Gi litt cash til Jesus!

Den hellige pengegaloppen er usmakelig. Karismatisk kristne fortjener bedre ledere.

Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

PENGEGALOPPEN: Frode Bjerkestrand skriver om karismatiske kristne ledere som innkasserer store beløp fra troende mennesker. Foto: Marvin Halleraker

Ukens nasjonale indignasjonsøvelse: Høystemt fordømmelse av en grenseløs predikant som tjener seg steinrik på forkynnelsen sin.

NRK Brennpunkts program om Jan Hanvold og TV Visjon Norge er sjokkerende, og har satt fyr i debatten om kristendom, grådighet og manipulasjon i religionens navn.

Hanvold har også partnere her i Bergen, ekteparet Finn Jarle Sæle og Anita Apelthun Sæle, som driver forkynnelsesfjernsyn fra gamle Forum Kino. Det trioen driver med, er egentlig essensen av stump materialisme: Troen på at alt kan kjøpes.

I dette tilfellet blir religiøs overbevisning en konkret transaksjon mellom menneske og Gud. Mennesket leverer penger, Herren leverer raskere medisin enn noe helseforetak kan drømme om. Og Hanvold sitter selv på alle sider av bordet, som sin egen husvert, største kreditor og pengebinge.

Fordømmelsen fra annet kirkelig hold er unison. Informasjonssjef Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) mener dette er skadelig for alle kristne.

«Det gir en beskjed om at en profilert kristen står frem som grisk, som at han er på jakt for å berike seg selv», sier han til Aftenposten. Oslo-prost Trond Bakkevig kaller Hanvolds virksomhet avskyelig.

Men hva mener de om alle som oppsøker Hanvold for trøst og frelse? Jeg frykter at noe vesentlig forsvinner i all indignasjonen: Omsorgen for de troende.

Les også

KRONIKK: Om farlig religion og farlige antakelser.

Det er tragisk at trosbevegelsen (karismatisk kristenhet) i Norge preges av personer som opptrer med grenseløs arroganse. Å opphøye seg selv til Vårherres egen cash- og frelsesmaskin her på jorden, er rimelig freidig.

Men det er flere aktører her. I Brennpunkt-dokumentaren dukker også integreringsminister Sylvi Listhaug opp. Frp-statsråden er hjertelig til stede i showet, og gir dermed også legitimitet til Hanvolds manipulerende pengeveddeløp. Showet er både penge- og stemmefiske, altså.

Det er synd dersom predikantenes griskhet og politikernes salgsfremstøt skal henge ved de mange tusen tilhengere, de som kommer med hjertet i hånden og sjelen utenpå skjorten.

De blir grovt utnyttet. Og de fortjener bedre.

Vi har sett det før. Trosbevegelsen spant ut av den ideologiske frigjøringsbølgen på 1960-tallet. I Norge fikk den et slags høydepunkt på 1990-tallet da storpredikanten Åge Åleskjær var på høyden av sin makt.

Siden den gang har visst sjangeren forfalt. Espen Ottosen mener den karismatiske trosbevegelsen omtrent har klappet sammen. Det er bare Jan Hanvold «som fremdeles holder koken».

Men at Hanvold er alene på markedet, er ingen god nyhet. Det betyr at han heller ikke har korrigerende konkurranse, og kan herje som han vil.

Selv om det har gått nedover her hjemme, er karismatisk pengefiksert kristendom på full fart fremover i andre deler av verden: I Latin-Amerika og Afrika. Kirkene har slått seg ned som hauker, også i fattige folks privatøkonomi.

Samme oppskriften gjelder. Alle jobber etter den karismatiske kristenhetens catch-22: Kirken lover deg frelse og helbredelse hvis du betaler. Men hvis du ikke blir frelst eller frisk, er plutselig penger ikke nok. Da er det noe feil med deg selv og din tro.

Så løs er pastorenes logikk. Det er ikke mulig å vinne.

Les også

DEBATT: Heller død enn sårbar.

Rabalderet rundt Visjon Norge forteller oss en ting: Mange karismatisk kristne nordmenn har et sterkt behov for den typen forkynnelse. Og så lenge de aldri finner sin plass i den offisielle norske kirke, vil det også være rom for sjarlataner.

Visjon Norge fremstår som et lukket parallellsamfunn, der helt andre og dunkle lover gjelder. Oppfatningen om at alt går til helvete er sterk. Abort, homofilt ekteskap og oppløsningen av forholdet mellom stat og kirke, alt tolkes som en bekreftelse på Bibelens mørkeste spådommer.

Alt dette virker fornuftig for mennesker som tolker Den hellige skriften bokstav for bokstav. Desto enklere blir det for forførerne å profittere på denne frykten.

Men også for karismatisk kristne bør det finnes rom der de kan lufte sine bekymringer, og bli tatt på alvor, uten å måtte lette lommeboken sin.

Både for vanlige kirkesamfunn og oss ikke-troende er det komfortabelt å stemple alle Hanvolds tilhengere som hjernevasket og naive.

Det er spesielt enkelt for den tidligere statskirken. Den skal fremdeles leve sitt liv i hopehav med statsbudsjettet, og slipper å bekymre seg for størrelsen på søndagens kollekt.

Vi burde kanskje bruke flere kalorier på å forstå hva evangelisk kristendom er, og hvorfor den fremdeles har gjennomslagskraft.

Les også

DEN NYE KIRKEVERGEN: Vil være menighetenes beste venn.

En av dem som har gjort nybrottsarbeid på temaet, er den amerikanske antropologen Tanya Luhrmann. Boken «When God Talks Back» fra 2012 er en grundig analyse av hvordan karismatisk kristendom påvirker menneskers liv og tanker.

I en Ted-forelesning på Youtube forsøker Luhrmann å forklare hvordan rasjonelle mennesker kan tro at Gud snakker direkte til dem og utfører mirakler – selv i vår opplyste tidsalder.

Lurhmann mener at evangelisk kristne tror på en konkret og fysisk Gud, fordi menighetene og pastorene deres trener dem til et helt nytt tankesett. Religiøs utøvelse handler mer om å gjøre noe, enn å tenke eller føle.

De lærer altså hjernen til å oppfatte Gud som et helt konkret nærvær. Bønn er knallhardt arbeid, som må til for å få Vårherre til å respondere. Karismatiske ledere har siden 1960-tallet utnyttet denne intense trangen til å kjenne Guds nærvær.

I såkalt herlighetsteologi er det et sterkt fokus på økonomi og materiell velstand som uttrykk for Guds velsignelse. Ofte fremstår menighetenes møter som konkurranser i utagerende tilbedelse, der pastoren er både trener, lagleder, dommer og kasserer. Jan Hanvold mestrer åpenbart metoden godt.

Kristen-profitører har for enkelt spill. Det ville kanskje hjelpe om andre og mindre grådige kirkesamfunn gjorde døren høyere og porten videre for flere tanker enn den liberale mainstream.

Mest av alt er det viktig å styrke forståelsen av at tro er noe privat og potensielt vakkert. Verdien av den måles ikke i størrelsen på bankkontoen din.

Publisert: