Jakten på den perfekte statsråd

Dagens kulturminister bør skiftes ut. Problemet er at tyngre kandidater ikke vokser på trær.

GOD KANDIDAT: Høyres Torbjørn Røe Isaksen er drømmekandidat som kulturminister for mange på borgerlig side. Rolf Øhman

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Mye er sagt om Høyres kulturminister Linda Hofstad Helleland, og det meste trenger ikke gjentas her. Men oppsummert rett før valget, kan vi si at hennes 20 måneder som statsråd har vært ruglete. Da er vi litt snill.

Støyen rundt Helleland har i alle fall utløst en jakt på potensielle kandidater til den viktige symbolposten, en jakt som har en eim av desperasjon over seg. Men det er ingen grunn til å gi opp. Kulturministerposten er for viktig til det.

Grunnen til tristessen er at Norge er dårlig oppsatt med dedikerte, profilerte og kunnskapsrike kulturpolitikere, spesielt med vekt på siste kriterium.

Riktig nok har Helleland innført en omstridt gaveforsterkningsordning, en pinglete insentivordning for film og kommet med penger til Sentralbadet.

Jeg tror folk forventer mer enn gunstige finansieringsordninger. De forventer nasjonale ambisjoner, et løftende prosjekt, en fortelling om at Norge forsøker å være en kulturnasjon, tross alt.

GOD KANDIDAT: Arbeiderpartiets Jette Christensen har snakket påfallende mye om kulturpolitikk den siste tiden, og kan kanskje tenke seg jobben som statsråd for feltet. Håvard Bjelland

Les også

KULTUR-BERGEN: Slaktar regjeringa sin kulturpolitikk.

En slik politiker har ikke Linda Hofstad Helleland vært. Hun har vært lojal mot regjeringens kulturpolitiske prosjekt, der mantraet har vært det å «skape næring av kultur».

Det har fått henne til å fremstå som i overkant markedsliberal for kulturfeltets smak.

Problemet er at ord betyr noe. Helleland har ikke forstått dette. Senest i sommer satt hun sammen med Sps Ola Borten Moe og erklærte at «norske verdier er under angrep», og forsøkte dermed å elge seg inn i diskomfortsonen rundt Sylvi Listhaug (Frp).

Hellelands ettermæle vil handle mer om hennes innsats som forsøkspopulist, enn det gode arbeidet hun har gjort for å bekjempe innavlet i norsk idrett.

Spekulasjonene om etterfølgeren hennes er i gang, på begge sider av det politiske sentrum. Mange navn svever i luften, og de følgende er bare noen av dem.

For mange borgerlige er drømmekandidaten Torbjørn Røe Isaksen, for tiden kunnskapsminister. Hvorfor han skulle stige ned fra denne opphøyde posisjonen, er en kritisk innvending. Men Isaksen har sagt fra seg stortingsplass de neste fire årene, og kan kanskje tenke seg en mildere hverdag.

Isaksen er for øvrig Høyres foreløpig siste sanne konservative tenker, belest og godt musikalsk orientert. Han har tyngden til å løfte prestisjen til kulturminister-embetet betydelige hakk.

Les også

TID FOR OPPSUMMERING: Dette vil partiene gjøre for kulturlivet i Hordaland.

Andre nevner Svein Harberg, som er leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Han er tidligere ordfører i Grimstad og leder av Aust-Agder Høyre. Harberg en dreven forhandler, og kjenner Høyres kulturpolitikk til bunns.

Et mer spennende navn som kommer opp, er Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø. Hun har tidligere vært leder for kommunalstyret for byutvikling. Sentralt i Høyre anses hun for å være en stigende stjerne, som kan passe i flere statsrådsposter. Kultur kan være en personlig favoritt.

Hvis mirakler skjer, og Venstre havner i regjeringsposisjon sammen med Høyre, er det mange som heier på Venstres Sveinung Rotevatn.

At nordfjordingen spiller fløyte og har korpsmusikk som favoritt, hjelper til en viss grad. Men først og fremst er han en klarttenkende liberaler og dyktig debattant, som kan bringe nye ideer til bords i Kulturdepartementet.

Høyre kan også gå utenfor egne partikretser og rekruttere fra kulturfeltet, slik Arbeiderpartiet har gjort flere ganger.

Da kan Kulturrådets leder Tone Hansen være en god kandidat. Hansen er en av landets viktigste kulturbyråkrater, kanskje mektigere enn dagens kulturminister. Hun er kunstner, kurator og skribent, og museumsdirektør ved Henie-Onstad kunstsenter, og har omfattende nettverk i norsk kulturliv.

På venstresiden er det et par-tre navn som utmerker seg. Først i køen er Arbeiderpartiets Arild Grande, som sitter i Stortingets kulturkomité.

Han er anerkjent som en politisk veps, ikke minst fra mediepolitikken, og striden rundt TV 2s konsesjon. En ilter opposisjonspolitiker, som kan det politiske håndverket.

Les også

BERGENS KULTURFELT: – Regjeringens politikk er tom for drømmer.

Arbeiderpartiets annenkandidat i Hordaland har også markert seg som kulturpolitiker den siste tiden. Jette Christensen har den siste perioden sittet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, men har genuin interesse for kultur- og musikkfeltet.

De siste ukene har hun brukt til å fronte Aps nye kulturløft. Christensen skal være en av partileder Jonas Gahr Støres favoritter, og kan få en plass ved regjeringsbordet.

Om Ap skal gjenta tradisjonen med å hente kapasiteter fra kulturfeltet, kan Maria Utsi være aktuell. Hun er norsk-samisk teaterviter og direktør for Festspillene i Nord-Norge.

Dersom det blir regjeringssamarbeid på venstrekanten, bør SVs avgåtte nestleder Bård Vegar Solhjell være et alternativ. Han har både tyngde, erfaring og nok kulturell kapital til å ta på seg jobben.

Ved hvert regjeringsskifte er luften stinn av navnespekulasjoner som dette. Det har først og fremst underholdningsverdi. Men det er også en fin øvelse for å vise at det finnes bra folk der ute, som kan ta på seg nasjonens tyngste verv – selv i Kulturdepartementet.

Så kulturpolitikk er ikke et helt dødt felt. Selv om det av og til kan virke slik.