Meningen med livet, eller NATO

Sentral- og Øst-Europa søkte ly i NATO, men NATO dro til Afghanistan. Når Barack Obama så vil være venn med Russland, vokser usikkerheten enda mer.

Publisert Publisert

Foto: DAN HARMER, AP PHOTO

  • Georg Øvsthus
iconDenne artikkelen er over ti år gammel

NATO FORSVANT IKKE selv om fienden gjorde det, for etter Sovjetunionens fall ville alle inn i alliansen. For de sentral— og østeuropeiske statene dreide det seg om identitet vestover og beskyttelse østover. Det kunne synes paradoksalt når Sovjetunionen var forsvunnet. Men Russland var evig, og bevarte stormaktens interesser, som blir til interessesfærer. Nå kom anledningen til å bryte løs. For de nye medlemslandene var NATO fortsatt Europas vern mot øst. Og som for Norge var NATO lik USA.

Men dette var også årene da NATO fant sin eksistensberettigelse i møtet med nye trusler, så da Sentral- og Øst-Europa dro vestover, dro NATO videre til Afghanistan. Noen av de nye medlemsstatene fulgte også Bush-administrasjonen til Irak. Forsvarsminister Donald Rumsfeld avskrev det gamle Europa, Vest-Europa: De nye NATO-landene var USAs virkelige allierte, som USA kunne stole på.

GLANSEN GIKK FORT av Irak-krigen, og snart strevde NATO og USA like mye i Afghanistan. Men NATOs engasjement der er gjort til en prøve på troverdigheten til alliansens nye rolle. Anders Fogh Rasmussen brukte sin debut som alliansens generalsekretær til å lansere et initiativ for å utarbeide enda en NATO-strategi, for å avløse den som ble formet etter Sovjetunionens fall. Det er som om han vil gi NATO-landene noe annet å tenke på enn de afghanske fortredelighetene. De må tro på et liv etter Afghanistan.

Mest haster det likevel å bli enig om hva som realistisk kan og skal gjøres i Afghanistan, hvor NATO-landene har vært mer overbevisende i sin tvil enn sin tro. Det ligger an til at et såkalt nytt strategisk konsept vil preges av granatsjokket i Afghanistan.

DET NYE NATO ble ingen søndagsskole. Nå kommer i tillegg Sentral- og Øst-Europas frykt for at Washington igjen skal avtale saker og ting med Moskva over hodene på europeerne. Når Barack Obama avlyser den lille kalde krigen etter fjorårets krig mellom Russland og Georgia, er noen på vakt. Russland motsetter seg NATO-medlemskap for Georgia så vel som for Ukraina. Vil USA godta at Moskva har vetorett i NATO?

George W. Bush ivret for Georgias plass i NATO. Euro-NATO ivret ikke, og nå haster det ikke for Obama heller. Myndighetene i Georgia sliter med å ta demokratitesten, og så er det konflikten om Sør-Ossetia og Abkhasia. Den kan ikke NATO overta. Og endelig er Moskva altså imot NATO-medlemskapet. Noen mener da at hensynet til Moskva veier mest for dem som vil la Georgia bli sittende på NATOs venterom.

Visepresident Joe Biden reiste til Ukraina og Georgia, og opptrådte i øyeblikk som om han var gamle president Ronald Reagan, som snakket Sovjetunionen til rette. Biden lovet støtte til Georgia. Men han ga intet løfte om rask adgang til NATO, og striden med Russland måtte løses på fredelig vis. Biden skulle berolige Ukraina og Georgia – og Russland.

IGJEN , for Sentral- og Øst-Europa er NATO en sperre for russiske forsøk på å bygge opp igjen gamle interessesfærer. NATO er opptatt i Afghanistan, og USA dessuten med Russland. Glem ikke den opprinnelige hensikten med NATO, sier sentral- og østeuropeerne. Polens og Tsjekkias ja til å være en del av USAs rakettskjold var et forsøk på å binde USA til det perspektivet. Men prisen var mer spenning overfor Russland.

I International Herald Tribune skriver John Vinocur om frykten for Obamas «realisme», den som Vest-Europa hilste velkommen etter Bush-årene. Vinocur refererer det åpne brevet som en gruppe sentral- og østeuropeiske intellektuelle og tidligere politiske ledere, som Václav Havel, skrev etter at Obama hadde vært i Moskva og snakket om det amerikansk-russiske forholdet. Dette var det nye Europa som Rumsfeld stolte på, ikke franskmenn som elsker å irritere amerikanerne. Herfra kom nå en advarsel mot å betale for mye for russisk medvirkning, for eksempel når Iran skal settes under press eller forsyninger bringes frem til Afghanistan over russisk område. For Vest-Europa er Obama så langt ukomplisert. Sovjetunionen ble ikke en personlig erfaring.

Publisert