Sannsynligheten for voldtekt

Frifunnet for voldtekt, dømt til erstatning, fortsatt sentral på fotballaget. Saken om Molde-spilleren aktualiserer en rekke problemer.

DIFFUSE GRENSER: Grensene mellom voldtekt og frivillig sex er ofte diffus, skriver Eirin Eikefjord. Marvin Halleraker

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Fotballspilleren på Molde ble frikjent for såkalt festvoldtekt i Romsdal tingrett denne uken. Samtidig ble han dømt til å betale 150.000 kroner i erstatning, for en handling han liksom ikke har begått.

Retten sier han er uskyldig. Samtidig er han ikke fullstendig renvasket. Det er en løsning verken mannen eller kvinnen eller fotballklubben kan være særlig tilfreds med.

Saken startet natt til søndag 14. mai 2017. Fotballspilleren og kvinnen var på samme utested. De hadde aldri møtt hverandre før, og snakket ikke sammen. Kvinnen hang over bordet med hodet i hendene. Ifølge analysene hadde hun et sted mellom 1,6 og 2,2 i promille. Hun var utvilsomt veldig full.

Ingen husker helt hvordan, men kvinnen havnet på nachspiel hos fotballspilleren, sammen med 10–15 andre. Hun tror hun fikk en drink. Mesteparten av kvelden sov hun tilsynelatende i en stol.

På et tidspunkt tok fotballspilleren hånden hennes rundt nakken sin og geleidet henne inn på et soverom. Det husker ikke kvinnen, men hun husker at hun våknet i en seng med fotballspilleren over seg. Uten truse, men med ytterjakke på, vesken over skulderen og smerter i underlivet.

Les også

Overgrepstiltalt 51-åring om datterens forklaring: – Alt hun har sagt er løgn

Et lydopptak dokumenterer at hun konfronterer fotballspilleren og klandrer ham for voldtekt. Han nekter. Biologiske spor viser at samleie utvilsomt fant sted.

Var det voldtekt eller sex? Spørsmålet er om det skjedde mens kvinnen sov og ikke var i stand til å protestere, eller om hun deltok aktivt, slik fotballspilleren har forklart.

I retten delte dommerpanelet seg i to.

Flertallet – to lekdommere, altså representantene for folket – vil ikke se bort fra at han kan ha trodd at hun var med på det. På grunn av rusen kan hun ha glemt at hun hadde frivillig sex, mener de.

Mindretallet, fagdommeren, mener det er helt usannsynlig at kvinnen kunne være så ruset og samtidig så aktiv som fotballspilleren beskriver. Dommeren er ikke i tvil om at kvinnen sov og var ute av stand til å motsette seg samleiet, og at det var noe fotballspilleren forsto.

Det fiffige er at alle tre mener sannsynligheten for voldtekt er så stor at fotballspilleren må dømmes til å betale erstatning.

Juss er som regel logikk satt i system, men noen ganger er det bare en snever gjeng fagnerder som begriper hva som skjer.

I norsk rett kan man frifinnes for straff og dømmes til erstatning for nøyaktig samme forhold. Det skjedde for eksempel med mennene som ble frikjent for voldtekt i Hemsedal, og fetteren som ble frikjent for drapet på Birgitte Tengs.

Forklaringen er at kravet til bevis er forskjellig. Straff krever tilnærmet hundre prosent sikkerhet. I erstatningssaker holder det med sannsynlighetsovervekt. Ved særlig alvorlige forhold, som voldtekt, kreves klar sannsynlighetsovervekt.

Les også

– Vi tror deg, Andrea

Les også

Eirin Eikefjord: Pølser, politikk og voldtektsdommer

Uansett: To bevisbedømmelser med ulikt resultat, i samme sak, er og blir snodig. Det forkludrer liksom frifinnelsen. Selv blant de lærde er ikke dette uproblematisk.

Spørsmålet splittet dommerne da Birgitte Tengs-saken kom til Høyesterett. Da det ble drøftet av straffelovskommisjonen, avgjorde hensynet til å styrke fornærmedes stilling: Krav på erstatning skal ikke automatisk gå tapt fordi tiltalte ikke kan dømmes til straff.

Formelt sett skal ikke erstatningen rokke ved frifinnelsen, understreker Høyesterett. Men i praksis skurrer det litt for både fotballklubber og folk flest å forholde seg til to ulike former for skyld i samme sak.

Les også

Hans Fredrik Marthinussen: De vanskelige voldtektene

En annen skygge som hviler over sovevoldtektene som kommer til retten, er spørsmålet om minstestraff.

Minstestraffen på tre år for voldtekt ble innført da Stortinget skulle skjerpe straffer og føre en knallhard linje mot voldsforbrytere i 2010.

Dette «tough on crime»-tiltaket var velment og signaltungt, men konsekvensene er uheldige.

Skillet mellom skyldig og ikke skyldig er enorm og brutal: tre-fire års fengsel, eller ingenting.

Enkelte mener det høye straffenivået fører til at folk vegrer seg for å anmelde, og at meddommere vegrer seg for å domfelle. Slike psykologiske effekter lar seg ikke dokumentere, og forblir spekulasjon.

Det som er sikkert, er at minstestraffen frarøver dommerne muligheten til å vise fleksibilitet gjennom straffutmålingen.

Voldtekt er nesten-drap, sa daværende justisminister Knut Storberget (Ap). Men voldtekt er ikke bare brutale overfall, det er også uoversiktlige nachspiel-situasjoner.

Grensene mellom voldtekt og frivillig sex er ofte diffus. Hvis man blir dømt, er det minst tre års fengsel, uansett. I mange saker er det urimelig strengt, og i alle saker er det en mistillitserklæring mot dommerne å frata dem muligheten til å nyansere.

Les også

Den stakkars voldtektsmannen

«Mange hadde nok ventet at dommen i tingretten ville bidra til å avklare spillerens fremtid i klubben. Nå er Molde Fotballklubb i en skikkelig limbo», skriver VGs sportskommentator Leiv Welhaven.

Kan de se bort fra at han faktisk ble frifunnet? Kan de se bort fra at han faktisk må betale erstatning? spør han.

Slik saken står, er den en hodepine for klubben. Sånn sett er det beleilig at saken er anket, så slipper de å ta stilling helt ennå.