Rettssalsdrama

Uberegnelige Donald Trump kan påvirke amerikansk rett i uoverskuelig fremtid. Det lover dårlig for det liberale Amerika.

FÅR UTNEVNE DOMMER: Hvis presidentene kunne plassert sin egen kloning i høyesterett, ville de gjort det. Det er heldigvis ikke mulig når det gjelder Trump. Men hvem vil han velge? Evan Vucci, TT / NTB Scanpix

Det er allerede ett ledig sete i amerikansk høyesterett. Dommer nummer ni har vært i spill siden ultrakonservative Antonin Scalia døde i februar.

Nå går vippeposisjonen til en konservativ dommer.

Og ikke bare det: Med flertall i Senatet står Donald Trump fritt til å nominere hvem han vil.

Liberale mennesker har all grunn til bekymring.

Følg USA-valget direkte på BT

Som øverste forvalter av grunnloven, har The Supreme Court of The United States enorm betydning for den politiske terrorbalansen. Også «on the bench» står republikanere mot demokrater.

Dommerne fordeler seg nokså tydelig langs en liberal-konservativ skillelinje, avhengig av om de er håndplukket av en demokratisk eller republikansk president.

I dag er det fire fra hver fløy. Dommeren Trump utnevner vil dermed sikre de konservative et 5-4-flertall i politisk kontroversielle saker.

Han – ja, det blir garantert en han – vil dermed påvirke amerikansk politikk lenge etter at Trump er ute av Det hvite hus.

Rettssalsdramaet som er i emning kan fort bli en føljetong.

Dommerne sitter på livstid, og alder er den eneste sikre indikasjonen på når de vil avtre.

Demokratenes dommere begynner mildt sagt å dra på årene. Ruth Bader Ginsburg er 83, og har allerede vært gjennom en runde med kreft. Stephen Breyer er 78.

Anthony Kennedy er den eldste blant de konservative, med sine 80 år.
Katolikken Kennedy ble utnevnt av Ronald Reagan, men har med tiden utviklet seg til en mer moderat internasjonalist, som blant annet har støttet homofiles rettigheter.

I verste fall kan Trump altså komme til å utnevne tre-fire dommere på sin vakt. Det mest sannsynlige scenarioet er at demokrater og moderate blir byttet ut med erkekonservative. Det er dramatisk for maktbalansen.

Formelt er det presidenten som utnevner dommere, men i tillegg kreves støtte fra Senatet.

Når flertallet i Senatet og president kommer fra forskjellige parti, sikrer det politiske spillet moderate kandidater. Det skjedde for eksempel da Barack Obama forsøkte å få inn Merrick Garland – for øvrig uten å lykkes med det.

Tilfellet Trump har Senatet på sin side, og kan dermed herje som han vil.

Dommerne sier ofte en del om presidenten som utnevnte dem.
Harry Truman valgte tidligere pokerkompiser. John F. Kennedy gikk for den glamorøse fotballstjernen Byron White. Obamas valg av Sonia Sotomayor, Elena Kagan og Garland, avslører en tro på likestilling, intelligens og kvalifikasjoner.

Som domstolforsker og professor Lee Epstein sa i et intervju med BT i vår: Hvis presidentene kunne klonet seg selv og plassert seg i høyesterett, ville de gjort det. Alle vil ha en kandidat av sitt eget kaliber.

Det er heldigvis ikke mulig når det gjelder Trump. Men hvem vil han velge?

Les også: Intervju med Lee Epstein

Som vanlig er svaret hvem vet? Det beste som kan sies om den mannen, er at han er fullstendig uforutsigbar.

I mai laget Trump en liste over 11 dommere han ville vurdere. I september høynet han med ti nye navn. Alle er tungt konservative skikkelser.

Listen omfatter blant andre Utah-senator Mike Lee, og flere navn fra Bush-administrasjonen, som Brett Kavanaugh og Paul Clement.

Et annet navn er dommer William Pryor Jr. Han har kalt Roe v. Wade – dommen som sikret amerikanske kvinner rett til abort i 1973 – den største styggedommen i rettshistorien.

Hvis Trump får fylle domstolen med ytterliggående meningsfeller, vil det få store konsekvenser.

Et tungt konservativt flertall kan sette viktige liberale fanesaker som homofiles rettigheter, abort, positiv kvotering og religionsfrihet i spill. Høyesterettsdommere skiftes ikke ut ofte, og ukloke prejudikater tar årevis å reparere.

Det eneste Amerikas liberale kan gjøre, er å håpe at dommerne deres holder seg friske – i minst fire år til.