Riggsalg med politikk i alle ledd

Forsvarsdepartementet og tidligere statssekretær Gunnar Heløe (H) kunne ikke se at det norske bidraget til USAs rakettforsvar var noe kontroversielt.

  • Trine Eilertsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Derfor holdt de praten og brevene om saken på et relativt lavt nivå i departementet, og informerte verken statsministeren eller Stortinget.

Spørsmålet er hvordan vurderingen av saken kunne ende der.

Heløe og Moss Maritime ser åpenbart saken som nærmest et privat anliggende. Ikke mer privat enn at departementet ble bedt om sende av gårde noen godord for å sikre at Moss Maritime fikk kontrakten med amerikanerne riktignok, men dog. Kanskje var det fordi pengene i investeringsselskapet som eide riggen var 100 prosent private. Det har tydeligvis forledet noen til å tro at det ikke finnes politikk i dette. Det har også overbevist dem om at dette ikke er et tema noen av aktørene behøver å snakke om. Begge deler er feil.

Det vrimler av norske bedrifter som inngår avtaler med utenlandske myndigheter og selskaper. Og det vrimler av selskaper som får litt drahjelp av norske myndigheter når de reiser ut i verden, på jakt etter kunder. Det er daglig drift, og helt normalt. Men det er forskjell på kundene, og det er ikke minst forskjell på varene som selges. Satt på spissen: det er mindre kontroversielt å hjelpe norske investorer med å eksportere Sørlandschips til utenlandske matvarekjeder, enn det er å hjelpe dem til å bidra til det amerikanske rakettforsvaret. Det første er upolitisk, det andre er definitivt politisk.

De private aktørene må gjerne mene at en slik avtale ikke har noe i offentligheten å gjøre, som administrerende direktør i Moss Maritime, Per Herbert Kristensen, gir uttrykk for. Men da kan de ikke på samme tid ta for gitt at et av instrumentene for norske politikere, Forsvarsdepartementet, uten videre skal hjelpe dem med forretningene. Idet departementet blir involvert, er saken politisk. Det er heller ikke hvilket som helst departement, eller hvilken som helst avtale, dette. Begge deler går inn i kjernen av norsk utenrikspolitikk. Det handler om forholdet vårt til USA, og Norges rolle som alliert. Det handler også om troverdigheten til norske politikere når de uttaler seg om rakettforsvarstanken til Bush-administrasjonen.

Så kan Heløe og departementet gjemme seg bak at Bondevik-regjeringen ikke hadde sagt noe til eller fra om Norges rolle i slike avtaler. Men den gangen levde fremdeles avtalen som forbød utvikling av rakettforsvar, ABM-avtalen. Bondevik-regjeringen trengte ikke å formulere noen spesifikk politikk for det. Skulle Norge, eller norske aktører, på noen måte bidra til det motsatte, innebar det et skifte i politikk. Men dette skiftet ble altså aldri noen politisk sak.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Visste ikke om norsk leveranse til rakettforsvar

BT anbefaler

Her har eierne store planer: – Det skal bli det motsatte av Myrkdalen

Tiden er snart over for ungdomsherberget på Mjølfjell. Nå jobber eierne med investeringer på flere titalls millioner som…

LES SAKEN