«Kaptein motorsag» viser verden fingeren

Amazonas brenner, og i Brasil ser presidenten på Norge som en hyklerstat. Det er kanskje ikke så rart.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

VANDRENDE KATASTROFE: Brasils president Jair Bolsonaro. «Problemet er at landet for tiden styres av en svært reaksjonær og nasjonalistisk regjering, der presidenten selv har erklært at global oppvarming er en bløff, og vestlige statsledere er arrogante kolonialister», skriver Frode Bjerkestrand. Eraldo Peres / AP

Da Norge bestemte seg for å straffe Brasils elendige miljøinnsats ved å holde tilbake 300 millioner kroner av regnskogmidlene, bjeffet president Jair Bolsonaro tilbake:

«Norge dreper hvaler og utvinner olje på Nordpolen», hevdet han på Twitter.

Det høres ut som noe en fjortis kan kauke i fylla. Men en ting bør smerte litt for oss nordmenn. Dersom man ser bort fra de fargerike uttalelsene, kan selv den vulgære høyrepopulisten Bolsonaro ha et poeng.

I Brasil spiller Norge en fremskutt dobbeltrolle som både oljebaron og miljøverner. Forsøk å legitimere parallellkjøringen kan fort tolkes som dobbeltmoral.

Så la oss forsøke å se det med nasjonalistiske brasilianske øyne, selv om det kan være en krevende øvelse:

Les også

Brasil sier nei til Amazonas-hjelp fra G7-landene

Det statseide oljeselskapet Equinor er en av de viktigste operatørene på brasiliansk sokkel, spesielt i det kompliserte havdypet sør for Rio de Janeiro.

I fjor pumpet selskapet opp 90.000 tønner olje hver dag i Brasil. Frem mot 2030 skal selskapet investere 15 milliarder dollar i landet.

Hydro driver allerede et av verdens største alumina-raffinerier i delstaten Parana, der de har hatt alvorlige problemer med miljøsikkerheten og lokale myndigheter.

Norge investerer og tjener altså stort på industri som er miljøskadelig og klimafiendtlig, og får samtidig fylt opp sitt gigantiske oljefond.

Mens vi er opptatt av å sikre vår egen fremtid, levestandard og pensjonsutbetaling ved å utvinne brasilianske råvarer, krever vi at Brasil ikke utnytter sine egne naturressurser i Amazonas.

Er vårt regnskogvern et avlat for vårt eget, høye forbruk?

Øvelsen gjør litt vondt, ikke sant? Men den er også nyttig for å forstå hvorfor Brasil mandag sa nei til en hjelpepakke på 180 millioner kroner fra G7-landene for å slukke regnskogbrannene.

For det er ikke bare Norge som blir sett på som hyklersk. I fjor importerte EU kjøttvarer for cirka fem milliarder fra Brasil.

Les også

E24: Norsk milliardær trukket inn i brasiliansk korrupsjonssak

Kvegdrift fortrenger regnskogen i Amazonas. For eksempel var kjøttforbrukerne i Storbritannia alene ansvarlig for at skog på størrelse med 500 fotballbaner forsvant i fjor.

Å sikre tilgangen til rimelige landbruksvarer var en av grunnene til at statslederne var så lite villige til å legge klimakrav inn i den nye handelsavtalen med Mercosur-landene forrige uke.

Så glade er vi europeere i biffen vår.

Her er det viktig å understreke at det også er sterke bevegelser i Brasil for å verne Amazonas. Fremdeles ønsker flertallet av brasilianerne å verne regnskogen.

Problemet er at landet for tiden styres av en svært reaksjonær og nasjonalistisk regjering, der presidenten selv har erklært at global oppvarming er en bløff, og vestlige statsledere er arrogante kolonialister.

ØDELEGGENDE: Antallet branner i Amazonas økte med 278 prosent i juli i år, sammenligned med samme måned i fjor. Leo Correa / AP

Selv om brasilianske myndigheter nå setter inn hærens fly mot brannen i Amazonas, er ikke Bolsonaros omsorg for selve regnskogen stor.

Det første han gjorde etter innsettelsen i vinter, var å kutte bevilgninger og vingeklippe alle føderale organer som drev med overvåking, forskning og vern av miljø og regnskog.

Slik ga han selv et klarsignal til landeiere og matindustrien om at regnskogen er fritt vilt igjen. Bolsonaro er altså direkte medansvarlig for brannene som nå herjer Amazonas.

Å industrialisere Amazonas er ikke noe han har funnet på selv. Bolsonaro representerer en lang tradisjon på ytre høyre i Brasil.

Ideen oppsto på 1930-tallet, under den høyreorienterte presidenten Getulio Vargas. Han fryktet at ressursene i Amazonas skulle falle på fremmede hender, og startet derfor «marsjen mot vest».

Dette var en omfattende politikk for å utvikle og kolonisere Amazonas, og den var slett ikke snill med regnskogen.

Les også

15 bilder som viser hva som skjer i Amazonas

Militærregimet fortsatte å dyrke politikken da de tok makten i 1964, og den fortsatte langt inn på 2000-tallet, under varierende politiske regimer.

Det er denne ekspansjonspolitikken Jair Bolsonaro har hentet ned fra mørkeloftet. Nå har han fått klengenavnet «kaptein motorsag».

I et sånt politisk klima er det ikke enkelt å drive internasjonal kamp for vern av regnskogen. Det er likevel uhyre viktig å holde det politiske presset høyt.

Men Norge bør være åpen og delta i debatten om landets dobbeltrolle som karbonversting og regnskogpoliti.

Å legge lokk på den, vil kun bidra til å forsterke anklagene om hykleri.