tok et grundig oppgjør med antisemittismen etter at krigen var over.

Og at det kanskje går en rød tråd fra denne unnfallenheten og frem til dagens rabiate debattklima.

Les også

Merkel på markering etter synagogeangrep

KJENTE BEGREPER: Westlies bok påviser at ingen redaksjoner brydde seg med å gå dypere inn i de vanvittige påstandene om jødene som norske aviser var med på å spre: At jødene var morderiske skadedyr. At de startet hele verdenskrigen, at de planla verdensherredømme. Scanpix

Idet jeg skriver dette, kommer nyheten om at en høyreekstremist har skutt og drept to mennesker ved en synagoge i den tyske byen Halle.

Antisemittismen er reell, den er dødelig. At det skjer i Tyskland, er ekstra tankevekkende.

Det var her Holocaust startet, det var her flere hundre års jødehat kulminerte i en av verdenshistoriens dødeligste utrenskninger.

Det er enkelt å tro at jødehatet viser seg alle andre steder, der har vært og er større jødisk befolkning. Og at det alltid har vært sånn.

Det er ikke riktig. I 1930 var det bare registrert 1359 bofaste jøder i Norge. Likevel ble jødene sett på som en trussel av menn med makt i landet. En del av dem var redaktører.

TYSKLAND DENNE UKEN: Høyreekstremister skjøt og drepte to personer ved synagogen i byen Halle. Fabrizio Bensch/Scanpix

Opplysningene om jødehatet i 1930-årene er nedslående. Antisemittismen kom ikke til Norge med nazistene. Den hadde vært her siden lenge før Norge fikk sin grunnlov i 1814, der det uttrykkelig sto at «Jøder har ingen adgang til riket».

I den grad avisene gjenspeilet borgernes holdninger, kan vi tolke oss frem til at antisemittismen var en gjengs holdning i mange deler av det norske samfunnet.

Westlie trekker frem Aftenposten og Nationen som verstinger.

En knapp måned etter krystallnatten i november 1938, som innvarslet utryddelsen av seks millioner europeiske jøder, skrev Aftenposten på lederplass:

«At også Norge, – som de fleste civiliserte stater – uten hensyn til race yter en beskjeden håndsrekning til fremmede folk, bør ikke oppfattes som noe ønske om å importere jøder».

I 1935 skrev leder Olga Bjoner i Norges bondekvinnelag i Nationen at jødene i Tyskland «sugde blodet ut av tyskerne», og at Tyskland ikke hadde «råd til sentimentalitet».

Under krigen forsterket disse utgytelsene seg. Westlie har gått gjennom arkivene etter Norsk Artikkel Tjeneste (NAT), som var Nasjonal Samlings propagandasentral for norske aviser under krigen.

NAT sendte ut en stri strøm av artikler som drypper av aggressiv jødehets og konspirasjoner. De førte nøye regnskap over hvilke artikler som ble trykket i hvilke aviser. Så nå vet vi en del om hatet som ble spredd gjennom dagspressen.

Les også

Så rotfestet er rasismen i amerikansk samfunn og kultur

Westlies bok har gjort så rystende inntrykk på dagens Aftenposten-sjefer, at redaktøren har skrevet en leder som beklager og forklarer avisens verdensbilde og ideologiske ståsted i de årene.

Også vi i Bergens Tidendes har gått noen runder med oss selv etter 150-årsjubileet i 2018, da forfatter Gudmund Skjeldal skrev jubileumsboken «Vestover». Han er den som har gått grundigst inn i BTs mindre omtalte krigshistorie.

BT var liberal, og ingen eksplisitt antisemittisk avis før krigen. Avisen ble utstyrt med nazivennlig redaktør i 1942. Den ble drevet videre fordi tyskerne bestemte det, og fordi bedriftens styre mente pragmatiske kompromisser var nødvendige.

Folks arbeidsplasser måtte skjermes, byens behov for nyheter måtte fylles, og liknende argumenter ble brukt.

BTs vurderinger var ikke populære blant de andre avisene i byen. BT ble også dømt til å betale bot på 190.000 kroner i rettsoppgjøret etter krigen, basert på inntektene avisen hadde hatt som NS-styrt organ.

Men ett særtrekk med hvordan alle avisene forholdt seg til NAT, er at redaktørene ikke var synlig eller hørbart sjokkerte over det brutale jødehatet som havnet på trykk i deres egen avis. Ingen av dem reagerte offisielt.

Så da melder spørsmålet seg. Var dette nok et tegn på at antisemittismen allerede satt i veggene i norske hus, hjem og kontorer?

KATASTROFEN: Georg W. Fossums berømte foto er eneste dokumentasjon fra Oslo havn den 26. november 1942, da 532 norske jøder ble sendt til dødsleiren Auschwitz. Fossum, Georg W.

Westlies bok påviser at ingen redaksjoner brydde seg med å gå dypere inn i de vanvittige påstandene om jødene som norske aviser var med på å spre:

At jødene var morderiske skadedyr. At de var brutale kommunister og griske kapitalister, samtidig. At de startet hele verdenskrigen, at de planla verdensherredømme.

Det har snart gått 80 år siden krigsutbruddet, men dagens jødehat følger den samme, forvridde konspirasjonsteorien.

Samtidig har denne typen hatretorikk snudd seg mot islam og muslimer. Påstanden finnes på høyreradikale blogger og i kommentarfeltene: Muslimene vil ta over Europa.

Ideen om at fremmede, religiøse fanatikere med plan om verdensherredømme sniker seg inn, lever. Det er den samme paranoide grunntonen som i avisene på 1930-tallet.

Dette manifesterer seg i nedslående målinger. I 2017 kom en ny rapport om nordmenns holdninger til jøder og muslimer fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Riktig nok er negative holdninger til jøder gått noe tilbake siden forrige rapport i 2011. Men fremdeles støtter 13 prosent påstanden om at «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Og norske jøder opplever mer eksplisitt hat nå enn før.

Nordmenns oppfatninger om muslimer er verre. Hele 39 prosent støtter påstanden om at «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur». 30 prosent mener at «muslimer ønsker å ta over Europa».

Nesten en tredjedel av oss støtter altså konspirasjonsteorien som blant andre er forfektet av terroristen Anders Behring Breivik.

Les også

Rasisme drep

Derfor er det ingen bagatell når Frp-leder Siv Jensen insisterer på å bruke begrepet «snikislamisering». Da handler det ikke bare om håndhilsing og halalpølser.

Begrepsbruken antyder at hun mener det er større og mørkere krefter som lurer der ute, og truer «den norske kulturen». Det er som å høre ekkoet av ordbruken fra 1930-tallet.

Hadde vår kunnskap om krigens propaganda og konsekvensene av den vært større, burde vi være bedre i stand til å avsløre og fordømme slik ordbruk.

Vi har hørt liknende før.